Kan problemene løses ved internasjonal styring?av Fritz C. Holte [H 109]

Når det i de første delene av denne boka skrives om Problemene, siktes til forhold i Norge. Når det i dette kapitlet skrives om Problemene, siktes det derimot til at vi har tilsvarende forhold i Industrisamfunnet, dvs. at vi har høy arbeidsløshet, skjev fordeling av inntekter og velferd, et brutalt arbeidsliv for mange, avvikling av velferdstiltak, og økende politisk apati.

I det følgende skal vi anta at for at vi skal kunne anse styringen i Industrisamfunnet for å være tilfredsstillende, må bl.a. dette kravet være oppfylt:

Nasjonale og eller nasjonale myndigheter må kunne sørge for at vi i alle fall langt på vei kan kvitte oss med Problemene.

En oppfatning og to spørsmål

Jeg er enig i at den økonomiske utviklingen bør styres. Markedene er imidlertid blitt internasjonale og kommer sikkert også til å være det i framtiden. Derfor bør vi løse "de problemene som er skapt av at markedene er internasjonale mens politikken er nasjonal" ved å la internasjonale organer styre. Det kan gjøres ved å overføre styringsmyndighet fra nasjonale til internasjonale organer.

Hvor mye styringsmyndighet vil det være mulig å få overført fra nasjonale regjeringer til internasjonale organer? Sett at all styringsmyndighet som nasjonale regjeringer har i dag, overføres til et internasjonalt organ. Dette organet kan vi kalle "en regjering for Industrisamfunnet". Vil en slik regjering kunne styre utviklingen i Industrisamfunnet på en akseptabel måte?

Jeg kjenner ikke til noen tilhengere av internasjonal styring som har svart på de siste av disse spørsmålene. Derfor skal jeg prøve å svare på det her.

Kan en regjering for industrisamfunnet styre på en tilfredsstillende måte?

Industrisamfunnet er meget heterogent

Industrisamfunnet er meget komplisert

At et samfunn er heterogent betyr her at det er store forskjeller mellom forholdene i ulike deler at det. At det er komplisert betyr her at for mange av de økonomiske beslutningene som treffes i samfunnet, gjelder dette: Hver beslutning påvirkes av en rekke andre beslutninger, og påvirkningene skjer ofte gjennom lange årsakskjeder.

Et samfunn som er meget heterogent og meget komplisert er antakelig umulig for sentrale myndigheter å styre på en tilfredsstillende måte.

Det er også viktig at hvis Industrisamfunnet skal styres av en regjering for hele dette samfunnet, skjer dette:

Det blir stor avstand mellom de styrende og de aller fleste av dem som blir styrt. Med avstand menes her både geografisk avstand, sosiale forskjeller og forskjeller i kultur.

Avstanden vil føre til at en stor del av befolkningen vil betrakte folkene i det sentrale styringsapparatet som fremmede. Det er vel kjent at mange som bor i Nord-Norge har liten tro på at folk som bor i Oslo er de rette til å fatte beslutninger som angår Nord-Norge. Dette problemet vil bli mye større hvis Industrisamfunnet skal styres av en regjering.

Sett at det, slik vi forutsetter nå, skal være én regjering for hele Industrisamfunnet. Den skepsisen store deler av befolkningen i dette samfunnet vil føle overfor en regjering de ikke betrakter som "sin regjering", vil svekke regjeringenes styringsmuligheter. I tillegg kommer at det vil bli umulig å få et reelt demokrati i et slikt samfunn.

En "regjering for hele industrisamfunnet" kan ikke styre dette samfunnet på en tilfredsstillende måte.

Hvor mye styringsmyndighet vil det være mulig å få overført fra nasjonale regjeringer til et internasjonalt organ?

Jeg er ikke i tvil om følgende: Vi kan se bort fra at det i løpet av overskuelig framtid kan være mulig å få overført til "en internasjonal regjering" adgang til å treffe alle de beslutningene som må treffes av nasjonale regjeringer.

Hvis vi satser på å få styring ved å gjøre styringen mer internasjonal enn i dag, vil antakelig dette måtte bli resultatet:

Noen av de beslutningene som nå treffes av nasjonale regjeringer, vil i framtiden bli truffet av en internasjonal regjering eller på konferanser der mange land deltar.

Resten av de beslutningene som nå treffes av nasjonale regjeringer, vil også i framtiden bli truffet av nasjonale regjeringer.

Hvis vi får et slikt system, kan vi ikke vente svært mye av innslagene av internasjonal styring. Industrisamfunnet er nemlig som alt nevnt meget heterogent og komplisert, og det vil, som også allerede nevnt, være meget stor avstand fra internasjonale styringsorganer til de aller fleste samfunnsmedlemmer.

For den andre gruppen av beslutninger (beslutninger som fortsatt skal treffes av nasjonale regjeringer) gjelder at beslutningene vil bli truffet hovedsakelig ut fra hva som er fordelaktig for ens eget land. Dette vil ikke være noe godt bidrag til styring av Industrisamfunnet.

Flere av dem som har lest manuskriptet til dette kapitlet, har spurt meg:

Tror du at EU er for stort, heterogent og komplisert til å kunne være styrbart hvis det fortsatt skal være frihandel og fri flyt av kapital der?

Jeg har svart:

Når du først spør, vil jeg si at jeg tror det. Men som jeg skriver i innledningen, forenkler jeg i denne boka bl.a. ved å la være å ta opp mange spørsmål som det kan være vel verdt å drøfte. En av forenklingene er at jeg ikke skriver stort om EU.

Konklusjoner og kommentarer

I forrige kapittel konkluderte jeg med at det er en sjanse for at vi kan få en betydelig økning i nasjonale myndigheters styringsevne og at vi i så fall kan klare å styre den økonomiske utviklingen.

På grunnlag av det som er pekt på foran i dette kapitlet, konkluderer jeg slik:

Sett at vi prøver å skaffe oss styring over utviklingen i Industrisamfunnet utelukkende eller først og fremst gjennom internasjonalisering av beslutninger. I så fall vil vi ikke lykkes.

En stor og økende misnøye med det nåværende økonomiske systemet i Industrisamfunnet er et viktig potensial for en endring av systemet. Misnøyen er først og fremst rettet mot internasjonale organer som arbeider for frihandel og fri flyt av kapital, og mot multinasjonale foretak, dvs. mot foretak som baserer sin virksomhet på de mulighetene frihandel og fri flyt av kapital gir dem. Misnøyen kan derfor skape oppslutning om endringsforslag som tar sikte på å redusere frihandelen og/eller den frie flyten av kapital. Det virker helt usannsynlig at vi skal få et folkeopprør som krever omfattende overføring av styringsmyndighet fra nasjonale til internasjonale organer.

Behov for internasjonale avtaler på en del områder.

Det som er pekt på foran, forhindrer ikke at det på noen områder er sterkt ønskelig med internasjonale avtaler. Ikke minst er det behov for avtaler om håndtering av miljøproblemer som angår mer enn ett land.

En viktig konklusjon.

Styring av den økonomiske utviklingen er nødvendig, Foran er det pekt på at verken det nåværende systemet eller internasjonalisering av politikken kan føre til styring. Derfor har vi bare en ting å gjøre:

Vi må satse på å få styring over den økonomiske utviklingen ved å gjøre markedene mer nasjonale. Dette er vår eneste sjanse til å unngå en framtid de fleste av oss ikke vil ha.