Meny:
Startsiden
   
H 16

VALUTASPEKULASJONER, VALUTAKRISER
OG TOBINSKATT

av
Fritz C. Holte

  KAPITTEL 1: VALUTAHANDEL


Med valutahandel menes her kjøp av et lands penger mot betaling i et annet lands penger.

Fire årsaker til valutahandel

Noe forenklet kan vi si at det er fire årsaker til valutahandel

1. Handel med varer og tjenester

Handel med varer og tjenester over landegrensene fører til valutahandel. Her er to eksempler.

En norsk produsent som selger produkter utenlands, får kanskje betalingen i dollar, men trenger norske kroner for å kunne skaffe seg arbeidsinnsats og andre produksjonsfaktorer. Han har i så fall behov for å selge dollar mot betaling i norske kroner.

En norsk importør bruker kanskje dollar når han kjøper visse varer, men mottar norske kroner når han selger dem. Han har i så fall behov for å kjøpe dollar mot betaling i norske kroner.

2. Direkte investeringer over landegrensene

Sett at et engelsk foretak bygger en fabrikk i Norge. Vi sier da at foretaket foretar en direkte investering i Norge. Vi sier også at det foretar en direkte investering hvis det kjøper så mange aksjer i et norsk foretak at det får kontroll over virksomheten i dette foretaket.

Direkte investeringer fører til handel med valuta. Hvis et engelsk foretak bygger en fabrikk i Norge, trenger det nemlig norske penger til bl.a. å betale bygningsarbeiderne. Hvis det vil skaffe seg kontroll over et norsk foretak ved å kjøpe aksjer på Oslo børs, må det skaffe seg norske penger for å kunne foreta kjøpet.

3. Spekulasjoner i kortsiktige endringer i valutakursene

Valutakurser som blir bestemt av tilbud og etterspørsel på valutamarkedene endres vanligvis flere ganger daglig. Noen prøver å tjene på dette. En norsk bank kan for eksempel kjøpe yen mot betaling i pund den ene dagen, og pund mot yen den neste. Hvis banken har gjettet riktig på hvordan kursene kommer til å endre seg på kort sikt, vil den tjene på en slik handel. Riktignok blir fortjenesten vanligvis liten på hvert pund som selges og kjøpes tilbake igjen. Men fordi de valutamengdene som omsettes på denne måten er meget store, kan fortjenesten i løpet av et år bli stor på slike transaksjoner.

4. Endringer i hvor det er attraktivt å plassere finanskapital

Med et foretaks, en institusjons eller en persons finanskapital menes de pengene, fordringene og verdipapirene vedkommende eier. For eksempel kan et bestemt foretaks finanskapital bestå av kontanter, bankinnskudd og obligasjoner. Aksjer regnes også som en del av finanskapitalen hvis de utelukkende er pengeplasseringer for eieren, og ikke også eies for å kunne påvirke virksomheten i foretak som har utstedt aksjene.

Noe av finanskapitalen holdes alltid i en eller form for valuta for å brukes til spekulasjoner i kortsiktige endringer i valutakursene. En annen del av den holdes alltid i en bestemt valuta for å brukes til betalinger som må foretaes i den valutaen. For eksempel vil både personer og foretak se seg tjent med alltid å ha noe finanskapital i form av innenlandske penger. I det følgende skal vi se bort fra disse to delene av finanskapitalen, og i stedet gjøre rede for hvorfor resten av den kan føre til valutahandel.

En kapitaleiers plassering av sin finanskapital avhenger i høy grad av:

Vurderinger av sikkerheten. For eksempel ønsker en långiver å føle seg sikker både på at lånet blir innfridd som avtalt, og på at det ikke er inngått i en valuta som kommer til å bli betydelig mindre verdt fra lånet blir gitt til det blir innfridd.

Vurderinger av avkastningsmulighetene. Kapitaleiere ønsker å få høy avkastning på sin finanskapital.

Endringer i vurderingene av sikkerhet, kursutvikling og avkastning kan føre til at kapitaleiere ser seg tjent med å flytte finanskapital over landegrensene. Slike flyttinger fører til kjøp og salg av valuta. Senere i denne artikkelen vil det bli gitt konkrete eksempler på dette.


Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.