Hvor viktig er nasjonalt eierskap til kapital? Kommentarer til Jan Arild Snoens drøfting av dette av Fritz C. Holte [H150 ]

[Utdrag fra boka "Det alternative systemet - en vei ut av internasjonal markedsliberalisme", av Fritz C. Holte, Roskva 2004.]

Et av avsnittene i Jan Arild Snoens lange artikkel i boka Åpen verden - Et forsvar for globaliseringen (Civita 2004) heter Hvor viktig er nasjonal eierskap til kapital? Her er noen kommentarer til det avsnittet.

Dårlig samsvar mellom tittel og innhold

Kanskje har Snoen ønsket å skrive om det han har skrevet om, men har vært uheldig med valg av tittel. Ut fra den tittelen han har valgt, finner jeg det likevel mest rimelig å vurdere avsnittet som et innlegg i debatten om hvorvidt nasjonalt eierskap er viktig.

En del av det Snoen skriver, er irrelevant for debatten om hvorvidt nasjonalt eierskap er viktig.

Et eksempel på irrelevans er at han nevner at i de senere årene har nordmenns investeringer i utlandet vært større enn utlendingers investeringer i Norge. Hvor store nordmenns investeringer i utlandet er, betyr ingenting for om det er fordelaktig eller ikke for Norge at nordmenn eier den kapitalen som fins i Norge.

Noe som sannsynligvis er et eksempel på det samme, er at Snoen nevner at det stort sett er nordmenn som sitter i nøkkelposisjonene i de multinasjonale foretakenes avdelinger i Norge.

Dette ville ha vært relevant hvis beslutningene som blir truffet i disse avdelingene hadde vært mindre fordelaktige for Norge hvis det hadde vært utlendinger i de stillingene. Men Snoen sier ikke at det er slik, og jeg tviler på at det er slik. Nordmenn som ønsker å gjøre karriere i multinasjonale foretak, vil antakelig treffe sine beslutninger ut fra hva foretakene er tjent med, og ikke ut fra hva Norge er tjent med.

Dårlig dokumenterte påstander

"Forskere ved SNF viser at utenlandsk eide bedrifter ikke opptrer vesensforskjellig fra norskeide. - - - det er liten forskjell når det gjelder lokale vare- og tjenestekjøp." (Mine understrekninger.)

Da jeg leste dette, trodde jeg at de forskerne Snoen henviser til, hadde beskjeftiget seg med to grupper av foretak, en utenlandsk eid og en norskeid, og hadde sammenlignet disse gruppene. Men slik er det ikke. Forskerne har utelukkende undersøkt forholdene i foretak som er lokalisert i Norge og som er deler av multinasjonale foretak. I den rapporten Snoen viser til, skriver de hovedsakelig om disse foretakene, men kommer også med noen korte bemerkninger om hvordan de tror at forholdene i norskeide foretak er.

Her følger noen sitater fra den rapporten Snoen viser til. Jeg har understreket enkelte ord i bemerkningene om hvordan forskerne tror at forholdene i norske foretak er.

"Nedenfor har vi klassifisert bedriftene etter andel regional vareinnsats. - - - Kategorien C i oversikten bør kommenteres spesielt, i og med at det omfatter selskaper som har valgt å overlate produksjonen til underleverandører som på basis av anbudsrunder blir valgt ut. Hvem leverandørene er, vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt. Med en slik organisatorisk arbeidsdeling får datterbedriftene en relativt løs kobling til regionen, og kan forholdsvis lett trekke virksomheten ut, uten å risikere store tap forårsaket av oppgivelse av kostbare produksjonsanlegg. ---

Vi har dermed ikke funnet et eneste tilfelle i utvalget hvor helt manglende regionale vareinnsatskoblinger kan tilskrives at virksomheten er eid fra utlandet. I og med at de fleste etableringer skjer gjennom oppkjøp hvor en får tilgang på et nærmest "fikst ferdig" innkjøpsopplegg, er det kanskje heller ikke så sannsynlig at selve eierskiftet forårsaker dramatiske leverandørendringer.

Det vi likevel kan merke oss, er at med et par unntak, har alle de bedriftene vi intervjuet innslag av utenlandske vareleverandører. Tilsvarende internasjonal orientering i forhold til vareinnsats ville nok også gjort seg gjeldende hvis bedriftene hadde vært norskeide.. - - - Vanligvis vil bedriftene legge betydelig ressurser i å finne fram til de beste leverandørene." (Rusten, Klinge og Jakobsen, 1999.)

Jeg synes det er overraskende at Snoen skriver at de forskerne han henviser til har vist at det liten forskjell på norskeide og utenlandsk eide bedrifter når det gjelder lokale varekjøp. Overraskelsen skyldes dels at han jo må vite at disse forskerene ikke har undersøkt forholdene i norskeide bedrifter, og dels at han uttaler seg mer kategorisk enn de gjør.

Snoen har også skrevet at de forskerne han henviser til har vist at det er liten forskjell mellom norskeide og utenlandske foretak når det gjelder lokale tjenestekjøp. Heller ikke denne påstanden har han dokumentert på en akseptabel måte.

Snoen lar være å vurdere et argument som mange tilhengere av nasjonalt eierskap synes er deres viktigste argument

Snoen peker på at dette er et av de argumentene som brukes for at nordmenn bør eie den kapitalen som er lokalisert i Norge.

Norske eiere vil oftere enn utenlandske eiere ofre hensynet til overskudd til fordel for andre mål som sysselsetting og desentralisert bosetting.

Snoen er altså klar over at dette er et argument som brukes av tilhengerne av nasjonalt eierskap. Han burde derfor ha vurdert det. Men det gjør han ikke.

Konklusjon

Der er behov for ryddige, pålitelige og noenlunde fullstendige oversikter over argumentene for og mot nasjonalt eierskap til kapital. Snoens drøfting bidrar ikke til å dekke dette behovet.