Internasjonal handel av Fritz C. Holte [ H 87 ] kap 2

Litt av handelen mellom landene skyldes at ethvert land mangler naturressurser som fins i andre land. Det innebærer at hvis et land vil skaffe seg disse naturresursene eller produkter som framstilles av dem, må det handle med andre land.

INTERNASJONAL ARBEIDSDELING

Hovedtesen

Det meste av et lands import er varer og tjenester som kan produseres innenlands. Denne importen forklares i økonomisk teori først og fremst slik:

I alle samfunn er det en arbeidsdeling mellom samfunnsmedlemmene. Ser vi f.eks. på Norge, er hver av oss med på å produsere langt mer av visse produkter enn vi selv bruker av dem; samtidig som det aller meste av det vi bruker, produseres av andre. Uten denne arbeidsdelingen ville produksjonen, og derfor også levestandarden, ha vært mye lavere enn den er.

Vi har også en internasjonal arbeidsdeling. Den består i at det i hvert land produseres mer av visse varer og tjenester enn det brukes av dem i landet; samtidig som noe av det som brukes der, produseres i andre land. Ved hjelp av denne arbeidsdelingen kan en øke landenes samlede produksjon, og dette er den viktigste årsaken til at arbeidsdelingen fins.

Den internasjonale arbeidsdelingen må nødvendigvis føre til handel mellom landene.

"Komparative fortrinn", "stordriftens fordeler" og "virkningene av industriklynger" er stikkord for forhold som drøftes i teoriene om hvorfor internasjonal arbeidsdeling fører til høy produksjon.

Komparative fortrinn

I sine analyser av hvorfor landene importerer varer og tjenester de kunne produsere selv, har økonomene utviklet en teori som blir kalt "teorien om de komparative fortrinn". Jeg skal bruke et sterkt forenklet eksempel for å få fram kjernen i denne teorien.

La oss tenke oss at vi har å gjøre med to land som begge kan produsere et bestemt slags korn og et bestemt slags tøy. Vi antar også at forholdene er slike at det er rimelig å bruke "produktmengde per timeverk som mål for hvor effektiv en vare blir produsert.

Det er lett å innse ar begge landene kan ha fordel av å handle med hverandre hvis kornet blir produsert mest effektivt (dvs. med størst mengde per timeverk) i det ene landet, ,mens tøyet blir produsert mest effektivt i det andre.

Jeg nøyer meg derfor med å se på det tilfelle der både korn og tøy blir produsert mest effektivt i det ene landet.

Sett at land A sammenligner de ulike delene av sitt næringsliv med de tilsvarende delene av næringslivet i B Det kan da være nærliggende å konkludere slik: Vi i A gjør det best i kornproduksjonen. Vi er nemlig tolv ganger så effektive som B i den produksjonen, men "bare" 5 ganger så effektive som B i produksjonene av tøy.

La oss så forutsette at land B sammenligner næringslivet i de to landene. Da blir konklusjonen denne: Vi gjør det best i produksjonen av klær. Riktignok oppnår vi i denne produksjonen en produktmengde per timeverk som ikke er mer enn

1/5 av hva som blir oppnådd i A. Det er kanskje ikke så imponerende, men det er likevel bedre enn vi er i kornproduksjonen, der resultatet vårt er 1/12 del av As resultat.

Med "relativt sett" skal vi her mene "sett i forhold til hvordan det er i utlandet". Det vi har pekt på, kan da sies slik: Relativt sett er A mer effektiv i produksjonen av korn enn i produksjonen av klær. Og relativt dett er B mer effektiv i produksjonen av klær enn i produksjonen av mat.

La oss forutsette at A og B handler med hverandre, og at prisen på tøy er ti ganger så høy som prisen på korn.

Handelen mellom landene innebærer bl.a. at A kan skaffe seg tøy på to måter. Vi kan kalle dem den direkte måten og den indirekte måten. Den direkte måten er å produsere tøyet selv. Den indirekte måten består i å produsere korn, selge kornet, og bruke salgssummen til å kjøpe tøy. Vi ser av tabell 2.2 at den indirekte måten gir størst utbytte per timeverk.

På tilsvarende måte viser tabell 2.3 at B får mest korn per timeverk om landet produserer tøy, selge tøyet og breuker salgssummen til å kjøpe korn.

Ut fra det vi har pekt på her, kan vi slutte følgende. Hvis størrelsen av arbeidsinnsatsen er gitt, får landene størst tilgang på varer hvis hvert av dem spesialiserer seg på den produksjonen det relativt sett er mest effektivt i. En slik spesialisering innebærer at A, foruten å produsere det kornet landet trenger selv, også produserer korn som blir solgt til B. Spesialiseringen innebærer også at B, foruten å produsere tøy til eget behov, også produsere tøy som blir solgt til A.

Dette eksemplet illustrerer de viktigste delene av teorien om komparative fortrinn. Hovedkonklusjonen i teorien er følgeende: Hvis hvert land spesialiserer seg på produksjon av de produktene som det relativt sett produsere mest effektivt, fører dette til økt tilgang på produkter i alle land.

I et tillegg som avslutter dette kapitlet, kommenteres hovedkonklusjonen. Trykk her hvis du ønsker å lese tillegget. nå.

Fordelene ved stordrift

I mange tilfeller blir kostnadene per produsert enhet lavere når en produsent produserer mye av en vare enn når han eller hun produserer lite av den. Dette kalles fordelene ved stordrift. De fordelene er en viktig grunn til at små land, f.eks. land på størrelse med Norge, vanligvis har stor utenrikshandel i forhold til nasjonalproduktet. I et lite land fins det nemlig ikke arbeidskraft nok til å kunne produsere effektivt alle de varene befolkningen bruker. Etterspørselen er heller ikke stor nok til at det innenlandske markedet alene kan danne grunnlag for en effektiv produksjon av enhver vare.

Fordelene ved bransjeklynger

I USA er det i en del bransjer en klar tendens til at mange av bedriftene i bransjen lokaliseres i såkalte klynger. De fleste bilfabrikken er i Detroit-området, de fleste filmene lages i Hollywood, og mye av finansnæringen, bl.a. de største bankene, ligger i New York.

Tilsvarende klynger fins også i andre industriland. Som regel er det i de kunnskapsintensive bransjene klyngene dannes.

En klynge fører vanligvis til et høyt faglig miljø i det lokalområdet der klyngen ligger; et miljø som virker tiltrekkende på de dyktigste og mest ambisiøse personene i bransjen. Det er derfor ikke overraskende at produktiviteten vanligvis er høyere i en klynge enn i bedrifter som ikke er del av en klynge. I noen bransjer er det derfor slik at for å få den høyest mulige produktiviteten er det ikke nok at bedriften er stor. Den må også være del av en bransjeklynge.

Foran er det peker på årsasker til at stordrift bidrar til internasjonal handel. Av tilsvarende årsaker bidrar bransjeklyngene til slik handel.

ANDRE FORHOLD

Det fins også andre forhold som er med på å bestemme hvor stor den internasjonale handlen blir. Her er tre av dem

Økende produksjon

Særlig i industrilandene har produksjonen økt gjenom lengre tid. Den økningen i levestandarden som produksjonsøkningen har ført til, har gjort det mulig for "gjennomsnittsforbrukeren" å kjøpe vareslag han ikke hadde råd til å kjøpe tidligere. Mange av disse varene blir utelukkende eller for en stor del importert. Bl.a. derfor har økningen i produksjonen ført til at utenrikshandelen har økt raskere enn produksjonen.

Mange varianter av et og samme produkt

Kjøleskap brukes i alle EU-land. Fordi disse landene har et felles marked skulle vi kanskje vente at komparative fortrinn og/eller andre forhold av betydning for lokaliseringen av næringsliv ville føre til at alle kjøleskapene ble produsert i ett av landene. Slik er det ikke. En viktig årsak er at hver av produsentene gir sitt produkt spesielle egenskaper. Mellom kjøleskap som er akkurat like store er det gjerne forskjeller i kvalitet, design, pris og/eller andre forhold. Forskjellene kan være små, og består i ekstreme tilfeller nesten bare i hvilken produsent som har festet sin logo til produktet. Men de er likevel store nok til å få en del italienere til å kjøpe kjøleskap laget i Tyskland, og en del tyskere til å kjøpe kjøleskap laget i Italia. Slike kjøp øker selvsagt handelen mellom Tyskland og Italia.

Eksemplet illustrerer følgende: I en rekke tilfeller lages det ulike varianter av noe som på mange mårer er ett produkt. Dette bidrar til internasjonal handel.

Dumping

Sett at Norges Kjøtt- og Fleskesentrals lagre av kjøtt blir så store at hvis dette kjøttet skulle tilbys norske kjøpere, vil prisen på kjøtt her i landet bli svært lav. I en slik situasjon kan Sentralen velge å "kvitte seg" med moe av kjøttet ved å selge det på utenlandske markeder til en pris som er lavere enn prisen i Norge. Dette kalles dumping.

TILLEGG: KOMMENTARER TIL TEORIEN OM KOMPARATIVE FORTRINN

Når vi i et konkret tilfelle skal undersøke om et land kan være tjent med å utnytte visse komparative fortrinn, må vi trekke inn flere forhold enn vi gjorde i eksemplet foran. Bl.a. må vi ta hensyn til kostnadene med å transportere varer fra ett land til et annet. Hvorvidt handel lønner seg for begge landene, avhenger selvsagt også av hvilke priser som brukes i handelen.

Det er lite sannsynlig at alle land er tjent med at det er både frihandel og fri flyt av kapital over landegrensene. Med en slik organisering av de økonomiske forbindelsene mellom landene, vil antakelig noen land komme i denne situasjonen:

I de fleste bransjene er produksjonskostnadene høyere innenlands enn utenlands. De fører til at mange av de innenlandske kapitaleierne som ønsker å investere, heller plasserer midlene sine i utenlandske bedrifter enn i innenlandske. Det hender også at innenlandske bedrifter "flagger ut", dvs. at flytter virksomheten til et annet land.

Resultatet blir at en får færre innenlandske arbeidsplasser, og derfor også høy innenlandsk arbeidsledighet. Dessuten får landet problemer fordi det får store importoverskudd og/eller må avstå fra å importere varer det har god bruk for.

Noen av de økonomene som hevder at alle land er tjent med internasjonal handel, begrunner dette først og fremst med at et hvert land relativt sett er effektiv i visse produksjoner. Argumentasjonen deres bygger som oftest på at kapitalen holder seg innenlands. For noen år siden var det en rimelig forutsetning. Men som følge av bl.a. mer kontakt over landegrensene og nedbygging av restriksjoner på kapitalflyt, gir den i dag en dårlig beskrivelse av de faktiske forholdene. Dette gjør at "komparative fortrinn" er et svakere argument enn før for tesen om at internasjonal handel fører til økt tilgang på produkter i alle land.

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.

TABELL 2.1
Produktmengde i produksjonen av korn og tøy
Produktmengde per timeverk
Land	Korn (Antall kg)	Tøy (Antall kvadratmeter)
A	60	5
B	5	1

TABELL 2.2
Framgangsmåter A kan bruke for å skaffe seg tøy
Framgangsmåte	Resultat per timeverk
Produksjon av tøy	1 timeverk gir 5 kvadratmeter tøy
Produksjon av korn, salg av kornet, og bruk av betalingen til kjøp av tøy	1 timeverk gir 60 kg korn. Salg av 6o kg korn gjør det mulig å kjøpe 6 kvadratmeter tøy

TABELL 2.3
Framgangsmåter B kan bruke for å skaffe seg korn
Framgangsmåte	Resultat per timeverk
Produksjon av korn	1 timeverk gir 5 kg korn
Produksjon av tøy, salg av tøyet, og bruk av betalingen til kjøp av korn.	1 timeverk gir 1 kvadratmeter tøy. Salg av 1 kvadratmeter tøy gjør det mulig å kjøpe 6 kg korn