I Dagsavisen 10. september har Per Kleppe merknader til det jeg har skrevet her i avisen om Aps mulighet for å innfri sine valgløfter. Det Kleppe og jeg diskuterer er blant annet at den kommende eldrebølgen vil føre til en sterk økning i behovet for pleie og omsorg.

*  Med henvisning til bl.a. Holdenutvalgets utredning hevder jeg at bare en mindre andel av økningen kan dekkes ved å gjøre offentlig tjenesteproduksjon mer effektiv. Hvis vi skal unngå kutt i velferdstiltakene, må derfor de offentlige utgiftene øke sterkt. Dersom dosene av frihandel og fri flyt skal være like store som nå, kan ikke myndighetene finansiere en så sterk utgiftsøkning. Sterk økning i skattene og/eller i bruken av oljepenger vil nemlig føre til kapitalflukt og uakseptabelt dårlig konkurranseevne. Arbeiderpartiet ønsker at vi skal ha minst like mye frihandel og fri flyt av kapital som nå. Jeg hevder at partiet derfor ikke kan innfri sitt valgløfte om å unngå kutt i velferdstiltakene. Kleppe er uenig i dette.

*  «Holte forsøker (...) å bevise at Arbeiderpartiet ikke kan klare å oppfylle sine valgløfter. Valget gjelder som kjent perioden 2001-2005. Det har ikke mye å gjøre med Holtes resonnement som gjelder utviklingen fram til 2050.» (Kleppe)

Noe av Aps program gjelder forhold som strekker seg utover valgperioden. Mine drøftinger gjelder en eldrebølge som starter om så få år at vi bør være opptatte av den allerede nå. Av to grunner er det derfor relevant å trekke inn eldrebølgen i drøftingen av Aps program.

*  Hvis jeg har forstått Kleppe rett, er han enig i at frihandelen og kapitalflyten setter en grense for hvor høye skattene kan være. Men han hevder at flertallets ønsker om lav skatt setter en enda lavere grense for hvor høye de kan være, og at det bare er den grensen som er av interesse.

Til dette vil jeg si at Arbeiderpartiets løfter om å la være å kutte i velferdsordningene ikke kan oppfylles hvis skattene må holde seg under den grensen som skyldes frihandel og fri flyt av kapital. Dette gjelder også om folks motvilje mot å betale skatt, setter en enda lavere grense for skattene.
For øvrig tror jeg at det er betydelige sjanser for at de fleste vil akseptere skatter som er noe høyere enn den grensen som skapes av frihandel og kapitalflyt; i hvert fall hvis dette anses for å være nødvendig for å bevare viktige velferdsordninger. (Jf. debatten om sykelønnen.)

*  « (Det) er viktig å utvikle andre virkemidler enn økt skattenivå for å løse problemene.» (Kleppe)
«Hvis vi fra nå av får høyere fertilitet (flere fødsler) (...) vil ikke andelen av eldre bli så høy som antatt. For å få det til må man drive politikk som gjør det mer attraktivt å få barn, for eksempel lengre betalte fødselspermisjoner, billigere barnehager og så videre.» (Kleppe)

*  De siste tiårene har vi fått en del politiske vedtak - bl.a. lengre betalt fødselspermisjon - som har gjort det mer attraktivt å få barn, men dette har ikke ført til økt fertilitet. Det tyder på at de tiltakene Kleppe foreslår for å få flere fødsler, ikke vil bidra særlig mye til å løse de problemene eldrebølgen kommer til å skape.

Det finnes også andre vektige innvendinger mot de tiltakene Kleppe foreslår. En av dem er at eventuelle positive virkninger av dem for forholdet mellom antall gamle og antall i arbeid vil komme tidligst etter 25 år.
Hvis tiltakene for å øke fertiliteten er Kleppes mest nærliggende ideer om hvordan vi skal kunne håndtere eldrebølgen, tror jeg ikke at han har en brukbar oppskrift for håndtering av den.

*  «Hvis vi skal vurdere grunnlaget for velferdspolitikken i framtiden er mulighetene for å effektivisere den offentlige sektor en viktig faktor. Her er jeg langt mer optimistisk enn Holte». (Kleppe)

I mine resonnementer antar jeg at effektiviteten i offentlig sektor kommer til å vokse dobbelt så raskt som Holdenutvalget forutsatte. Ikke i noen av de beregningene som er foretatt i Langtidsprogrammet 2002.2005 forutsettes det at den vokser raskere enn jeg antar. Kleppe begrunner ikke hvorfor han mener at den kommer til å vokse mye raskere enn jeg har forutsatt, og følgelig også må mene at den kommer til å vokse mye raskere enn Holdenutvalget og økonomene bak Langtidsprogrammet har forutsatt.