Revidert nasjonalbudsjett 2003- et budsjett som sikrer og skaper arbeidsplasser?av Fritz C. Holte [H 119]

Høsten 2002 vedtok Stortinget et statsbudsjett for 2003. Siden den gang har Stortinget gjort en del endringer i budsjettet, til dels etter forslag fra Regjeringen.

I Stortingsmelding nr. 2 2002/2003 - Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreslår Regjeringen det den kaller en del omprioriteringer i statsbudsjettet.

Finansminister Per Kristian Foss sier om Regjeringens forslag til det revidert budsjettet at det er

(Uttalelsen er hentet fra s. 4 i "Pressehefte fra Finansdepartementet om Revidert budsjett 2003".) Både denne uttalelsen og en del andre uttalerer som er kommet fra representanter for regjeringspartiene - bl.a. i en drøfting av arbeidsløshet i debattprogrammet Standpunkt i NRK ! - gir i alle meg inntrykk av at Regjeringen ønsker å få folk til å tro følgende: Hvis Regjeringen får vedtatt sine forslag, vil arbeidsløsheten etter hvert bli betydelig lavere.

Hvordan prøver myndighetene å bekjempe arbeidsløshet? (Med myndighetene mener jeg Regjeringen og Stortinget.)

Per Kristian Foss, Kjell Magne Bondevik og flere andre framtredende politikere hevder at Regjeringens politikk fører til bedre konkurranseevne og derfor også til lavere arbeidsløshet. Jeg argumenterer for at disse påstandene i høy grad må bygge på synsing.

Det grunnleggende målet for myndighetene er å redusere arbeidsløsheten. Derfor er det virkningene på arbeidsløsheten vi må rette oppmerksomheten mot når vi skal vurdere om Regjeringenes politikk virker. Dette gjelder også derom Foss og Bondevik skulle ha rett i at Regjeringens politikk vil føre til bedre konkurranseevne.

Jeg forenkler drøftingene på to måter. Jeg lar være å skrive om en del temaer det kan være nærliggende å skriver om i en drøfting av Revidert nasjonalbudsjett 2003. Når jeg skriver om et tema nevner jeg ikke det som jeg i denne sammenheng synes er "detaljer".

Ramme nr. 1
I Stortingsmelding nr. 2 2002-2003 - Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreslår Regjeringen at "Bruken av oljepenger skal øke, sammenlignet med det statsbudsjettet for 2003 som ble vedtatt høsten 2002. De opplysningene som ble oppgitt i Finansdepartementets informasjonshefte om størrelsen på denne økningen, spriker noe. (Se s. 2-4 og s. 7-8.) Jeg har valgt å holde meg til tallene på Tabellen på s. 7-8 Valget er uten betydning for mine vurderinger av budsjettet.

KONKURRANSEEVNEN

Definisjon

I drøftingene brukes begrepet "konkurranseevne". Det kan defineres på en litt indirekte måte ved å si at en bedrifts konkurranseevne er dårlig hvis bedriften ikke kan klare seg økonomisk dersom den skal selge sine produkter til de prisene konkurrentene tar for sine produkter.

Oversikt over en del forhold som påvirker konkurranseevnen

jo lavere skatter og avgifter som må betales av konkurranseutsatte bedrifter. (Med konkurranseutsatte bedrifter menes her norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter.)

jo mindre verdt den norske krona er, målt i forhold til andre lands penger. (Årsaken er at under ellers like vilkår vil - målt i utenlandske penger - bedriftenes kostander være mindre jo mindre krona er verdt.

Direkte virkninger på arbeidsløsheten av den økonomiske politikken

Den økonomiske politikken påvirker arbeidsløsheten også på andre måter enn via konkurranseevnen. Her er et eksempel:

Sett at Staten bevilger penger til nedslitte skoler, og at bevilgningene er så store at 5000 personer som tidligere har vært arbeidsløse blir sysselsatte med reparasjonene.

Én virkning av dette er at 5000 personer som har vært arbeidsløse, kommer i arbeid. Dette kaller jeg den direkte virkningen.

Kanskje vil den direkte virkningen i annen omgang føre til en del andre virkninger på arbeidsløsheten , bl.a. denne: Fordi flere kommer i arbeid, blir arbeidsløsheten mindre. Det fører til at arbeidstakerne krever og får større lønnsøkninger enn de ellers ville ha fått. Større lønnsøkninger svekker konkurranseevnen, og svakere konkurranseevne trekker i retning av mer arbeidsløshet.

I mange tilfeller der arbeidsløsheten påvirkes av den økonomiske politikken, får vi ikke direkte virkninger, men bare virkninger via konkurranseevnen,

Det kan argumenteres for at virkningene på arbeidsløsheten via konkurranseevnen er viktigere enn andre virkninger.

En forenkling

I det følgende skal jeg se bort fra de direkte virkningene av den økonomiske politikken på arbeidsløsheten.

POLITIKKEN FOR BEDRE KONKURRANSEEVNE

Målene

Svakere korne. (Det betyr at målt i forhold til verdien av andre lands penger bør den norske krona være mindre verdt enn nå.)

Målene for prisutviklingen, rentenivået og verdien av den norske krona er avledet av målet om at konkurranseevnen skal være så god at det blir lite arbeidsløshet i Norge.

Det er også en sammenheng mellom målet om lave skatter og målet om god konkurranseevne. Men målet om lave skatter skyldes også andre forhold. Særlig for regjeringspartiet Høyre er det viktig å få oppfylt dette målet. I valgkampen hosten 20001 lovet nemlig Høyre å sørge for at skattene ville bli lavere hvis paritet hvis Høyre vant valgkampen.

Virkemiddel: Henstillinger til partene i arbeidslivet

Regjeringen med denne henstillingen til og arbeidstakerne og arbeidsgiverne foran inntektsoppgjørene: Bli enige om .å øke lønningene forholdsvis lite.

Virkemiddel: Statsbudsjettet

Skattene.

Den økonomiske virksomheten i Norge inndeles iblant i "oljevirksomhet i havområdene utenfor Norge" og "økonomisk virksomhet i Fastlands-Norge. Med "skattene" menes i det følgende "skatter og avgifter på økonomisk virksomhet i "Fastlands-Norge".

Jo høyere skattene og avgiftene er, desto lavere inntekter har skattebetalerne igjen etter at skattene er betalt.

Jo lavere inntekter har skattebetalerne igjen etter at skattene er betalt , desto lavere er deres etterspørsel.

I følge dette resonnementet kan høye skatter tenkes brukt for å bidra til lav innenlandsk prisstigning. Riktignok tilsier hensynet til konkurranseevnen at konkurranseutsatte bedrifter bør betale lave skatter. Beskatningen kan imidlertid utformes slik at disse bedriftene betaler lave skatter og de øvrige skattebetalerne betaler høye skatter.

Det er imidlertid ikke aktuelt for Regjeringen å bruke høye skatter. Som alt nevnt er det nemlig et viktig mål for Regjeringene at skattene skal bli stadig lavere.

Utgiftene.

Noen av utgiftene på statsbudsjettet er bevilgninger som skal brukes til statens kjøp av varer og tjenester. Disse utgiftene skaper økt etterspørsel etter norske produkter.

Resten av utgiftene på statsbudsjettet er overføringer fra staten til andre. Disse "andre" er først og fremst kommuner, personer og private bedrifter. Overføringene øker mottakerens inntekter, og fører derfor til at de øker sin etterspørsel etter bl.a. norske produkter.

Begge typene av utgifter fører følgelig til økt etterspørsel etter norske produkter. Jo høyere den etterspørselen er, desto raskere stiger prisene. Det innebærer at under ellers like vilkår stiger det norske prisnivået raskere jo større utgiftene på statsbudsjettet er.

Bruken av oljepenger

Utgiftene på statsbudsjettet finansieres dels av skattene og dels ved å bruke oljepenger, dvs. bruke av inntekter Staten har fått som følge av oljevirksomheten i havområdene utenfor Norge.

Fordi skattene reduserer den samlede etterspørselen mens utgiftene øker den , har vi følgende sammenheng: Jo større utgiftene på statsbudsjettet er i forhold til skattene, desto større blir samlet etterspørsel.,. og desto sterkere bidrar følgelig statsbudsjettet til innenlandsk prisstigning Med andre ord, jo mer oljepenger staten må bruke for å få fullfinansiert utgiftene på statsbudsjettet, desto sterkere bidrar følgelig statsbudsjettet til prisstigning

For å unngå at statsbudsjettet bidrar for sterkt til innenlandsk prisstigning, har Stortinget vedtatt en såkalt handlingsregel for bruken av oljepenger .Den går ut på at inntil vider skal Staten kunne bruke forventet avkastning av fondet, men ikke bruke av selve fondet.

Partiene er litt uenige om hvor mye handlingsregelen bør kunne fravikes når det er dårlige internasjonale konjunkturer.

Virkemiddel: Overlate til Norges Bank å fastsette rentene

En teori om sammenhengen mellom rentesatser og samlet etterspørsel

Denne teorien er nokså utbredt, og er også en teori Regjeringen støtter seg til:

1. Mange personer har lån. Jo høyere renter de må betale på lånene desto mindre penger har de igjen til kjøp av forbruksvarer etter at rentene er betalt. Jo høyere rentenivået er, desto lavere blir følgelig etterspørselen etter forbruksvarer.

2. Mange bedrifter må låne penger hvis de ønsker å investere. Jo høyere renter de må betale på lånene , desto færre tenkelige investeringer blir lønnsomme. Jo høyere rentenivået er, desto lavere blir følgelig etterspørselen etter investeringsvarer.

3. Det følger av punktene 1 og 2 og en del andre forhold at jo høyere det innenlandske rentenivået er, desto lavere blir følgelig samlet innenlandsk etterspørsel.

Signalrenten

Norges Bank fastsetter en rentesats som blir kalt "signalrenten" fordi den blir retningsgivende for hvilke rentesatser andre norske banker gir på innskudd og til utlån. Ifølge de teoriene som er referert foran, har vi følgende sammenhenger:

Forskriften for pengepolitikken

Med pengepolitikken menes myndighetenes tiltak for å påvirke rentenivået og pengemengden, Stortinget har overlatt til Norges Bank å føre pengepolitikken, men har gitt en forskrift for hvordan den skal føres. Forskriften går ut på at Norges Bank ved hjelp av pengepolitikken skal sørge for at den innenlandske prisstigningen blir ca. 2.5 per år.

HVA BESTEMMER PRISUTVIKLINGEN ?

Hvis vi ser bort fra forhold som skaper kortsiktige endringer i prisutviklingen, bestemmes prisutviklingen. av følgende:

Stortingets vedtak om at Norges Bank skal føre en slik pengepolitikk at prisene stiger med gjennomsnittlig 2.5 % per år.

Norges Banks evne til å finne fram til en signalrente som fører til at t prisene stiger med gjennomsnittlig 2.5 % per år. .

HVORFOR HAR RENTENE VÆRT HØYE I NORGE ?

Både lønnsøkninger og oljepenger bidrar til at prisene øker. Under ellers like vilkår gjelder derfor dette:

Jo lavere lønnsøkninger inntektsoppgjørene fører til, og jo mindre oljepenger staten bruker,, desto lavere rentenivå er nødvendig for å forhindre at prisene øker med mer en 2.5 % per år.

Myndighetene ønsker at rentenivået skal være lavere enn det har vært de senere årene. Derfor oppfordrer regjeringen til moderte inntekt oppgjør,. og derfor har Stortinget fastsatt en handlingsregel som begrenser bruken av oljepenger.. Men i konflikten mellom målet om lav prisstigning og målet om lavt rentenivå, har målet om lav prisstigning vært prioritert. Dette er en viktig grunn til at vi har hatt et høyt rentenivå i Norge i de senere årene.

HVA BESTEMMER VERDIEN AV DEN NORSKE KRONA?

Med valutahandlerne skal jeg i det følgende mene dem som kjøper og selger valuta.

Verdien av krona bestemmes av valutahandlernes tilbud av og etterspørsel ette kroner på utenlandske valutamarkeder. Tilbudet og etterspørselen avhenger av bla. hva valutahandlerne venter vil skje i framtida., og det påvirkes bl.a. av hva de venter vil skje i Norge. Derfor påvirkes verdien av krona av hvilken politikk som føres i Norge.. Men tilbudet av og etterspørslen ette kroner påvirkes også i høy grad av hva som skjer utenfor Norge. Derfor er det langt fra slik av norske myndigheter gjennom sitt valg av politikk kan bestemme hvor mye krona skal være verdt.

REGJERINGENS FORSLAG TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2003

Hvor store er endringene i forslaget, sett i forhold til statsforvaltningens samlede utgifter?

Endringene i makrostørrelsene

Med makrostørrelsene i budsjettet mener vi de samlede utgiftene, de samlede inntektene, de samlede skarrene og bruken av oljepenger..

Regjeringen anslår at statsforvaltningens samlede utgifter i 2003 vil bli 580 milliarder kroner (Tabell 2,16 i revidert nasjonalbudsjett for 2003).De foreslåtte endringene i utgiftene er 1,6 milliarder , dvs. mindre enn 0.3 % av de samlede utgiftene . Målt i prosent av de samlede utgiftene, er de foreslåtte endringene i skattene og bruken av oljepenger enda mindre.

Endringene i sammensetningen av den enkelte makrostørrelse.

De endringene som foreslås er små, og de fleste av dem ikke tiltak mot arbeidsløshet. Her er et eksempel. Den sørste endringen som foreslås er en økning i utgiftene til dagpenger (antakelig til arbeidsløse) på 2.5 milliarder kroner. Økningen er antakelig en justering som skyldes at det er det er blitt flere arbeidsløse enn tidligere antatt. Den er i så fall ikke et tiltak for redusere arbeidsløsheten.

REFERAT AV OG KOMMENTARER TIL DET PER KRISTIAN FOSS SIER OM REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2003

Rentene

Per Kristian Foss:

Når Norges Bank nylig satte ned signalrenten nokså mye skyldtes dette at Regjeringen gjennom sin finanspolitikk har gjort det mulig a sette ned renten uten at det fører til "for rask" prisstigning,. Med andre ord, renteendringen viser at Regjeringens politikk virker som tilsiktet.

Min kommentar.

Det virker lite trolig at Regjeringens økonomiske politikk, - som altså ikke blitt endret på en god stund.- kan ta æren for at vi har fått rentenedsettelser som er mye større enn på lenge. Sannsynligvis skyldes rentenedsettelsene for en stor del at

Den oppgaven Norges bank har fått fra Stortinget er, å sørge for at det norske prisnivået øker med ca. 2.5 % per år, verken betydelig raskere eller betydelig saktere. I perioden før de store rentekuttene "bommet" banken i sin rentepolitikk på en slik måte at prisene steg saktere enn tilsiktet. Antakelig er de store rentekuttene tiltak som bl.a. tar sikte på å kompensere for denne bommen.

I konkurranseutsatt norsk næringsliv har arbeidsløsheten økt kraftig .det siste halve året. Norges Bank blir anklaget for å ha bidratt til denne utviklingen ved å sørge for at rentenivået i Norge har vært "for høyt".

Svekkelsen av krona

Per Kristian Foss.

Regjeringens politikk for bruk av oljepenger er årsaken til at krona er svakere nå enn for noen uker siden.

Mine kommentarer.

Verdien av krona bestemmes av valutahandlernes tilbud av og etterspørsel etter kroner på utenlandske valutamarkeder.

Hvis følgende betingelser hadde vært oppfylt, ville Foss hatt dekning for sine påstander:

1. Det er en fast sammenheng mellom på den ene siden hvor mye oljepenger Norge bruker, og på den andre siden tilbudet av og etterspørselen etter kroner. Sammenengen er slik at jo mer oljepenger vi bruker, desto mer vil den norske krona bli verdt.

2. Foss kjenner sammenhengen mellom Norges bruk av oljepengene" og "det som vil skje med verdien av den norske krona".

1. Tilbudet av og etterspørselen etter kroner påvirkes i høy grad av valutahandlernes forventninger, dvs. av hva de venter vil skje i tiden framover.

2. Det er neppe tvil om at valutahandlernes forventninger påvirkes bl.a. av det Norges Bank sier og gjør. Det er sterk grunn til å tro at den betydelige reduksjonen av verdien av norske kroner for kort tid siden hovedsakelig skyldes de store kuttene i Norges banks signalrente ,og sentralbanksjefens uttalelser om at han regner med flere rentekutt. Som pekt på foran , blir det Norges Bank sier og gjør, ikke entydig bestemt av Regjeringens politikk for bruk av oljepenger.

3. Valutahandlernes forventninger påvirkes helt sikkert av det som skjer i andre land, og det blir i hvert fall ikke bestemt av Regjeringens politikk.

Arbeidsløsheten

De endringene i statsbudsjettet Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett er så små at det er en rimelig forenkling å si at Regjeringen foreslo at budsjettet ikke skulle endres. Det kan derfor virke nærliggende å resonnere slik:

Sett at Foss hevder at det statsbudsjettet han går inn for at vi skal ha det kommende halvåret er et budsjett som vil sikre og skape arbeidsplasser. I så fall virker det rimelig å anta at det statsbudsjettet vi hadde fra november 2002 til i dag - dvs ,det samme som Foss vil bruke i tiden framover - var et budsjett som var godt egnet til å sikre og skape arbeidsplasser i den perioden.

Vi vet imidlertid at arbeidsløsheten steg sterkt fra november i fjor til i dag. Ut fra dette og resonnementet foran er det liten grunn til å tro at det budsjettet Foss ønsker, vil sikre og skape arbeidsplasser i tiden framover.

Av flere grunner måtte vi vente at det ville ta noe tid før den politikken vi fører begynner å virke. Dette er forklaringen på at arbeidsløsheten økte i forrige halvår.

Etter en stund vil imidlertid de tilsiktede virkningene av vår politikk komme. Derfor kommer arbeidsløsheten før eller senere til å bli lavere hvis denne politikken kommer til å bli ført. Lavere renter og svekket krone de siste ukene viser at dette er i ferd med å skje.

Før jeg aksepterer denne argumentasjonen er noe annet enn synsing , ønsker jeg

informasjon om Norges økonomi som gir grunn til å mene at om forholdsvis kort tid.-antakelig allerede i det kommende halvåret, vil politikken begynne å virke, dvs. at de fleste av de nåværende arbeidsplassene vi har nå, vil bli bevart, og at det vil bli skapt flere nye arbeidsplasser enn vi kommer til å miste.

Slike opplysninger gis ikke i Revidert nasjonalbudsjett. Jeg oppfatter dette som en indikasjon på at påstanden om at Regjeringen har lagt fram et budsjett som vil sikre og skape arbeidsplasser, i høy grad bygger på synsing.

REFERAT AV OG KOMMENTARER TIL DET KJELL MAGNE BONDEVIK SIER OM REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2003

Per Kristian Foss er langt fra alene i sitt syn på hvordan arbeidsløshet bør bekjempes og på hvordan det reviderte statsbudsjettet påvirker arbeidsløsheten.

Dette er ingressen til en kronikk statsminister Kjell Mange Bondevik skrev i Dagsavisen for 21. juni i år:

Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe arbeidsløsheten er å fjerne årsakene til den. Dette har vært Regjeringens enkle prioritering. Lavere rente og dempet press på kronekursen var min viktigste prioritering i budsjettet for i år.

Overskriften på kronikken gir uttrykk for Bondeviks vurdering av den politikken Regjeringen fører. Den er:

For bedriftene - og for arbeidet med å sikre og skape arbeidsplasser - er fallet i kronekursen viktigst. Industriens effektive valutakurs er svekket med hele 10 prosent siden nyttår. Bedriftenes konkurransekraft er tilsvarende styrket. Eksporttallene for mars for prosessindustrien er de beste månedstalene siden juni 2001. Krona er nå mer enn 10 prosent svakere mot euro enn den var i 2002. Det kan redde tusenvis av utflyttingstruede arbeidsplasser. Det viser at Regjeringens politikk virker. (Min understreking . FCH)

Bondeviks påstand om at Regjeringens politikk virker, må i høy grad bygge på synsing. Det kan begrunnes på samme måte som det kan begrunnes at det Foss sier, i høy grad må bygge på synsing.

OPPFORDRINGER TIL POLITIKERE SOM HEVDER AT REGJERINGENS POLITIKK VIRKER

Det er i dag omfattende enighet om at lavere arbeidsløshet bør være det viktigste målet for politikken. Virkningene på samlet arbeidsløshet er derfor det viktigste spørsmålet som kan reises i en diskusjon om Revidert nasjonalbudsjett.

Jeg er klar over at Regjeringen har økt antall tiltaksplasser og satt i verk også andre tiltak som fører til at arbeidsløsheten er lavere enn den ville ha vært uten disse tiltakene. Jeg er også klar over at det fins alternativer for politikken som, hvis de hadde blitt valgt, ville ha ført til høyere arbeidsløshet enn nå. Men dette er ikke nok for å kunne hevde at Regjeringens politikk "virker". For å kunne gjøre det, bør en kunne begrunne at den vil føre til lavere samlet arbeidsløshet.

Sett at Foss, Bondevik og andre som hevder at Regjeringens politikk virker, er uenige i at virkningene på samlet arbeidsløshet er det viktigste spørsmålet som kan reises i en diskusjon om Revidert nasjonalbudsjett. I så fall bør de si fra at de er uenige og begrunne hvorfor de er det.

OVERSIKT OVER EN DEL SPØRSMÅL SOM KUNNE HA VÆRT DRØFTET I DETTE NOTATET

Det fins en rekke spørsmål det vil være nærliggende å drøfte grundig i en utvidet versjon av dette notatet. Her er noen av dem og skisser av mine svar:

Utredninger

Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har laget en del utredninger som er relevante i forbindelse med Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2003.. Jeg har lest noen av utredningene forholdsvis grundig, og skumlest andre. Det er sikkert også blitt laget relevante utredninger jeg ikke er kjent med.

Alle de tre nevnte institusjonene - dvs. Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå - mener at arbeidsløsheten vil fortsette å øke en tid framover, og at den gjennomsnittlige arbeidsløsheten for hele året vil bli høyere i 2004 enn i 2003.

Hva forslo de andre partiene?

Under drøftingene av Revidert nasjonalbudsjett foreslo "de partiene som er representert på Stortinget, men ikke er med i Regjeringen" visse endringer i statsbudsjettet. Disse endringene avvek fra endringene i Regjeringens forslag. For makrostørrelsene - dvs. de samlede utgiftene, de samlede skattene og bruken av oljepenger, var avvikende var meget små sett i forhold til statsforvaltningens samlede utgifter. Jeg har ikke full informasjon om hvilke endringer som ble foreslått i sammensetningen av den enkelte makrostørrelse.

Hvordan ble det statsbudsjettet som ble vedtatt?

De endringene i statsbudsjettet som ble vedtatt, var et kompromiss mellom Regjeringens og opposisjonspartienes forslag. Kompromisset førte til et statsbudsjett som avviker meget lite fra det budsjettet som ble vedtatt høsten 2002.

Kan partiene med rette påstå at den innsatsen de gjorde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett viser at de har både evne og vilje til å bekjempe arbeidsløshet på en effektiv måte?

"De partiene som ikke er med Regjeringen" foreslo riktignok endringer som hvis vis de ble vedtatt -og noen av dem ble det - ville redusere arbeidsløsheten.. Men så langt jeg kan bedømme vil de reduksjonene være små, sett i forhold til at vi nå har en registret arbeidsløshet på ca. 100 000 .

Hva er virkningene for svake grupper av de endringene i statsbudsjettet som ble foretatt i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett?

Det fins både eksempler på svake grupper som kommer dårligere ut etter endringene, og eksempler på det motsatte. Ut fra det jeg vet i dag om slike eksempler, er dette min vurdering: Dårligere forhold for noen grupper er et mer dominerende trekk i bildet enn bedre forhold for andre grupper.

Oljepengene og eldrebølgen

Diskusjonene av hvor mye oljepenger vi bør bruke, har det ikke bare vært diskusjoner om prisvirkningene av bruken. Mange har hevdet følgende:

I den perioden der vi rammes av eldrebølgen, bør myndighetene bruke av oljefondet for å sørge for dette: Pensjonistene må få de inntektene de har krav på. Den offentlige omsorgen for gamle og syke må være akseptabel.

En noenlunde riktig skisse av mitt syn på dette vil måtte bli så omfattende at jeg av den grunn avstår fra å gi en slik skisse.