Meny:
Startsiden
   
H 123  

┼pent brev om valgl°ftene til Bondevik, Petersen og Stoltenberg m. fl.

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 7.09.2003

 

Dette er et åpent brev som - foruten å være rettet til lederne av Kristelig Folkeparti, Høyre og Arbeiderpartiet- også er rettet til lederne for andre partier som deltar i valgkampen og til disse framtredende deltakere i den: Per Kristian Foss, Erna Solberg, Victor D. Norman og Karl-Erik Schjøtt-Pedersen.

I tillegg til at dette brevet blir offentliggjort i minst en avis, er det sendt med post til dem det er rettet til og til et stort antall aviser.

I et hefte Løftene kan ikke innfris - som kan kjøpes i alle bokhandler - argumenterer jeg for følgende:

Handlingsrommet for norsk økonomisk politikk er sterkt begrenset.

Grunnen til at handlingsrommet er sterkt begrenset er at det nåværende økonomiske systemet gjør Norge meget avhengig av utlandet.

Begrensningen på handlingsrommet fører bl. a. til at regjering og storting verken kan sørge for at vi får lav arbeidsledighet i Norge, eller for at vi unngår at velferdsstaten svekkes.

I valgkampen kommer partiene til å gi løfter de ikke kan innfri. Dette gjelder bla. a. løfter om lavere arbeidsløshet og bedre velferd.

Arbeidsløsheten

I Løftene kan ikke innfris hevder jeg at et parti som utelukkende er opptatt av å gi velgerne et riktig bilde av forholdene bør si noe i likhet med dette:

Vårt parti er ikke i stand til å sørge for lav ledighet.

Hvis vi får regjeringsmakt vil vi sette i verk visse tiltak som vil føre til at arbeidsløsheten blir lavere enn den ellers ville ha blitt. Men vi vil ikke underslå følgende: Tallet på arbeidsplasser som vil bli bevart eller skapt av disse tiltakene vil være lite sett i forhold til at vi nå har ca. 100 000 registrerte arbeidsløse.

I en kronikk i Dagsavisen for 21. juli i år nevner Schjøtt-Pedersen en rekke tiltak Arbeiderpartiet ønsker å bruke for å få lavere ledighet. Jeg vil spørre Jens Stoltenberg:

Kan du anslå

størrelsesordenen på det beløpet Ap ønsker å bruke på disse tiltakene? (Vil den være 2 milliarder per år? 5 milliarder? 10 milliarder?)

størrelsesordenen på hvor mange arbeidsplasser disse tiltakene vil bevare og skape?

Hvordan mener du de tiltakene Schjøtt-Pedersen foreslår skal finansieres? Hva tror du vil skje med størrelsen på arbeidsløsheten de nærmeste par årene hvis Aps forslag til økonomisk politikk blir vedtatt?

Når jeg spør Stoltenberg om dette, er det fordi Arbeiderpartiet er det partiet som sterkest har hevdet at lavere ledighet må være det viktigste målet for den økonomiske politikken. For øvrig skrev Schjøtt-Pedersen i kronikken i Dagsavisen at arbeid for alle er den viktigste oppgaven for Arbeiderpartiet. Det er av interesse å få vite om Arbeiderpartiet mener at de har en politikk som kan føre til at vi kommer i nærheten av å få oppfylt det målet.

Men spørsmål om "politikk for lavere ledighet" bør også rettes til de andre partilederne. Det gjelder ikke minst Bondevik. Han har gjentatte ganger - etter min mening uten å ha dekning for det - hevdet at utviklingen den siste tiden viser at Regjeringens politikk mot arbeidsledighet virker.

Velferden

Slik er forholdene i dag for mange kommuner:

På en rekke områder har Staten pålagt kommunen konkrete krav til hva den skal gjøre. Kommunens inntekter - som i stor utstrekning er overføringer fra Staten - er så lave at nesten alle inntektene må brukes til å innfri disse kravene. Kommunestyret har derfor små muligheter for å bevilge penger til områder der staten ikke stiller konkrete krav. Det klarer kanskje ikke engang å oppfylle de kravene Staten stiller.

Erna Solberg har flere ganger hevdet at dette problemet langt på vei kan løses ved at kostnadene reduseres gjennom økt konkurranseutsetting. Jeg spør Solberg:

Kan du gi et begrunnet anslag for størrelsesordenen på den kostnadsreduksjonen kommunene kan oppnå gjennom økt konkurranseutsetting? Er den 5 milliarder per år? Eller 10 milliarder? Eller 20 milliarder?

Solberg mener antakelig at kostnadsreduksjoner ikke vil være nok. I hvert fall peker hun på at Regjeringens politikk er å overføre fra Staten til kommunene mer penger enn noen gang tidligere. Men merk at bl.a. lønnsøkninger for kommunalt ansatte vil forverre kommunenes økonomi så mye at den kan bli dårligere selv om de mottar mer penger enn noensinne fra Staten.

Vil Solberg tilføre kommunene nok penger til å at de kan utføre sine oppgavene på en akseptabel måte? Jeg spør Solberg:

Har du et begrunnet anslag for størrelsesordenen på den økningen i overføringene fra Staten kommunene må få for å kunne utføre sine oppgaver på en akseptabel måte? Er den 5 milliarder per år? Eller 10 milliarder? Eller 20 milliarder?

Kan du gi et anslag for størrelsesordenen på hvor mye du mener at bevilgningene fra Staten til kommunene bør øke?

I drøftingene av bevilgningene til kommunene har Bondevik sagt dette: Vedlikeholdet av skolebygninger og andre offentlige bygninger har vært forsømt i mer enn tretti år. Vi er på god vei til å rette opp dette, Men jeg ber om forståelse for at vi trenger noe tid på å rette opp disse forsømmelsene. Det kan ikke gjøres gjennom bevilgninger på nest års statsbudsjett.

Når Bondevik snakker om utgifter til investeringer, er det lett å være enig med han. Men når det gjelder økning av driftsutgiftene, gjelder kanskje ikke i samme grad ideen om at tidligere forsømmelser bør rettes opp skrittvis? Øremerkede statlige bevilgninger til slike utgifter vil gjøre det mulig for kommunene å ansette flere, bl.a. i skolene og på sykehjemmene, og på den måten bli bedre i stand til å utføre sine oppgaver på en mer akseptabel måte enn nå.

Jeg spør Bondevik:

Kan du gi et begrunnet anslag for størrelsesordenen på den økningen vi må få i kommunenes driftsutgifter for at kommunene skal kunne utføre sine oppgaver på en akseptabel måte uten at belastningene på de ansatte blir for stor? Er størrelsesordenen 10 milliarder per år? Eller 20 milliarder? Eller 30 milliarder?

Vil du gå inn for at kommunene skal kunne øke sine driftsutgifter så mye? Hvis svaret er ja, hvordan mener du så fall at dette bør finansieres?.

Tilsvarende spørsmål, bør også stilles til de andre partilederne.

Spørsmålene

Når en politiker ikke vil binde seg til å bevilge så mye penger til et "godt formål" som det trengs for å kunne håndtere formålet på en akseptable måte, er det flere ting han kan gjøre.

Han kan si at han vil bevilge penger til formålet, men ikke si noe om hvor mye han vil bevilge.

Han kan si at han vil bevilge penger til formålet, men at det i dag ikke er mulig å si akkurat hvor mye det vil trengs for å kunne håndtere det på en akseptabel måte.

Han kan nevne et tall, f. eks noen hundre millioner eller et par milliarder, men ikke prøve å se tallet i forhold til hva som trengs. Ofte vil dette gå bra, sett med politikerens øyne. For de fleste høres tall i millioner og milliarder ut som høye tall. Antakelig blir derfor mange av velgerne sittende igjen med et inntrykk av at denne politikeren lover å gjøre mye.

De spørsmålene jeg har stilt Stoltenberg , Bondevik og Solberg, tar sikte på å frata dem disse svarmulighetene. Det er akseptabelt at de ikke kan angi nøyaktige tall for hvor mye de vil bruke. Men det bør kunne kreves at de vet så mye om problemene at det er mulig for dem å svare på spørsmål om størrelsesordenen,. Jeg ber også om at de ikke bare sier noen om størrelsesordenen av hvor mye de vil bevilge, men om å se den i forhold til det som trengs for å kunne håndtere problemene på en akseptabel måte.

De spørsmålene jeg har stilt, bør også stilles til lederne for de andre partiene.

 


 Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.