Denne artikkelen er tidligere offentligjort i Dagsavisen.

Ved flere anledninger har jeg hevdet at verken Arbeiderpartiet eller Høyre kan innfri sine valgløfter om å unngå kutt i velferdsstaten. I denne kronikken skisserer jeg min begrunnelse for påstanden og peker på noen konklusjoner som ikke bør trekkes av den.

BEGRUNNELSEN

Det offentliges utgifter.
I årene framover kommer eldre mennesker til å utgjøre en stadig større andel av befolkningen. Det trekker i retning av økte offentlige utgifter til velferdstjenester. Økende effektivitet i ytingen av slike tjenester trekker i motsatt retning, men aldringen vil bety mer enn effektivitetsøkningen. Hvis vi skal unngå nedbygging av velferdsstaten, noe som i så fall antakelig også vil ramme støtten til barnehager, skolefritidsordningen, ungdom under opplæring osv., må derfor de offentlige utgiftene vokse sterkt.

Finansieringen.
Myndighetene kan finansiere de økte utgiftene ved å øke skattene og/eller ved å bruke mer av oljepengene. Så lenge vi har så store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå, kan imidlertid økte skatter og økt bruk av oljepenger føre til kapitalflukt og dårlig konkurranseevne. Under slike forhold kan disse tiltakene derfor bare brukes til å finansiere en mindre del av det som trengs for å unngå nedbygging av velferdsstaten.

Konklusjoner.
Både Arbeiderpartiet og Høyre ønsker at vi i årene framover skal ha minst like store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå. Hvis deres politikk skal "henge sammen" kan de ikke både gå inn for dette og for at velferdsstaten skal bevares i sitt nåværende omfang. Men de går inn for begge delene. Følgelig kan verken Arbeiderpartiet eller Høyre innfri sine valgløfter.

REAKSJONER

Jeg har fått bl. a. disse reaksjoner:

MINE SVAR

For det første: Det jeg sier er at så lenge vi har så store doser av frihandel og fri flyt av kapital som nå, er det umulig å bevare velferdsstaten. En annen sak er at det er både mulig og forsvarlig å endre organiseringen av utenriksøkonomien på en måte som fører til at vi langt på vei kan kontrollere kapitaloverføringene til og fra Norge. Hvis det skjer, vil handlingsrommet for politikerne øke betydelig, og da vil de kunne bevare velferdsstaten.

For det andre: Det er selvsagt en alvorlig svakhet ved vårt nåværende økonomiske system at det gjør politikerne ute av stand til å realisere mål som mange ønsker realisert. Men også under dette systemet har de et visst handlingsrom når hensynene til barn, ungdom og eldre skal veies både mot hverandre og mot ønskene om skattelettelser. Her prioriterer partiene ulikt, og dette er grunn god nok til at du bør stemme. En annen grunn er at hvis stadig flere blir hjemmesittere, forvitrer demokratiet. Det vil vi ikke være tjent med.