DEN ALTERNATIVE FRAMTIDEN av Fritz C. Holte [HA 2000:2] Kap 4

I forrige hovedavsnitt drøftet jeg hva som kan tenkes å skje hvis vi har klart å håndtere de overgangsproblemene vi møter om vi omorganiserer vår utenriksøkonomi som skissert i denne artikkelen. Disse overgangsproblemene vil bli drøftet nå.

Virkninger for det norske kapitalmarkedet

Omorganiseringen av utenriksøkonomien består bl.a. i å si opp EØS-avtalen. Avtalen vil gjelde det første året etter oppsigelsen. Her er et scenario for hva som kan tenkes å skje det året:

Scenario A.
Blant dem som har plassert kapital i Norge, blir det en vanlig oppfatning at i framtiden kommer kapitalinntekter til å bli beskattet sterkere i Norge enn i andre land. Mange norske eiere av slik kapital regner også med at når omorganiseringen av utenriksøkonomien er blitt fullført, kan kapital de har plassert i Norge ikke flyttes til andre land.
Derfor vil mange selge sine norske aksjer og obligasjoner, og sine andre norske verdipapirer. De norske pengene de skaffer seg gjennom slike salg vil i første omgang bli overført til utenlandske banker. Det blir også stor pågang fra utenlandske og norske bedrifter og personer som ønsker å flytte bankinnskudd fra norske banker til utenlandske.
Dette fører bl.a. til et kraftig fall i kursene på norske aksjer og obligasjoner. Kursfallet på obligasjoner vil, sammen med den omfattende flyttingen av innskudd fra norske banker til utenlandske, føre til en kraftig økning i det norske rentenivået. De omfattende ønskene om å flytte finanskapital fra Norge til utlandet, fører til en betydelig reduksjon av verdien av den norske krona.

Det er imidlertid flere forhold som bidrar til at utviklingen blir mindre dramatisk enn skissert i Scenario A. Her er noen av dem.

I hvert fall en del norske kapitaleiere vil sikkert foretrekke å la kapitalen bli stående i Norge selv om EØS-avtalen sies opp. De foretrekker nemlig å holde seg i kapitalmarkeder de kjenner, framfor å våge seg ut i "det ukjente".

Mange kapitaleiere, både utenlandske og norske, reduserer risikoen for store tap ved å spre kapitalen sin på mange land. En del av dem kan velge å plassere noe av kapitalen i Norge, bl.a. fordi Norge på grunn av oljen har en bunnsolid økonomi.

Punkt 2 i EØS-avtalens artikkel 43 skaper en mulighet for å hindre omfattende kapitalflukt. I dette punktet sies det nemlig:

Sett at like etter at vi har sagt opp EØS-avtalen begynner kapital å strømme ut av Norge i raskt tempo. I så fall kan norske myndigheter under henvisning til punkt 2 i artikkel 43 i EØS-avtalen sette i verk tiltak som bremser eller stanser denne utviklingen.

På tross av det som er pekt på foran, må vi regne med noe kapitalflukt fra Norge hvis EØS-avtalen sies opp. Men vi er i en unik situasjon for å kunne håndtere en slik flukt. Den norske Stat eier et oljefond som i løpet av inneværende år regnes med å bli 400 milliarder kroner, og som sikkert kommer til å bli betydelig høyere før EØS-avtalen eventuelt blir sagt opp. I dag er fondets kapital hovedsakelig plassert i utlandet. Ved å overføre noe av, eller hele, denne kapitalen til norske kapitalmarkeder, kan staten få utliknet den kapitalflukten fra Norge som eventuelt måtte bli skapt av en oppsigelse av EØS-avtalen.

På grunnlag bl.a. av det som er pekt foran, konkluderer jeg slik: Det er sterk grunn til å anta at en eventuell oppsigelse av EØS-avtalen ikke vil skape uhåndterlige problemer for det norske kapitalmarkedet. Det er enda sterkere grunn til å anta at en tilbakekalling av tilslutningen til OECDs kapitalkoder ikke vil skape slike problemer.

Tilpasningsproblemer for norsk næringsliv

I første omgang skal jeg forutsette at oppsigelse av EØS-avtalen vil føre til at rammebetingelsene for Norges handel med EU vil bli bestemt av WTO-avtalen.

En oppsigelse av EØS-avtalen vil forverre markedsforholdene for noen norske eksportbedrifter og forbedre markedsforholdene for norske bedrifter som på innenlandske markeder møter konkurranse fra EU-bedrifter. Antall arbeidsplasser er betydelig høyere i de import-konkurrerende bedriftene enn i eksportbedriftene. På kort sikt vil antakelig likevel "forverringen for noen av eksportbedriftene" bety mest.

Sett at vi etter en eventuell oppsigelse av EØS-avtalen får en handelsavtale med EU. Sett også at den fører til at restriksjonene på handelen mellom Norge og EU blir svakere enn hva de vil bli hvis WTO-avtalen kommer til å sette rammene for denne handelen. I så fall vil handelsavtalen redusere virkningene for norsk næringsliv av å si opp EØS-avtalen.

Så langt jeg kan bedømme vil overgangsproblemene for norsk næringsliv om EØS-avtalen sies opp, være håndterlige.

En del kompetanse kommer til å tape i verdi

Den økonomiske kontakten med utlandet betyr mye for en rekke bedrifter og institusjoner, både private og offentlige. I disse bedriftene og institusjonene arbeider en del mennesker som har godt betalte jobber fordi de har kunnskaper om og innsikt i internasjonale forhold. En omorganisering av kontakten med utlandet i den retningen jeg har skissert foran, vil for en rekke av disse menneskene føre til at markedsverdien av deres kompetanse kommer til å bli betydelig mindre. Jeg vet ikke om de er så mange at det er rimelig å kalle dette et nasjonalt problem. Men for dem det gjelder, vil det være et viktig problem.