Svar på Børmers brev av 15.august 2002 [H 102]

Først vil jeg takke deg fordi du tok deg tid til å svare på mitt brev av 24. juni.

Virkningene av skatter på tilbudet av arbeid

Victor Norman sa i Stortinget at en ekstra krone i offentlige utgifter koster samfunnet langt mer enn en krone. I et innlegg 16/2 i Dagsavisen forsvarte du Normans påstand. Et hovedpunkt i ditt forsvar var en påstand om at skatt fører til lavere tilbud av arbeid. Her er noe av det du skrev:

"Det effektivitetstapet som oppstår (som følge av skattlegging) kan illustreres med et enkelt eksempel. Dersom person A er villig til å utføre en arbeidsoppgave for person B for 1000 kroner og B synes arbeidet er verdt 1500 kroner er det åpenbart fornuftig at tjenesten blir utført. Dersom A har en marginalskatt på 50 pst., mottar hun imidlertid bare 750 kroner av de 1500 kroner B er villig til å betale. Dermed blir ikke arbeidet utført fordi betalingen etter skatt er lavere enn det A måtte ha for å gjøre jobben. I dette tilfellet fører dermed skattekilen til at det oppstår et effektivitetstap på 500 kroner fordi arbeidsoppgaven ikke blir utført.." (Innskuddet i første linje i dette sitatet er mitt. - FCH)

"Arbeidstilbudet trenger ikke synke når skatten økes. Men arbeidstilbudet blir lavere ved bruk av vridende beskatning enn ved bruk av skatter som virker nøytralt."

I noe av dette sitatet sammenlignes virkningene av to typer av skatter. Den sammenligningen kan være av interesse. Men jeg er her mer opptatt av at du skrev dette:

"Arbeidstilbudet trenger ikke synke når skatten økes".

Denne oppfatningen av sammenhengen mellom skatter og tilbud av arbeid, er en annen enn den du ga uttrykk for i innlegget i Dagsavisen.

Hva koster offentlige utgifter samfunnet?

"Jeg er til slutt enig i at det er en betydelig usikkerhet knyttet til å fastsette anslag for marginalkostnadene ved skattefinansiering. En beslutningstaker i offentlig sektor kan imidlertid ikke løse problemet ved å se bort fra det, og dermed implisitt benytte et urealistisk anslag på 1. Etter min mening har Victor Norman god dekning for å hevde at det er bred enighet om at en krone brukt i offentlig sektor koster mellom 1.20 og 1.60."

Bare hvis en bestemt forutsetning er oppfylt, er jeg enig i at en beslutningstaker ikke bør se bort fra "problemet" selv om hun ikke er sikker på hvor store kostnadene er. Forutsetningen er at beslutningstakeren enten har god grunn til å mene at kostnaden ved bruk av en krone i offentlige utgifter er større enn en krone, eller god grunn til å mene at den er mindre enn en krone.

Etter min oppfatning gir de modellberegningene som er foretatt, for dårlig grunnlag for å mene noe om hvorvidt kostnadene ved å bruke en krone i offentlige utgifter er større eller mindre enn en krone. Jeg vil i den forbindelse vise til mitt brev til deg av 24. juni om tallfestningen av de relasjonene som er blitt brukt i beregningene. (Brevet av 24. juni er gjengitt som fil H 100 på min nettside.)

Jeg mener at arbeidstilbudet ikke trenger synke når skatten økes. Ifølge ditt svar av 15. august mener du det samme. Det betyr at vi begge er uenige i en viktig del av den eneste begrunnelsen jeg kjenner for følgende påstand: Det koster samfunnet mer enn én krone å øke de offentlige utgiftene med en krone.