Statsministeren avviser blankt at han lover ting Arbeiderpartiet umulig kan holde. Han vil ikke gå med på at globaliseringen truer de nordeuropeiske velferdssamfunnene.

Han går heller ikke med på at det norske velferdssamfunnet legger beslag på så mye penger og arbeidskraft at det truer verdiskapingen. Som student leste han bøkene til professor Fritz C. Holte. Men han godtar ikke resonnementene Holte fremmet i torsdagens Aftenposten. Holte mener at både Høyre og Arbeiderpartiet lover ting de umulig kan holde. Professoren hevder at Ap. ikke kan videreføre dagens velferdsordninger. Skattene kan ikke økes uten at kapitalen skremmes til utlandet, sier han.

- Noen av de mest dynamiske samfunnene vi har i dag er typiske velferdssamfunn, med omtrent samme skattenivå som oss, sier statsministeren og viser til Finland, Danmark, Sverige og Nederland.

- Dette er også land med en usedvanlig åpen økonomi, så å hevde at globaliseringen truer velferdsordninger holder ikke, sier han.

Oljefondet
Stoltenberg snur påstanden, og hevder i stedet at velferdsstaten fremmer økonomisk vekst.

- Men i Sverige, Finland og Nederland har man måttet kutte sterkt i velferdsordningene?

- Ja, i perioder med store budsjettunderskudd og høy statsgjeld. Men den situasjonen er jo ikke vi i. Vi har vært ansvarlige og bygget opp petroleumsfondet. Dessuten er vi forsiktige på inntektssiden, hevder statsministeren.

For å gi belegg til den siste påstanden viser han til reduksjonen i avgifter på bensin og diesel, at bedriftsbeskatningen ble redusert i den store skattereformen og at det skjer ting med alkoholbeskatningen.

Holden mann
Sosialøkonomen Stoltenberg mener at beregningene professor Holte presenterte i Aftenposten i går bygger på sviktende forutsetninger:

- Han tar utgangspunkt i det ett år gamle Holden-utvalget. Der påpekes mange av problemene han tar opp. Men siden har det kommet ny politikk og nye forutsetninger. I Langtidsprogrammet svarer vi på mye.

Som eksempel nevner han at Holden-utvalget forutsetter at bruken av oljepenger ikke økes. Siden har Ap. åpnet for at overskuddet fra oljefondet kan pumpes inn i norsk økonomi. Statsministeren mener at dette er såpass radikalt at Holden-utvalget har fått "begrenset interesse."

Stoltenberg viser til Langtidsprogrammets "fornyelsesalternativ" når han tilbakeviser professor Holtes anklager. I valgkampen er statsministeren langt mer optimistisk når det gjelder muligheten for å fornye offentlig sektor.

Ett av Holtes viktigste spørsmål gjelder tilgangen på arbeidskraft for å dekke behovet for pleie og omsorg når eldrebølgen skyller over oss. Han mener at kommunenes andel av den norske arbeidskraften må økes dramatisk, dersom dagens velferdsnivå skal holdes. I 1997 sto kommunene for 19 prosent av alle utførte timeverk, i 2050 må andelen økes til 29 prosent. Holden avviser at offentlig sektor kan effektiviseres nok, til at problemet løses. - Igjen er det nye forutsetninger, sier statsministeren.

- Vi bruker mer oljepenger og skal lykkes med effektiviseringen. Høyskolereformen skal sikre bedre gjennomstrømning og gi oss mer kompetent arbeidskraft. Dessuten retter vi søkelyset mot uføretrygd og utstøtelsen av arbeidslivet, målet er å heve den reelle pensjonsalderen med ett år. Da får vi arbeidskraft nok, sier han.

- Påstander, mener Høyre
Jan Petersen kaller Fritz Holtes kritikk av Høyre for ubegrunnede påstander.

Høyres leder mener at Fritz Holtes kritikk mot partiets valgkampløfter fremstår som rene påstander. Når Holte gir Ap. rett i at det ikke vil være mulig å opprettholde velferdsnivået i Norge om man kutter skatter og avgifter, svarer Jan Petersen at påstanden savner begrunnelse.

- Dermed er det vanskelig å se hvordan Holte har resonnert, men konklusjonen kan i hvert fall ikke være riktig. Det er tre kilder for våre skattelettelser. Det er for det første omdisponering på budsjettet; i år greide vi altså å omdisponere 20 milliarder kroner uten å ødelegge det norske velferdssamfunnet. Vårt forslag innebar innskrenkninger i sykelønnsordningen, men samtidig ville vi bevilge mer enn det Ap. la opp til både til barnehager og til skoler. Videre mener vi at endel av den årlige økonomiske veksten bør gå til skattelettelser, og den tredje kilden til skattelettelser er modernisering av offentlig virksomhet. Det virker som om Holte vurderer de mulighetene som svært beskjedne, noe som står i klar kontrast til Statskonsults vurderinger, sier Petersen.

Høyrelederen er derimot positiv til et annet av Holtes poenger:

- Han har helt rett i at staten, altså Arbeiderpartiet, ikke kan øke skattene mer. I en åpen økonomi kan ikke Norge være et skattepolitisk annerledesland. Men Holte mener tydeligvis at vi kan beholde det skattetrykket vi nå har, og det er vi uenig i. Vi tror vi må nærme oss europeisk nivå i større grad. Vi har jo allerede måttet gjøre kompromisser i forhold til utlandet når det gjelder rederibeskatning og grensehandel, og det tror jeg bare er en begynnelse, sier Petersen.