DEN ALTERNATIVE FRAMTIDEN av Fritz C. Holte [HA 2000:2] Kap 1

I Holdenutvalgets framtid deltar Norge i en konkurranse med andre land om rask vekst i bruttonasjonalproduktet. Slik er det ikke i Den Alternative framtiden. Derfor er det sterk grunn til å tro at bruttonasjonalproduktet vil være større i Holdenutvalgets framtid enn i Den alternative framtiden.

Arbeidsledighet

Hvor mye arbeidsledighet vi kommer til å få i Holdenutvalgets framtid, avhenger bl.a. av følgende:

For å unngå at vår konkurranseevne skal bli dårligere, må vi sørge for at prisnivået ikke stiger raskere hos oss enn hos våre handelspartnere. For å oppnå dette, må vi sørge for at den innenlandske etterspørselen etter produkter er så lav at den innenlandske arbeidsledigheten ikke blir lavere enn en viss størrelse. (Dette uttrykkes i blant ved å si at vi trenger en viss arbeidsledighet for at temperaturen i vår økonomi ikke skal bli for høy.)

Til en hver tid skyldes noe arbeidsledighet at vi enda ikke har rukket å tilpasse oss til teknikk som nylig er tatt i bruk.

Det er mulig at myndighetene, tross forsøk på å unngå det, ikke klarer å forhindre en langvarig svekkelse av Norges konkurranseevne overfor utlandet. Dårligere konkurranseevne vil bety høyere arbeidsledighet.

I Den alternative framtiden kan vi føre en valutakurspolitikk som har disse virkningene:

Prisene kan stige raskere i Norge enn hos våre handelspartnere uten at dette fører til at vår konkurranseevne blir dårligere. Og jo raskere innenlandsk prisstigning vi kan tillate, desto høyere kan den innenlandske etterspørselen etter produkter være, og desto lavere kan følgelig den innenlandske arbeidsledigheten bli.¹

Hvis myndighetene alt i alt finner det formålstjenlig. kan de bremse på farten i overgangen til ny teknikk.

Hvis vi stadig devaluerer (etter en fastlagt og offentliggjort plan) vil det være lettere for myndighetene å føre en politikk som gjør at vi unngår en langvarig svekkelse av konkurranseevnen.

Disse tre forholdene trekker i retning av at arbeidsledigheten vil være lavere i Den alternative framtiden enn i Holdenutvalgets framtid.

Brutalisering av arbeidslivet

Daglig leder for aksjonen For velferdsstaten, Asbjørn Wahl, skriver bl.a. dette om forholdene i Norge i dag:

"Av alle mellom 55 og 60 år er 25% uføretrygdet. I følge offisiell statistikk er yrkesskader i sterk vekst. Meningsmålinger (blant andre Statistisk sentralbyrås siste levekårsundersøkelse) viser at en sterkt økende andel av arbeidstakerne opplever økende stress og press på jobben.
For stadig flere yrkesgrupper er det nå slik at å bli uføretrygdet, og ikke det å nå vanlig pensjonsalder, er den mest vanlig måten å gå ut av arbeidslivet på. Slik har det vært i lengre tid for renholdspersonale, buss- og lastebilsjåfører, anleggs- og gruvearbeidere m.fl. Også innenfor helse- og omsorg (de såkalte trøste- og bære-yrkene) er dette i ferd med å bli situasjonen, og flere følger på. Den siste gruppen som har kommet til, sist fordi de er en relativt ny yrkesgruppe her i landet, er oljearbeiderne i Nordsjøen, som nå i masseomfang ryker ut av arbeidslivet tidlig i 50-årene.

Presset øker

Det er med andre ord i ferd med å utvikle seg et arbeidsmiljø der et normalt utrustet menneske ikke er i stand til å holde ut et helt arbeidsliv, men støtes ut til dels lenge før vanlig pensjonsalder. Arbeidslivet er i ferd med å brutaliseres. For store deler av befolkningen fører altså ikke vekst- og velstandsøkningen til et bedre liv. Snarere tvert imot, presset på den enkelte øker, og fysisk og psykisk helse brytes raskere ned. De som daglig forklarer oss at "vi har aldri hatt det så godt her i landet", vet ikke hva som foregår rundt omkring på norske arbeidsplasser. Samtidig avslører de gjennom sine påstander at de befinner seg fjernt fra den virkelighet som storparten av landets arbeidstakere lever i.
Denne brutaliseringen henger sammen med sterke, underliggende krefter i samfunnet. Konkurransen skjerpes på alle områder, og kravene til avkastning øker dramatisk. Frislipp av markedskreftene har ført til en voldsom økning av konkurransepresset i bedriftene. Massive krav om å kutte kostnader i offentlig sektor leder til et utålelig press på mange ansatte. Konkurranseutsetting skaper utrygghet og høyere arbeidstempo innen kommunale virksomheter. Stadig raskere omstillinger og nedbemanning av arbeidsstokken øker kravene til den enkelte. Kort sagt, markedsliberalismen er helsefarlig." ²

Det fins en rekke tiltak myndighetene kan tenkes å bruke for å bekjempe ulike deler av det Wahl kaller brutalisering av arbeidslivet. De kan bl.a. styrke oppsigelsesvernet, og de kan kreve at arbeidsuken blir kortere og feriene lengre for folk som arbeider i slitsomme yrker.

Disse og de fleste andre tiltak som vil redusere brutaliseringen, vil imidlertid redusere veksten i "produksjonen per sysselsatt per år", og dermed også veksten i bruttonasjonalproduktet. Tiltakene kan av den grunn ikke brukes i Holdenutvalgets framtid, for i den framtiden er det et prioritert mål at bruttonasjonalproduktet skal vokse raskere enn i de fleste andre industriland.³

I Den alternative framtiden forhindres ikke bruk av tiltak mot brutalisering av et krav om rask vekst i bruttonasjonalproduktet. I Den alternative framtiden fins nemlig ikke noe slikt krav. Det kan også argumenteres for at i Den alternative framtiden fører "muligheten for å la de innenlandske prisene vokse raskere enn de utenlandske" til følgende: Den gjør det lettere å forhindre at konkurranseevnen svekkes hvis produktiviteten reduseres på grunn av tiltak som reduserer brutaliseringen. Det er nemlig lettere å tilpasse seg til en ny kostnad hvis prisnivået øker noe enn hvis det holder seg nokså stabilt.⁴

Konklusjonen blir følgelig at myndighetenes muligheter for å bekjempe brutaliseringen av arbeidslivet er betydelig større i Den Alternative framtiden enn i Holdenutvalgets framtid. På tilsvarende måte kan det argumenteres for at også fagbevegelsens muligheter for å bekjempe brutaliseringen er størst i Den alternative framtiden.

NOTER

¹ Mange sosialøkonomer vil være uenige i denne påstanden, men jeg mener det fins gode argumenter for den. Mer om dette i en artikkel som vil bli lagt ut ved neste oppdatering av denne nettsiden.

² Klassekampen 21. september 2000.

³ Her har jeg knyttet drøftingen av mulighetene for å unngå brutalitet i Holdenutvalgets framtid til målet om rask vekst i bruttonasjonalproduktet. Sett at vi går bort fra dette målet, men beholder den organiseringen av utenriksøkonomien vi har nå. Vil det i så fall likevel bli vanskeligere å unngå brutalitet i arbeidslivet i Holdenutvalgets framtid enn det vil bli i Den alternative framiden? Mitt svar er ja. Mer om dette i HN 2000:4

⁴ Mer om denne argumentasjonen i HN 2000:4