Motpoler. Sommeridyll preger naturhagen til professor Fritz C. Holte. Mange som i dag kaller seg sosialøkonomer, har blitt introdusert til faget gjennom Holtes lærebøker.

I en større artikkelserie som Aftenposten har lagt ut på sine nettsider, foretar Holte en økonomisk analyse av Arbeiderpartiet og Høyres partiprogrammer. Hans konklusjoner er drepende for de to partiene: Det er ikke mulig å redusere skattenivået betydelig - slik Høyre vil- uten å måtte foreta kutt i velferdsstaten. Samtidig mener han at Arbeiderpartiet heller ikke har rett når partiet hevder at det kan sørge for at velferdsstaten blir bevart i sitt nåværende omfang.

- Høyre og Ap. har utpekt hverandre som motpoler, selv om de er enig om mye. Høyre lover store skattereduksjoner og samtidig bevaring av velferdsstaten. Ap. lover å videreføre velferdsstaten på dagens nivå. Begge deler er ikke mulig, mener Holte.

Sosialøkonomen understreker at han legger noen enkle forutsetninger til grunn. Norge er et land med en åpen økonomi. For det andre er det et mål at den norske prisstigningen skal være omtrent på nivå med våre konkurrentland.

- Dersom Ap. skal holde sitt valgløfte om å bevare og videreutvikle velferdsstaten på sitt nåværende nivå, får vi en betydelig økning i de offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten. Grunnen er at eldrebølgen kommer til å kreve store økninger i utgiftene. Det såkalte Holden-utvalget, som leverte sin innstilling i fjor, viste at økningen i kommunesysselsettingen vil være på 52 prosent fra 1997 frem til 2050, dersom dagens velferdsnivå skal opprettholdes, sier han.

Holden-utvalgets mandat var å lage en utredning hvor det "legges til grunn at den økonomiske politikken skal bidra til en bærekraftig utvikling med full sysselsetting, høy verdiskaping, vekst i konkurranseutsatt sektor i Fastlands-Norge, en effektiv offentlig sektor og en rettferdig fordeling."

Utvalget ser på problemstillingene i et lengre perspektiv enn en stortingsperiode. - Men det gjør også partiprogrammene, derfor er det relevant å vise til disse beregningene, sier Holte.

Kommunene vil øke
Kommunene har et ansvar for en stor del av velferden. Holden-utvalgets beregninger viser at dersom den økende skaren eldre skal få det samme tilbud fra kommunen i 2050 som de eldre fikk i 1997, må de ansettes flere. I 1997 var 19 prosent av alle utførte timeverk i kommunene. I 2050 fører eldrebølgen til at dette må økes til 29 prosent. Nesten hver tredje arbeidstime i Norge vil være i kommunal sektor, dersom kommunene skal opprettholde nivået på sine velferdstjenester.

Økt effektivisering
- Men den offentlige sektor kan jo effektiviseres, her er det betydelige gevinster? - Holden-utvalget regnet med produktivitetsvekst som tilsvarer 0,25 prosent reduksjon i arbeidskraftbehovet. I 50 år betyr det 12 prosent. I samme periode vil kommuneforvaltningens andel av sysselsettingen øke med 52 prosent. Selv om det skulle være mulig å effektivisere noe mer, er det usannsynlig at det er nok, sier Holte.

Svaret for Ap. er ikke å øke skattene.

Holte viser til at i en åpen økonomi er det umulig å skattlegge de såkalt rike betydelig hardere.

- Kapitalen kan flyte fritt rundt. Et høyere skattenivå kan skape kapitalflukt og dermed tap av arbeidsplasser. Derimot vil det være mulig å beskatte arbeidstagere, små formuer og vanlige boliger hardere i Norge enn andre steder. De kan vanskelig flytte ut. Ap. går ikke inn for en slik skattepolitikk, men slik den økonomiske virksomheten er innrettet i dag, er det begrenset hvor mye en gjennom hardere beskatning kan finansiere, bemerker han.

- Men Norge er i en unik posisjon, landet kan bruke mer oljepenger?

- Høyre og Ap. er enige om å bruke begrenset med oljepenger og plassere penger i oljefondet. Økt bruk av oljepenger vil skape en økt prisstigning. Det vil være umulig for Norge å ha en betraktelig høyere prisstigning enn andre land vi skal konkurrere med. Derfor kan vi ikke bruke ubegrenset med oljepenger, sier han.

Problemer for Høyre
- Det er ingen tvil om at Ap. har rett i sin kritikk av Høyre. Det er ikke mulig å opprettholde velferdsnivået om en kutter i skatter og avgifter, understreker professoren.

Han finner lite konkret i Høyres program om velferd, men han peker på kutt i sykelønnsordningen og opphevelse av forbudet mot midlertidige ansettelser.

- Det har vært et prinsipp for den norske velferdsstaten at hvis samfunnet blir rikere, skal også de som er avhengig av offentlig støtte få sin andel av velstandsøkning. Ap. slår fast dette som prinsipp. Det gjør ikke Høyre, men dersom partiet ønsker å gå vekk fra dette prinsippet, er det en så viktig endring at den burde ha stått i partiprogrammet, mener Holte som dermed antar at Høyre mener at velstandsøkningen må komme alle til gode. - I årets valgkamp hevder Ap. at det er av avgjørende betydning for bevaring av velferdsstaten at ikke Høyre vinner valget. Dette er ikke riktig. Så lenge vi har frihandel og fri flyt av kapital kan Ap. ikke la skattene bli så høye at det forhindre kutt i velferdsstaten, sier han.

Holte understreker at både for Ap. og Høyre er det betydelige avvik mellom den velferdspolitikk de lover å føre, og den velferdspolitikken de har mulighet til å finansiere.

- Nå er ikke dette noe spesielt for disse to partiene. En analyse av alle partiene, ville antagelig vist at det er et betydelig avvik mellom valgløftene og mulighetene for å finansiere dem.

Dette leder Holte til at samfunnet opplever betydelig politisk slitasje og tretthet.

Han har sine tanker om hvorfor partiene lover mer enn de kan holde.

Mindre spillerom
- For noen år siden var det betydelig spillerom for politikerne. Nå skaper økende frihandel med fri flyt av varer, tjenester og kapital til at dette spillerommet er redusert. Dette vet nok politikerne, men de tar ikke nok hensyn til det når de lager valgprogrammer. Programmene preges derfor i betydelig grad av erfaringene fra den gang de ikke behøvde å ta hensyn til for eksempel EØS-avtalen og forpliktelser vi har påtatt oss overfor Verdens handelsorganisasjon (WTO), avslutter han.

FCH: To merknader

I artikkelen er det vist til noe jeg har skrevet i nettavisen Aftenposten.no. Henvisningen gjelder stoff som også er publisert i H33 - H 36 her på min nettside.

Artikkelen er illustrert med bilder av henholdsvis Jens Stoltenberg, Jan Petersen og meg. Tekstene under bildene av Stoltenberg og Petersen er " Får gjennomgå", mens teksten under bildet av meg er "REFSER. Professor Fritz C. Holte er bekymret for at partiene tror de kan løse de store utfordringene, men viser at de ikke har verktøy til det i dag. De har gitt fra seg politisk manøvreringsrom."

Se også aftenposten.no