KAPITTEL 2
SENTRALBANKSJEFENS ÅRSTALE

En gang i året inviterer representantskapet i Norges Bank en rekke framtredende personer til et møte. Blant dem som inviteres - og møter opp - er statsministeren, en del andre statsråder, partilederne, lederne for hovedorganisasjonene i arbeids- og næringslivet, og personer i viktige lederstillinger i offentlig administrasjon. Noen har kalt møtedeltakerne "kremen av økonomiske beslutningsfattere i Norge", og sagt at den mest effektive måten å skape økonomisk kaos her i landet vil være å ta livet av alle deltakerne ved å detonere en bombe i møtelokalet.

Det faglige innslaget på møtet består av den såkalte årstalen; som er en tale som holdes av sentralbanksjefen. Her gir informerer han om økonomiske forhold og peker på økonomiske problemer vi står overfor.

Det er, eller har i alle fall vært, nokså vanlig å oppfatte årstalen hovedsakelig som en drøfting av det Frisch kalte sak. Blant annet har det vært sagt at årsmøtet er den dagen da politikerne og næringslivslederne er oppe til eksamen. Der gir læreren (dvs. sentralbanksjefen) dem karakterer etter hvor godt de har praktisert de sosialøkonomiske kunnskapene det bør kunne kreves at de har.

Det er mye i årstalen 2001 det kunne være interessant å drøfte, bl.a. sentralbanksjefens uttalelser om det framtidige skattenivået, om forvaltningen av oljefondet, og om avvikling av statlig eierskap i bedriftene. For å unngå å drøfte mange ting på en gang, skal jeg imidlertid i denne artikkelen konsentrere meg om det han sa om avvikling av statlig eierskap.