Meny:
Startsiden
   
H159 

Litt om Det alternative systemet og overgangen til det

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 21-1-2005

 

 


I dette notatet gjør jeg først rede for Det alternative systemet. Deretter beskriver og kommenterer jeg hva norske myndigheter må gjøre når Norge går over til dette systemet fra det nåværende systemet. Til slutt ser jeg på bruken av ressurser til myndighetenes styring av den økonomiske utviklingen. Jeg drøfter hvor mye denne bruken vil øke hvis Norge går over til Det alternative systemet.

Organiseringen av den økonomiske kontakten med utlandet

Generelt om handelen med utlandet

I Det alternative systemet inndeles handelen med utlandet i handel med industrivarer, handel med landbruksprodukter og handel med tjenester. Det er ullike regler for hver av disse gruppene.

Handel med industrivarer

Med industrivarer menes her alle varer som ikke er landbruksprodukter.

Hovedprinsippet er at en hver som ønsker å importere eller eksportere industrivarer, kan gjøre dette uten tillatelse fra myndighetene. Det er visse unntak fra dette prinsippet, blant annet for handel med narkotika.

Importørene får kjøpt i Norges Bank den valutaen de trenger for å kunne kjøpe de varene de ønsker å importere.

Eksportørene må selge til Norges Bank valuta de mottar som betaling for det de selger.

Handel med landbruksprodukter

Landbruksprodukter som er produsert i Norge kan eksporteres uten hindringer fra norske myndigheter. Eksportørene må selge til Norges Bank den valutaen de mottar som betaling for det de selger.

For mange landbruksprodukter kreves det lisens fra norske myndigheter for å kunne importere dem. Om det skal kreves lisens for å importere et bestemt landbruksprodukt, avhenger blant annet av dette: Kan det produseres i Norge, hva betyr norsk produksjon for distriktene og kan import av produktet føre til overføring av sykdommer fra andre land? I importpolitikken skal det også tas hensyn til at for noen u-land er det i hvert fall foreløpig viktig å få solgt landbruksprodukter til industrilandene.

Handel med tjenester

Hovedprinsippet er at vi verken skal ha import eller eksport av tjenester. Dette innebærer blant annet at det meste av de undervisnings- og omsorgstjenestene nordmenn trenger, skal de få i norske skoler, norske sykehus og norske alders- og sykehjem. Merk at bygg- og anleggsvirksomhet er en form for tjenesteyting, og at hovedprinsippet gjelder for disse næringene.

Det er imidlertid en god del unntak fra hovedprinsippet.

For mange nordmenn er det en viktig del av levestandarden å kunne reise utenlands i ferien. For en del norske bygder er utenlandske turister en viktig inntektskilde. Derfor bør det ikke legges hindringer i veien for turisme, bortsett fra at i visse områder i Norge bør både norsk og utenlandsk turisme begrenses for å ta vare på naturen.

Et annet unntak er utveksling av forskere og studenter med andre land.

Eksportører av tjenester må selge til Norges Bank valuta de mottar som betaling for det de selger.

Reglene for kapitaloverføringene til og fra utlandet

Det kreves lisens fra norske myndigheter for å kunne overføre kapital til utlandet. Det skal være meget vanskelig å få lisens.

Nordmenn kan fritt overføre til Norge kapital de har plassert i utlandet.

Utlendinger må ha lisens fra norske myndigheter for å kunne overføre kapital til Norge.

Få lisenser vil bli gitt.

Reglene for valutahandelen og valutakursene

Handel med valuta er en spesiell form for kapitaloverføringer til og fra utlandet. For den gjelder disse reglene:

Alle kjøp av valuta mot betaling i kroner og alle kjøp av kroner mot betaling i valuta skjer i Norges Bank eller i andre norske banker som følger regler gitt av Norges Bank.

Valutakursene fastsettes av Norges Bank.

Reglene for arbeidstillatelser

Norske statsborgere som arbeider i utlandet, trenger ikke tillatelse fra norske myndigheter for å ta arbeid i Norge. Det trenger heller ikke utlendinger som bor i Norge.

Utenlandske statsborgere som ikke bor i Norge, må ha arbeidstillatelse for å kunne komme til Norge for å arbeide her.

Organiseringen av den innenlandske økonomiske virksomheten

I Det alternative systemet organiseres den innenlandske økonomiske virksomheten som nå. Det betyr blant annet følgende: En stor del av produksjonen finner sted i private bedrifter som selger sine produkter i konkurranse med produkter fra andre bedrifter. Bedrifter som i dag eies av staten og/eller kommunene, blir ikke privatisert.

Hva må norske myndigheter gjøre når Norge går over til det alternative systemet?

Si opp EØS-avtalen og tilslutningen til OECDs kapitalkoder, og bryte WTO-regler

EØS-avtalen er en avtale mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein. Ifølge avtalen skal det være fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft mellom avtalepartnerne. Land som ikke lenger ønsker å være bundet av EØS-avtalen, kan si den opp. Det tar et år fra et land gjør dette, til landet blir fritatt fra de forpliktelsene det påtok seg da det inngikk avtalen.

30 land, blant dem alle industriland, er medlemmer av OECD (Organization for Economic Cooperation and Developement). For medlemslandene gjelder blant annet visse bestemmelser som er kalt kapitalkoder. De krever at det mellom medlemslandene fritt skal kunne overføres visse typer av kapital. Så lenge et medlemsland er bundet av kodene, kan ikke landets

myndigheter styre overføringer av slik kapital til og fra utlandet. Men landet kan tilbakekalle sin tilslutning til kodene. Dets forpliktelse til å følge dem vil i så fall opphøre ett år etter tilbakekallelsen.

De aller fleste land , blant dem Norge, er medlemmer av WTO (World Trade organiziaton),. De som ikke er med, er små land med liten utenrikshandel.

La oss ta for oss en svensk bedrift hvis ”produkt” er å yte den omsorgen som beboerne av sykehjem trenger. Bedriften selger dette produktet ikke bare i Sverige, men også i Norge. En økonom vil beskrive det som skjer. slik: Bedriften eksporterer en del av sin produksjon til Norge.

I Det alternative systemet er hovedprinsippet at vi verken skal ha import eller eksport av tjenester. Dette innebærer blant annet at det meste av de undervisnings- og omsorgstjenestene nordmenn trenger, skal de få i norske skoler, norske sykehus og norske alders- og sykehjem.

Det følger imidlertid av Norges medlemskap i WTO at andre WTO-land skal ha fri adgang til å eksportere tjenester til oss. (Visse unntak fins fra denne regelen, men de betyr forholdsvis lite.) Hvis Norge går over til Det alternative systemet, må vi derfor velge mellom 1) å gå ut av WTO, og 2) å fortsette som medem i WTO, men bryte visse WTO-regler.

Det fins sterke argumenter mot å gå ut av WTO. Vi vil derfor antakelig velge å bli stående som medlem, men bryte visse regler. Å gjøre dette er mindre drastisk enn det kan høres ut.

WTO kan ikke på egen hånd straffe medlemmer som bryter regler. Det organisasjonen kan gjøre, er følgende: Sett at et land mener at det har lidd et økonomisk tap på grunn av et annet lands regelbrudd. I så fall kan det første landet få WTOs støtte til å bruke avgifter eller importrestriksjoner som rammer det andre landets eksport .

Sett at Norge begrenser importen av tjenester. Jeg tror at i så fall vil virkningene av eventuelle straffetiltak mot Norge bety mindre enn fordelene for oss av begrensningen. Men tar jeg feil her, kan Det alternative systemet endres slik at dette skjer: Ulempene for andre land blir mindre. Derfor blir straffetiltakene mot Norge svakere eller blir avviklet.

Fastsette regler for handel og kapital- overføringer

Fastsette regler for handelen med utlandet og kapitaloverføringene til og fra utlandet.

Endringer i statsadministrasjonen

Myndighetene må opprette disse kontorene:

Et kontor som vurderer søknader om import av landbruksprodukter.

Et kontor som vurderer søknader om tillatelse til å overføre kapital til eller fra utlandet.

Et kontor som vurderer søknader om tillatelse til å komme til Norge og ta arbeid her.

Et eller flere kontorer som kontrollerer at de reglene som er fastsatt for handelen og kapitaloverføringene blir fulgt.

I stedet for å opprette alle disse kontorene kan det arbeidet noen av dem skal utføre, utføres på kontorer som allerede fins.

Styringskostnadene i det alternative systemet

Sett at Norge har gått over til Det alternative systemet. Det vil i så fall få disse virkningene:

For handelen med visse typer av landbruksprodukter og tjenester skal det vurderes når adgang til handel skal gis. Reglene for den handelen kan utformes på en slik måte at det vil kreve forholdsvis lite arbeid å foreta disse vurderingene.

Beslutningene om hvem som skal gis tillatelse til overføringer av kapital til eller fra utlandet, vil ikke være arbeidskrevende. Det vil nemlig være kjent at det sjelden blir gitt tillatelser til de typene av overføringer der tillatelse er nødvendig. Derfor vil det komme få søknader om slike tillatelser. Følelig vil det være få tilfeller der det skal bestemmes om tillatelser skal gis, og derfor også forholdsvis lite arbeid med å ta standpunkt i slik saker.

Den kontrollen som de nyopprettede kontorene skal utføre, kan langt på vei automatiseres. Derfor vil arbeidet med denne kontrollen være forholdsvis lite.

Et argument mot å gå over til Det alternative systemet er at en slik overgang vil føre til at Norge må bruke mer ressurser til styring av den økonomiske virksomheten. Drøftingene foran viser at vi ikke bør legge særlig vekt på dette argumentet. En eventuell overgang til Det alternative systemet vil jo verken kreve oppretting av et stort byråkrati eller at politikerne må treffe betydelig flere beslutninger enn de må under det nåværende systemet.

Mer informasjon om det alternative systemet

I boka Det alternative systemet – En vei ut av internasjonale markedsliberalisme (Roskva 2004) er drøftet flere spørsmål enn dem som er drøftet foran. Dette er noen av dem:

Under det nåværende økonomiske systemet er det umulig å bli kvitt den offentlige fattigdommen. Hvilke andre alvorlige problemer er det umulig å bli kvitt under dette systemet?

Kan Det alternative systemet brukes i alle industriland?

Hvilke virkninger vil det få for u-landene om industrilandene går over til Det alternative systemet?

Hvordan er mulighetene for at Norge kommer til å gå over til Det alternative systemet?

 Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.