" - - globalisering og regional integrasjon underminerer grunnlaget for arbeidslivsregimer av norsk og nord-europeisk støpning, og fratar politikerne muligheten for å sørge for full sysselsetting og jevn inntektsfordeling." (Min kursivering FCH.)

"I denne rapporten vil jeg argumentere for at dette fatalistiske synet - som i sin konsekvens enten peker mot nasjonal isolasjonisme eller politikkens endelige abdikasjon overfor markedets imperativer - bygger på forenklede og misvisende analyser - - -

Utgangspunktet for denne rapporten er følgelig at globalisering og regionalisering ikke gjør nasjonalstatlige institusjoner og politikk mindre viktige, men derimot mer avgjørende for evnen til å utvikle sosiale løsninger som kan balansere hensynet til effektiv verdiskaping og rettferdig fordeling på en konkurransedyktig måte. Den økte internasjonale avhengigheten betyr imidlertid at nasjonalstaten er et utilstrekkelig politisk redskap til å utvikle mer sosiale rammer for produksjon og fordeling - både nasjonalt og internasjonalt. Snarere enn å kaste bort tiden på ørkesløs strid for eller mot nasjonalstaten, europeisering eller globalisering, er en av fagbevegelsens utfordringer på terskelen til et nytt århundre å bidra til en mer nyansert, konkret og forpliktende debatt om hvordan aktørene i norsk arbeidsliv kan medvirke til utformning av mer solidariske strategier for økonomisk og sosial utvikling som knytter sammen faglige og politise tiltak på nasjonalt, regionalt og om mulig globalt nivå."

Noen mener at globaliseringen og regionaliseringen skaper en systemtvang som gjør det umulig å nå viktige politiske mål. Dette er ikke riktig.

Verken politikerne eller resten av befolkningen kan under det nåværende økonomiske systemet bestemme at det skal være full sysselsetting og jevn inntektsfordeling. Systemet gjør at de ikke kan sørge for at disse målene blir nådd.