Meny:
Startsiden
   
H 110  

Thomas Hylland Eriksens begrunnelse for EU-Medlemskap

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 13.04.2003

 

Denne artikkelen ble trykt i Klassekampen for 31/2-03 med tittelen "Schrøders medisin".

I Klassekampen for 17/3 gjør Tomas Hylland Eriksen rede for hvorfor han ønsker at Norge skal bli med i EU. Han skiver bl.a. dette:

"Det er særlig to sider ved EU som taler til undertegnedes politiske identitet. For det første er EU en ny type politisk fellesskap, mer forpliktende enn FN, mindre kravstor enn en nasjonalstat - mer pluralisme og desentralisering som nødvendige forutsetninger. PÅ den måten representerer det i det minste moe annet enn USA. For det andre representerer EU en høyere form for sivilisasjon enn nasjonalstaten ettersom det innebærer en plikt til å gi seg når en blir nedstemt."

Det som overrasker meg i denne begrunnelsen er at Hylland Eriksen ønsker EU-medlemskap uten å spørre hva slags samfunn EU er og i all sannsynlighet fortsatt kommer til å være. Vil det f.eks. være mulig for et EU-land å ha jevn inntektsfordeling, godt oppsigelsesvern og gode velferdsordninger?

Litt senere i denne artikkelen kommer jeg tilbake til Hylland Eriksen. Men først skal jeg peke på noen forhold som er nok for meg til å si nei til norsk EU-medlemskap.

Hva skjer i Tyskland?

I en leder i Aftenposten for 17/3 drøftes en tale den tyske forbundskansleren Gerhard Schrøder holdt 15/3, der han pekte på hva han mener bør gjøres for å få lavere arbeidsløshet i Tyskland. Her er et utdrag av lederen.

"Tyskland har må den høyeste arbeidsløsheten på fem år med 4,7 millioner arbeidstakere uten jobb - nærmere 12 prosent. Her var Schrøder konkret: I framtiden skal arbeidsløshetstrygd bare betales de første 12 månedene uten jobb - 18 måneder for folk over 55 år - mot opptil 32 måneder hittil. Når de nye fristene er utløpt venter en beskjeden sosialtrygd. Det skal også bli vanskeligere å avvise jobber som "ikke passende".

Dessuten vil regjeringen gjøre oppsigelsesvernet mykere for å komme rundt dette paradokset. Jo lettere det er å si opp en arbeidstaker desto lettere er det også å gå til ansettelse av nye folk. Fleksibiliteten øker. Det samme skjer når det blir lettere for håndverkere å sette i gang egen virksomhet uten mesterbrev, og enklere å fravike brede tariffavtaler.

I tillegg kommer flere egenandeler og færre monopolordninger i helsesektoren, litt lavere trekk for syketrygd, en forsiktig justering av pensjonsordningene. "Enten moderniserer vi oss selv eller vi vil bli modernisert av markedets ubønnhørlige krefter" sa kansleren. Hams sosialdemokratiske gruppe i Forbundsdagen satt tause, for det store flertall av dem er fagorganiserte som har brukt sine liv til å utbygge de ordninger som nå blir barbert."

Hvorfor?

Situasjonen er absurd. Aldri har produktiviteten vært høyere i Tyskland enn nå. Det burde gi et økonomisk grunnlag for at det tyske samfunnet skulle kunne være bedre enn noensinne. Likevel foreslår Schrøder tiltak som fører til skjevere inntektsfordeling, dårligere oppsigelsesvern og avvikling av en rekke velferdstiltak Hvorfor?

I EU er det fri flyt av varer, tjenester og kapital Under slike forhold blir det meget viktig for Tyskland å ha en tilfredsstillende konkurranseevne overfor andre EU-land. Hvis den konkurranseevnen, - slik det er nå - er dårlig, vil nemlig Tyskland få en "urimelig stor" andel av den arbeidsløsheten en har i EU. Schrøder ser det derfor som nødvendig å prøve å forbedre Tyskland konkurranseevne overfor andre EU-land. Med de reglene som gjelder i, EU, kan han ikke bruke andre virkemidler enn dem han forslår.

Det som er sagt her om Tyskland, gjelder også for andre EU-land. Innen EU er det hvert enkelt lands ansvar å bekjempe innenlandsk arbeidsløshet. Mange EU-land har i visse perioder hatt så dårlig konkurranseevne at de har sett til nødt til å bruke den "medisinen" Schrøder vil bruke i Tyskland nå. Det er grunn til å regne med at dette også før eller senere vil gjelde Norge hvis Norge blir med i EU.

Spørsmål til Thomas Hylland Eriksen

1. Anser du en jevnere inntektsfordeling enn i dag, et godt oppsigelsesvern og bevaring av velferdsstaten for å være ønskelige og viktige mål .

2. Hvis du svarer ja på dette spørsmålet, er det ikke da rimelig å gjøre noe du ikke gjorde i din artikkel, nemlig å drøfte om medlemskap i EU vil gjøre det lettere eller vanskeligere for Norge å nå disse målene

3. Jeg mener at EU-medlemskap vil gjøre det vanskeligere. Jeg venter ikke at den meget knappe argumentasjonen foran vil overbevise deg om at jeg har rett. Dette skyldes bl.a. at jeg ikke har gjort rede for hvorfor jeg mener at vi utenfor EU kan innrette oss slik at vi ikke behøver å bruke Schrøders medisin. Men sett at du heller ikke føler deg sikker på at jeg tar feil. Synes du i så fall ikke at de spørsmålene jeg har reist er så viktige, at du vil finne det rimelig å se på hvordan jeg argumenterer når jeg har mer plass til disposisjon. Det kan du gjøre ved å lese litt i min bok En annen verden er mulig og lese om to studiesirkler som er presentert på min Internettside fritzholte.com.

4. Sett at du følger oppfordringen i spørsmål 3. Finner du i så fall noen avgjørende svakheter i min argumentasjon?

Debatten videre

Jeg tror det vil være fordelaktig om du i det svaret jeg venter å få fra deg i Klassekampen, begynner med å svare på disse fire spørsmålene. Jeg er klar over at et EU-medlemskap har andre virkninger enn dem jeg har pekt på foran, og jeg har ikke noe imot å drøfte disse virkningene med deg. Men jeg tror debatten mellom oss vil bli ryddigere hvis vi i første omgang holder oss til "de fire spørsmålene".

Merknad 29/4 2003

Jeg fikk i dag en E-post fra Thomas Hylland Eriksen der han skriver at han for tiden ikke har tid til delta i avisdebatter.

FCH

 


 Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.