 Meny: Startsiden |
Olav Elgvin, Ny Veg:
Sosialøkonomer flest er for sterkt påvirket av
markedsliberalismen, sier Fritz C. Holte. Hvis vi ikke klarer å begrense
mulighetene for kapitalflukt blir det umulig å føre en
bærekraftig og solidarisk politikk.
|
Fritz C. Holte er en outsider i sosialøkonomisk sammenheng. Hans bidrag i samfunnsdebatten har satt spørsmålstegn ved noe de fleste økonomer tar for gitt, kapitalens frie flyt. Her er en viktig del av hans budskap:
Når kapitalen flyter fritt over landegrensene, må myndighetene sørge for at Norge forblir et attraktivt land for næringslivet. Hvis de ikke gjør det, vil kapitalen forflytte seg til utlandet; og dette vil bl.a. føre til økt arbeidsledighet. Vi kan derfor ikke pålegge næringslivet større miljøavgifter enn andre land - ellers vil vår konkurranseevne bli svekket. Politikken blir i dag dominert av frykt for kapitalflukt og dårlig konkurranseevne. Det gjør at vi ikke kan ta tilfredsstillende hensyn til rettferdig fordeling og miljø.
Kan ikke dette problemet løses ved å overføre makt til overnasjonale organ som kan få kontroll over økonomien?
I prinsippet er det mulig å løse problemet på denne måten. Den globale kapitalismen er i dag ustyrlig. Enten må nasjonalstaten få tilbake kontrollen over økonomien, eller så må overnasjonale organ få overført så mye beslutningsmyndighet at en bærekraftig og solidarisk utvikling blir mulig. Men slik jeg ser det vil det i praksis vise seg svært vanskelig å styre en global økonomi. Bl.a. på grunn av Internett er den økonomiske aktiviteten så stor, hektisk og innviklet at det blir umulig å få oversikt og dermed styringsmulighet over den. Økonomien er i dag i konstant utvikling. Det blir umulig for et byråkrati å holde seg oppdatert og kontrollere hva som skjer i en økonomi som omfatter mange hundre millioner mennesker og bedrifter! Dessuten ser jeg på det som problematisk overføre så mye makt til overnasjonale organ. Slike organ vil aldri kunne få noen demokratisk legitimitet. Husk på at disse organene vil måtte styre over mange hundre millioner av mennesker - hvordan skal de som styrer bli valgt av 'folket'?
Men kan enkeltstående land foreta seg noe? Er vi ikke avhengige av internasjonale avtaler for å få til endring?
Norge kan på egenhånd skaffe seg kontroll over økonomien og kapitalbevegelsene. En farbar vei for å nå målet er å si opp EØS-avtalen, for deretter å kontrollere politisk kapitalbevegelsene ut og inn av landet. Vi kan f.eks. vedta at det trengs lisens for overføre kapital til og fra Norge. Da trenger vi ikke lenger la politikken bli styrt av frykten for kapitalflukt. Dette kan kombineres med frihandel på varer og tjenester. Konkurranseevnen kan vi ta vare på ved å føre en annen valutakurs politikk enn den vi fører nå. Slik kan vi opprettholde fordelene utenrikshandel gir, samtidig som vi får nasjonal kontroll over kapitalen!
Professoren fnyser av påstander om at dette systemet ville føre Norge tilbake til steinalderen, eller at han ønsker å gjøre Norge til et nytt Albania, politisk og kulturelt.
De tankene jeg her har vært inne på betyr ikke at Norge skal isolere seg. Kulturelt kan vi selvsagt være like åpne og globaliserte som vi er i dag. Jeg ønsker at nasjonalstaten skal få tilbake kontrollen over økonomien. Den eneste måten dette kan skje på er etter min mening at kapitalbevegelsene blir underlagt politisk kontroll. Norge havner ikke 'på dunken' ved en slik politikk. Til det er vår økonomi alt for solid. Dessuten har vi et veldig stort oljefond. Det er mulig at vi ville oppleve kapitalflukt forut for en eventuell innføring av de reglene jeg her har foreslått. Det kunne Norge møtt ved å overføre oljefondet fra utenlandske til norske aksjer og obligasjoner, og slik slippe lettere fra det.
Fritz Holte har tro på forandring, men da må flere få øynene opp for at det finnes alternativer til det som i dag av mange ses på som det eneste mulige økonomiske systemet.
Det er mange som er skeptiske til markedsliberalismen, men få som har presentert alternativer. Mitt ønske er at det blir nedsatt et statlig utvalg med et mandat som kunne lyde omtrent slik: "Er det mulig å skape en fremtid der politikken ikke domineres av frykt for kapitalflukt og dårlig konkurranse-evne"? I så fall kunne kanskje noe skje...
