I dette innlegget gjør jeg - bl.a. ved å kommentere deler av Torfinn Hardings anmeldelse i Økonomisk Forum - rede for noen hovedpunkter i min bok En annen verden er mulig - Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme (Holte forlag 2002).

Problemene

Med Problemene mener jeg her at vi i Norge har

Vi kan ikke bli kvitt Problemene hvis vi beholder det nåværende økonomiske systemet

Vi kan ikke klare å bli kvitt Problemene så lenge vi beholder et økonomisk system der det er store doser av frihandel og fri flyt av kapital. Dette skyldes følgende:

Forsøk på betydelig mer internasjonal styring kan ikke bli vellykkede. Dette skyldes bl.a. at den politikken befolkningen i ett land er tjent med, ofte vil være en annen enn den politikken befolkningen i et annet land er tjent med.

Et alternativt økonomisk system

I En annen verden er mulig skisserer jeg et alternativt økonomisk system for Norge som bygger på ideen om at vi bør gjøre markedene betydelig mer nasjonale enn nå. Viktige trekk i systemet er at:

Det alternative systemet oppfyller disse kravene:

Hvorvidt overgang til Det Alternative systemet fører til at vi blir kvitt Problemene, avhenger av den politikken som føres etter overgangen.

Kan vi gå over til Det alternative systemet?

Norge er i dag bundet av internasjonale avtaler som forhindrer overgang til Det alternative systemet. Jeg ser ikke det som noen avgjørende innvending mot å drøfte dette systemet. Et hovedformål med dagens internasjonale avtaler er å bidra til frihandel og fri flyt av kapital. Vi kan ikke se bort fra at de sterke og økende protestene mot markedsliberalismen kanskje vil føre til at avtalene endres.

En annen sak er at vi også under det nåværende systemet kan ta visse skritt i retning av å realisere Det Alternative systemet.

Ideene kan brukes internasjonalt

Foran er skissert hvordan Norge kan tenkes å organisere sin utenriksøkonomi. De elementene som er brukt i denne skissen,. kan brukes i organiseringen av det økonomiske samkvemmet over landegrensene i en gruppe land.

Sider ved boka Harding tar opp i sin anmeldelse

Visse deler av Torfinn Hardings anmeldelse i Økonomisk Forum nr. 7, 2004 gir et feilaktig bilde av boka. Visse andre deler er dårlig begrunnede innvendinger. Jeg skal peke på noe av dette.

Sak og vurdering

Vi beskjeftiger oss med sak når vi sier noe om hvordan verden er. Vi vurderer når vi sier noe om hvordan vi mener verden bør være. Min viktigste innvending mot Hardings anmeldelse er at han feilinformerer om fordelingen i boka på henholdsvis sak og vurderinger.

Harding skriver at jeg foreslår en omorganisering, spesielt av vår utenriksøkonomi, som skal dreie utviklingen i retning av det som jeg anser som et bedre samfunn. Han fortsetter slik: "Det store spørsmål er om den norske befolkning er interessert i denne dreiningen. Hvor mye er en villig til å betale for elektrisitet for å bevare et vassdrag? Dette er politiske spørsmål, og boka til Holte er etter mitt skjønn først og fremst et politisk innlegg." (Min understreking)

Det aller meste av boka handler imidlertid om sak, nemlig om hva en gitt endring i det økonomiske systemet vil bety for handlingsrommet for politikken. Jeg sier lite om hva jeg tror den norske befolkningen ønsker, og jeg nevner overhodet ikke spørsmålet om hvor mye den er villig til å betale for elektrisitet for å spare et vassdrag.

Metode

Harding er kritisk til de analysemetodene jeg bruker. Dette er han selvfølgelig i sin fulle rett til å være. Men når jeg skal gi et bilde av boka til lesere som allerede har fått et inntrykk av den ved å lese Hardings anmeldelse, er det relevant å gjøre rede for hvorfor jeg mener at begrunnelsen hans for kritikken av analysemetodene er svak.

Harding skriver: "En generell kritikk av Holtes metode er at han forsøker å svare på kompliserte problemer ved å postulere sammenhenger og deretter trekke logiske slutninger basert på disse postulatene."

Denne generelle kritikken er et dårlig grunnlag for å avvise boka. Kritikken kan nemlig rettes mot all makroøkonomiske analyse. Enhver oppførselsrelasjon eller teknisk relasjon som inngår i en makroøkonomisk modell må være en forenkling av virkeligheten. Den kan være mer eller mindre godt begrunnet. Men fordi den er en forenkling, kan vi aldri være sikre på at den representerer Sannheten med stor S.

Harding etterlyser også empirisk dokumentasjon av de sammenhengene jeg bruker i drøftingene av hva som vil skje etter at systemet er blitt endret. Det kan selvfølgelig ikke gis slik dokumentasjon om et system som ikke har vært praktisert.

Er de temaene som drøftes i boka lite relevante?

Hvorvidt en synes at en bok drøfter relevante temaer eller ikke, er en viktig del av grunnlaget for om en vil lese boka eller ikke.

Harding skriver: "Personlig er jeg noe skeptisk til Holtes utgangspunkt. - - - Det er lett å være enig i at Problemene eksisterer, men jeg mener Holte overdriver denne dimensjon.- - - . Sammenlignet med andre samfunn enten over tid eller geografisk, er det min påstand at det norske samfunnet av 2003 er blant de minst problemfylte - også i forhold til de Problemene Holte trekker opp. - - - Med denne bakgrunn er det underlig å presentere dagens system som en kilde til problemer i stedet for et middel til velstand. "

Harding mener tydeligvis bl.a. at det er lite relevant å drøfte om vi kan få færre arbeidsløse i Norge. Dette er jeg ikke enig i. Arbeidsløsheten er et alvorlig problem også i vårt land, ikke minst fordi den fører til lav velferd for de ledige. Derfor bør vi drøfte om, og i tilfelle hvordan, vi kan få redusert den. En annen sak er at det også er interessant å drøfte hvorfor det er enda mer ledighet i andre land.

Noe tilsvarende gjelder de andre Problemene, blant dem den skjeve inntektsfordelingen. Hvis jeg tolker Harding rett, mener han følgende: Inntektene er skjevere fordelt i andre land enn i Norge . Derfor er det ikke særlig interessant å drøfte mulighetene for å få en jevnere inntektsfordeling hos oss. - Også dette er jeg uenig i.

Referanser

En annen verden er mulig - Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme (Holte forlag 2002)

Bokanmeldelse nr. 7 03 i Økonomisk Forum