HOLDENUTVALGETS UTREDNING av Fritz C. Holte [HA 2000:1]

I de siste tiårene har det funnet sted en sterk nedbygging av restriksjoner på handel og kapitalbevegelser over landegrensene. Holdenutvalget peker på visse negative virkninger av dette, men sier:

"En reversering til omfattende restriksjoner på internasjonal mobilitet av varer, arbeidskraft og kapital er imidlertid lite politisk aktuelt, og vil også medføre store kostnader. Høy internasjonal mobilitet av varer og kapital er premisser Norge må tilpasse seg til." (s. 18).

Forutsetningen om at det fortsatt kommer til å være langt på vei frihandel og frie kapitalbevegelser, er en meget viktig premiss for Holdenutvalgets utredning.

Fortsatt stabil valutakurs over tid

I de siste årene har det vært et mål at norske kroner over tid skal ha en stabil verdi i forhold til euro. Uttrykket "over tid" betyr at midlertidige avvik fra den faste verdien blir akseptert.

Også dette er en viktig premiss for utvalget utredning. (Mer om det senere i denne artikkelen.)

NORGE MÅ VÆRE ET ATTRAKTIVT LAND FOR NÆRINGSLIVET

Det første punktet i utvalgets strategi

På s. 14-15 gjør utvalget rede for sentrale elementer i sin strategi. Dette er et utdrag av det første punktet i redegjørelsen; et punkt som får avgjørende betydning for de øvrige punktene:

"Norge må framstå som et attraktivt land for lokalisering av næringsvirksomhet. - - næringslivet (må) stå overfor gode rammevilkår, som samlet sett må være like gode som i våre konkurrentland."

Forslag om rammebetingelsene

Et skattenivå som ikke er høyere enn i andre land. I et referat av utvalgets innstilling sier utvalgsmedlem Finn H. Bergersen dette slik: "Skatter og avgifter må være internasjonalt konkurransedyktige." (Dagbladet 12/8 2000.)

" - økt mobilitet (fører) til at lokalisering blir mer følsom overfor endringer i beskatningen. Et høyt skattenivå i et land kan føre til at skattegrunnlaget flyttes ut av landet" (s. 18.)

Et lønnsandel som langt på vei blir bestemt av forholdene i andre land. "For at Norge skal kunne tiltrekke seg investeringer i tilstrekkelig omfang, må kapitalavkastningen være like høy som i andre land. Over tid vil det si at fordelingen av verdiskapningen i bedriftene på henholdsvis lønn og kapitalavkastning må utvikle seg omlag som i andre land" (s. 29).

Et mer fleksibelt arbeidsmarked. "Regler for utleie og innleie av arbeidskraft ble forandret av Stortinget i desember 1999, og de vil tre i kraft 1. juli 2000. Før endringen var arbeidsutleie i prinsippet forbudt. Utvalget ser endringene i utleiereglene som en tilpasning til et arbeidsmarked med større behov for fleksible løsninger, uten at det rokker ved at fast tilsetting fortsatt bør være hovedregelen i norsk arbeidsliv" (s. 28.)

"Mer fleksible arbeidstider, bl.a. gjennom bestemmelser i tariffavtalene, som gjør det mulig for arbeidstakerne å arbeide når bedriften har god etterspørsel og arbeide mindre eller ta fri når det er mindre å gjøre, vil kunne føre til en bedre utnyttelse av arbeidskraften" (s. 27).

Sterk satsing på utdanning. "En god førstegangsutdanning for alle er avgjørende for økt verdiskaping og rettferdig fordeling. Vårt utdanningssystem må være på høyt internasjonalt nivå og ta hensyn til arbeidsmarkedets behov. Etter- og videreutdanning er et sentralt virkemiddel for økt produktivitet og aktiv yrkesdeltakelse" (s. 14).

En godt utbygd infrastruktur. I en oversikt over utvalgets råd nevner Finn H. Bergersen bl.a. "Investeringer i infrastruktur, spesielt når det gjelder veibygging". (Dagbladet 12/8 2000.)

"Effektiv infrastruktur er viktig for næringslivets konkurranseevne og utviklingsmuligheter. Alle typer infrastruktur kan være viktige i denne sammenhengen, men for norsk næringsliv er det kanskje spesielt viktig å framheve betydningen av transport og andre kommunikasjoner. - - - Ved siden av tradisjonell infrastruktur er utviklingen av IKT-struktur blitt stadig viktigere" (s. 328) (IKT er en forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.)

Disse rammebetingelsene bygger uten tvil på utsagnet om at " - nærlingslivet (må) stå overfor rammebetingelse som samlet sett må være like gode som i våre konkurrentland." (Min understreking, FCH)

Det er en svakhet ved utredningen at utvalget nøyer seg med å kreve at på alle de områdene det nevner, skal - sett fra næringslivets side - forholdene i Norge være like gode som i konkurrentlandene. Utvalget burde også pekt på at på noen områder kan forholdene i Norge være dårligere - sett fra næringslivets side - hvis de til gjengjeld er bedre på andre områder. Det ville ha gitt en riktigere forståelse av hvilke valgmuligheter som fins i en framtid der Norges utenriksøkonomi er organisert som nå.

NOTE

¹ Denne forutsetningen har ikke slått til. I slutten av mars 2001 gikk regjeringen fra målet om stabil eurokurs over tid. Nå er det i stedet et mål at den innenlandske prisstigningen skal være lav og stabil. Med "lav" prisstigning menes i hvert fall foreløpig at den ikke skal være høyere enn 2.5% per år.

Det ville imidlertid neppe ført til viktige forandringer i Holdenutvalgets analyser og konklusjoner om utvalget hadde forutsett denne endringen i målene for den økonomiske politikken.

Mer om dette i H 20 Ny forskrift for pengepolitikken.