Innvendingene mot min kritikk holder ikke av Fritz C. Holte [H 47 ] kap 3

Holdenutvalget var et offentlig oppnevnt utvalg der medlemmene var framtredende personer fra offentlig administrasjon og nærings- og arbeidslivsorganisasjoner. Utvalget hadde et stort sekretariat og fikk også em rekke personer som ikke var med i sekretariatet til å foreta utredninger utvalget mente at det kunne ha nytte av. Etter fjorten måneders arbeid la utvalget fram sin utredning. (Den ble publisert som NOU 2000:21)

Jeg har ikke lest alt i Holdenutvalgets utredning. Men det jeg har lest, synes jeg indikerer at den er solid og holder et høyt faglig nivå.

Holdenutvalgets tre framskrivninger

Holdenutvalget fikk laget tre framskrivninger, kalt henholdsvis Vegringsalternativet, Referansealternativet og Offentlig Velferd. De bygger på litt ulike forutsetninger, men felles for dem er at ikke i noen av dem blir velferdsstaten bevart i sitt nåværende omfang.

Fordi det danner utgangspunkt for en framskriving det vises til i høstens valgkamp (Fornyelsesalternativet) er Referansealternativet i dag den mest interessante av de alternativene Holdenutvalget beskjeftiget seg med. Jeg skal derfor si litt om det.

Referansealternativet

"I Referansealternativet er det veksten i offentlig sysselsetting som holdes meget lav for å oppnå en balansert utvikling, mens andre politikkelementer videreføres, dvs at pensjonssystemet, brukerbetalinger og skatter skjermes for endringer. Det er lagt til grunn at med en svak utvikling i det offentlige tjenestetilbud, vil det vokse fram privatfinansierte kommersielle tilbud i relativt stort omfang. Det vil kunne oppstå en todeling av tilbudet: Et offentlig finansiert minimumstilbud og et omfattende privat alternativ/supplement."

FORNYELSESALTERNATIVET

"For å illustrere hvordan det kan skapes grunnlag for å videreutvikle de offentlige velferdsstjenestene, er det utarbeidet en økonomisk framskriving Fornyelsesalternativet, som skisserer en balansert utvikling. Fornyelsesalternativet skiller seg fra Referansealternativet på disse punktene: (Min understreking FCH)

"Tiltak til fornyelse av offentlig sektor bidrar til at effektiviteten i offentlig tjenesteproduksjon øker. Det er lagt til grunn en årlig besparelse på ¼ prosent i arbeidskraftbehovet som kreves for å yte en gitt standard og dekningsgrad.

Gjennomsnittlig avgangsalder øker med ett år blant annet som følge av tiltak rettet mot godt arbeidsmiljø gjennom en aktiv seniorpolitikk og gjennom tiltak for å redusere sykefraværet, uføretilgangen og tidligavgangen.

Ungdom kommer i gjennomsnitt ett år tidligere i fullt arbeid blant annet som følge av reformer i høyere utdanning, endringer i studiefinansiering og reduksjoner i verneplikten.

Fornyelsesalternativet illustrerer på samme måte som Referansealternativet en langsiktig opprettholdbar utvikling for norsk økonomi. Det som skiller de to alternativene er at det i Fornyelsesalternativet er lagt til grunn tiltak som gir grunnlag for en viderutvikling av velferdstjenestene ut over det som kreves for å opprettholde dagens standard og dekningsgrader og gjennomføre allerede vedtatte velferdsreformer." (Langtidsprogrammet 2002-2005 pkt. 6.2.4. )

I tillegg til de tre forskjellene det er pekt på foran, er det antakelig også en fjerde forskjell mellom de to alternativene vi sammenligner. Det er blitt bestemt - i motsetning til hva som var politikken tidligere - at avkastningen på oljefondet skal brukes til å dekke løpende offentlige utgifter. Det er grunn til å anta at det blir tatt hensyn til dette i Fornyelsesalternativet. I så fall vil en i det alternativet bruke noe mer oljepenger enn i Referansealternativet.

EN VIKTIG FORSKJELL

Legg merke til en viktig forskjell mellom på den ene siden Holdenutvalgets framskrivninger, og på den andre siden Fornyelsesalternativet. Holdenutvalgets så det som sin oppgave ar å utrede virkningene av forutsetninger som i rendyrket form ga uttrykk for ulike alternativer for den politikken som kunne bli valgt. Før de hadde regnet på et alternativ, kjente de ikke konsekvensene av de forutsetningene de hadde valgt å bruke i dette alternativet. De som laget Fornyelsesalternativet, hadde en viktig konsekvens av alternativet klart for seg allerede før de forutsetningene alternativet skulle bygge på, ble valgt. Den viktige konsekvensen var at velferdsstaten ikke bare skulle kunne bevares, men også kunne utvikles til noe bedre. (Jf. at det i sitatet fra Langtidsprogrammet står: "For å illustrere hvordan det kan skapes grunnlag for å videreutvikle de offentlige velferdsstjenestene er det utarbeidet en økonomisk framskriving, Fornyelsesalternativet,")

Det er vel ikke helt urimelig å anta at formålet med Fornyelsesalternativet kan ha påvirket synsingen på områder der de forutsetningene som ble brukt i alternativet, måtte bygge på synsing.