Fritz C. Holte

fritzholte.com

En fjerde vei

Anmeldelser

Artikler

Fritz C. Holte 03 08 2008

Kommentarer til den nordiske modellen

Flere fra ikke-nordiske land har sagt dette til meg: "I de nordiske landene er forholdene bedre enn i mitt land. Arbeidsløsheten er lavere, inntektene er mer jevnt fordelt, og arbeidslivet er mindre brutalt. Dette viser at deres økonomiske system, som kalles den nordiske modellen, er noe mitt land kan ha nytte av. Det viser også at vi kan få tilfredsstillende forhold i mitt land uten å måtte akseptere ditt drastiske forslag om å forby kapitaloverføringer mellom industrilandene."

For å forklare hvorfor jeg er uenig i denne oppfatningen skal jeg gjengi manuset til et innlegg jeg hold på konferansen "Norsk Folkeriksdag 2008". Men først noen få merknader.

Hvis du er kjent med mine drøftinger av det nåværende økonomiske systemet vet du at jeg peker på at det er to viktige konkurranser i det systemet. I mitt innlegg i konferansen i 2008 forenklet jeg ved å se bort fra den ene av dem, konkurransen om å være attraktiv for investeringer i næringslivet.

Med det sivile samfunnet mener jeg blant annet ikke-kommersielle private organisasjoner.

Den nordiske modellen

Målene

Velferdsstat

Forholdsvis jevn inntektsfordeling

Lav arbeidsløshet

Økonomisk vekst

Disse bidrar i forsøkene på å nå målene

Staten

Fagbevegelsen

Det sivile samfunnet

Et tiltak som brukes i forsøkene på å nå et eller flere av målene

Markeder

Organiseringen av forsøkene på å nå målene

Staten sørger for oppretting og drift av velferdsstaten

Lønningene fastsetes etter forhandlinger mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Fra 1970-årene er staten trukket sterkere inn i fastsettingen av dem.

Forskjellene mellom markedsliberalisme og den nordiske modellen

Målet om økonomisk vekst: Svært viktig i markedsliberalismen. Mye mindre viktig i den nordiske modellen.

Virkemidlet "markeder": Svært viktig i markedsliberalismen. Mye mindre viktig i den nordiske modellen.

Industrilandenes konkurranse om å ha god konkurranseevne

Industrilandene konkurrerer om å ha god konkurranseevne. Et land som blir en taper i denne konkurransen mistes arbeidsplasser til utlandet. Derfor legger det enkelte lands myndigheter stor vekt på å unngå å bli en taper i konkurransen om konkurranseevnen. At de legger sterk vekt på å unngå dette reduserer deres muligheter for å arbeide for andre mål. Det er en viktig årsak til mange av de alvorlige problemene som fins i industrilandene i dag.

Forvitringen av den nordiske modellen

Arbeidsløsheten er mye høyere enn den var i 1950- og 1960-årene.

Økende inntektsforskjeller.

Noen virkemidler i velferdspolitikken er blitt svekket mens andre er blitt styrket.

En tilstekkelig årsak til forvitringen av den nordiske modellen

Nordens handel med andre land øker stadig. Derfor blir konkurranseevnen stadig viktigere for Norden. Dette reduserer Nordens muligheter til å ta hensyn til andre mål enn målet om god konkurranseevne.

En medisin mot "forvitringen av den nordiske modellen" som blant annet Nordisk Råd går inn for

Sette i verk tiltak for å forbedre Nordens konkurranseevne overfor andre industriland

En innvending mot denne medisinen

Sett at ved å bruke denne medisinen lykkes det Norden å forbedre sin konkurranseevne overfor Tyskland. I så fall blir Tysklands konkurranseevne overfor Norden dårligere. Tyskland vil antakelig svare på dette ved sette i verk tiltak som trekker i retning av at Tysklands konkurranseevne blir bedre både overfor Norden og overfor andre industriland

Dette eksemplet viser at den medisinen jeg drøfter nå, vil skjerpe kampen mellom industrilandene om konkurranseevnen. Det er uheldig blant annet fordi det er denne kampen som fører til at de nordiske landene kan legge lite vekt på å nå målene i den nordiske modellen. Hvis kampen skjerpes, kan de legge enda mindre vekt på dette. Det vil føre til at forvitringen av den nordiske modellen skjer raskere.

Min oppfordring til deltakerne på Nordisk Folkeriksdag 2008

Gå ikke inn for å bruke den medisinen jeg har drøftet. Gå inn for at forvitringen må stanses på andre måter.

www.fritzholte.com |   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.