Meny: Startsiden

H 2 DEN ALTERNATIVE FRAMTIDEN - NOEN SPØRSMÅL OG MINE SVAR av Fritz C. Holte Første gang lagt ut: 7. januar 2001 Innhold: Spørsmål 1. Spørsmål 2. Spørsmål 3. Spørsmål 4. Spørsmål 5. Spørsmål 6.

Lesere av nettsiden har stilt en del spørsmål om Den alternative framtiden. Her er noen av dem og mine svar:

1.

Spørsmål: Holdenutvalgets bilde av framtiden bygger på disse forutsetningene om hvordan utenriksøkonomien kommer til å være organisert: Norge kommer fortsatt til å ha (1) frihandel, (2) frie kapitalbevegelser overfor utlandet, og (3) en valutakurspolitikk som har som mål at "forholdet mellom verdien av den norske krona og verdien av våre handelspartneres penger" på sikt skal holdes konstant.

I den alternative framtiden du skisserer, foreslår du at vi skal endre de to sistnevnte forutsetningene. Hvorfor foreslår du ikke at Norge også skal avvikle frihandelen? Vil ikke dette øke myndighetenes styringsmuligheter?

Svar: Jo, myndighetenes styringsmuligheter vil øke hvis frihandelen erstattes med et system der myndighetene har mer kontroll over utenrikshandelen. (Mer om dette i punktene 4-6 nedenfor.)

Når jeg likevel ikke har foreslått å gå bort fra frihandel, skyldes det at vi ikke kan gjøre dette uten å si opp medlemskapet i den internasjonale handelsorganisasjonen WTO. En slik oppsigelse vil få så store virkninger for Norges eksport at den neppe vil være aktuell så lenge WTO klarer å sørge for at det langt på vei er frihandel i industrilandene.

En annen sak er at jeg er overbevist om at før eller senere kommer frihandelssystemet til å bryte sammen.Se HA 2000:5 An Alternative Economic System - Why and How for noen ideer om hvordan den økonomiske kontakten mellom industrilandene da kan tenkes organisert.

2.

Spørsmål: I beskrivelsen av Den alternative framtiden sies det ingen ting om samarbeid mellom Norge og andre land. Kan jeg av dette slutte at du ikke ser noen fordeler med internasjonalt samarbeid?

Svar: Nei det kan du ikke. På mange områder er internasjonalt samarbeid ønskelig. På noen av dem, deriblant miljøpolitikken, er slikt samarbeid også nødvendig. De alvorligste miljøproblemene er globale, og de må håndteres internasjonalt. Det kan gjøres også i Den alternative framtiden. Frie kapitalbevegelser er selvfølgelig ikke noen forutsetning for å ha et omfattende internasjonalt samarbeid både om miljøproblemer og om andre problemer.

3.

Spørsmål: Du skriver bare om den delen av det økonomiske systemet som har å gjøre med Norges forhold til andre land Kan det ikke også tenkes at vi med fordel kan endre den delen av systemet som har å gjøre med hvordan vi organiserer den innenlandske økonomiske virksomheten?

Svar: Jo, det ikke bare kan tenkes, men er også sannsynlig. Men prøver vi å drøfte mange ting på en gang, er det sjelden at resultatet blir vellykket. Her i Gruppe 1 har jeg valgt å konsentrere med om organiseringen av Norges økonomiske kontakt med utlandet.

4.

Spørsmål: Sett at vi, slik du foreslår, skaffer oss kontroll over kapitaloverføringene til og fra utlandet, og at vi også endrer valutakurspolitikken slik du forslår. Kan vi da være sikre på at vi får en framtid med lav arbeidsledighet, lite brutalt arbeidsliv, jevn fordeling av inntekter og velferd, og en god miljøpolitikk?

Svar: Nei, det kan vi ikke.

For det første: Vi kan få en utvikling i andre land som gjør det umulig å nå i hvert fall noen av de målene du nevner. Sett for eksempel at industrilandene rammes av en langvarig depresjon som fører til betydelig lavere etterspørsel etter varer og tjenester. Hvis Norge har frihandel - og det har vi også i Den alternative framtiden - vil en slik depresjon føre til betydelig lavere norsk eksport. Det vil i alle fall for en tid skape økt arbeidsledighet i Norge.

For det andre: Hvordan Den alternative framtiden blir, avhenger også av hvordan myndighetene kommer til å bruke de styringsmulighetene de da har. Vi har ingen garanti for at de kommer til å legge mest vekt på å prøve å nå de målene du nevner.

Etter at jeg har svart på det du spurte om, finner jeg det rimelig også å minne om følgende:

5.

Spørsmål: I Den alternative framtiden er det ingen frykt for kapitalflukt. Det innebærer at, sammenlignet med forholdene i dag, så har bedrifter og arbeidstakere mistet et viktig incitament til å "stå på". Vil dette sannsynligvis føre til slapphet og unnasluntring i arbeidslivet?

Svar: Her er en av årsakene til at jeg mener at svaret er nei: I Den alternative framtiden er det frihandel. Det innebærer at norske bedrifter møter konkurranse ikke bare fra andre norske bedrifter, men også fra utenlandske. Den konkurransen bedriftene møter, vil etter min mening være mer enn tilstrekkelig til å motvirke eventuelle tendenser til slapphet og unnaluring.

6.

Spørsmål: I Den alternative framtiden kommer få utenlandske bedrifter til å etablerer seg i Norge. Vil dette føre til at vi ikke blir kjent med teknikk som utvikles i utlandet, og at vi av den grunn blir hengende stadig lengre etter i den tekniske utviklingen?

Svar: Det tror jeg ikke. I Den alternative framtiden har vi frihandel, og derfor også mye handel med andre land. Denne handelen vil føre til at norske bedrifter blir kjent med teknikk som utvikles utenfor Norge.

Jeg mener for øvrig at det ikke nødvendigvis bør være et mål at den tekniske utviklingen skal skje raskest mulig. Fordelene med en raskere teknisk utvikling må veies mot de problemene en slik utvikling kan skape, bl.a. i form av økte tilpasningsproblemer. En av fordelene ved den valutakurspolitikken som føres i Den alternative framtiden, er at den innebærer følgende: Myndighetene kan bremse på farten i den tekniske utviklingen uten at dette nødvendigvis reduserer konkurranseevnen overfor utlandet.

La meg for å unngå misforståelser peke på at i Den alternative framtiden må ikke myndighetene bremse på farten i den tekniske utviklingen. De kan gjøre det, om de vil. Her som på mange andre områder gjelder at en overgang til Den alternative framtiden skaper nye muligheter uten å ødelegge de som allerede fins.