Meny: Startsiden |
H 9
Kommentarer til "Adjø solidaritet?"
av |
Dølviks rapport inneholder mye nyttig informasjon. Noe av den er sikkert ny for de aller fleste av deltakerne i den norske samfunnsdebatten. Andre deler er bedre kjent, men ikke bedre enn at det er nyttig at Dølvik minner om dem.
En del av de faktiske opplysningene Dølvik gir, har jeg ikke hatt anledning til å kontrollere. Men jeg har ingen grunn til å tro noe annet enn at de er riktige.
Rapporten inneholder en god del stoff om internasjonalt samarbeid mellom nasjonale fagorganisasjoner. De viktigste samarbeidsorganisasjonene presenteres, og det blir gjort rede for når de ble etablert, og hva de har oppnådd. Det blir også pekt på hvilke mål de kan ønske å nå, og hvilke hindringer de vil møte i forsøk på å nå disse målene.
Dette er informasjon som antakelig er ny for i hvert fall de aller fleste utenfor fagbevegelsen.
Med "internasjonaliseringen av den økonomiske virksomheten" skal jeg her mene at (1) stadig mer av det som produseres i et land, blir brukt i andre land, og at (2) stadig mer av den produksjonskapitalen som fins i et land, blir eid av utlendinger.1
Noen tror at internasjonaliseringen av den økonomiske virksomheten hovedsakelig består i at lave lønninger i u-land fører til at industriland etter hvert mister stadig mer kapital og stadig flere arbeidsplasser til u-land.
Dølvik gjør rede for at dette ikke er riktig. Han peker på at hittil har internasjonaliseringen først og fremst bestått i at industrilandenes økonomi blir stadig mer "sammenvevd", mens de fleste u-land har vært lite med i den. Dølvik gjør også rede for at det meste av internasjonaliseringen har foregått innenfor regioner. (Med en region menes her en gruppe land som ligger i samme del av verden. Vest-Europa er en region, Nord-Amerika en annen.) For eksempel har internasjonaliseringen av norsk næringsliv først og fremst bestått i at vårt næringsliv er blitt sterkere knyttet til næringslivet i andre vesteuropeiske land.
Multinasjonale foretak står for en stadig økende del av produksjonen og handelen. Det er ikke tvil om at dette er et viktig trekk ved den økonomiske utviklingen.
Det fins imidlertid mange myter om de multinasjonale foretakene. Dølvik gjør rede for en del forhold som kan bidra til å redusere utbredelsen av noen av disse mytene. Her er et sitat:
1 Markedene for valuta og annen finanskapital er blitt enda sterkere internasjonalisert enn produksjonen og eiendomsretten til produksjonskapital. Men det er noe jeg ikke kommer til å beskjeftige meg med i dette heftet.
2 At de multinasjonale foretakenes virksomhet er vanskeligere å flytte enn foretakene gir inntrykk av, forhindrer ikke at foretakenes trusler om flytting kan ha hatt en betydelig innflytelse på hvilke vilkår de har oppnådd.