Meny:
Startsiden
    
H 9

Kommentarer til "Adjø solidaritet?"
Jon Erik Dølvik

av
Fritz C. Holte

 KAPITTEL 2: NYTTIG INFORMASJON

Dølviks rapport inneholder mye nyttig informasjon. Noe av den er sikkert ny for de aller fleste av deltakerne i den norske samfunnsdebatten. Andre deler er bedre kjent, men ikke bedre enn at det er nyttig at Dølvik minner om dem.

En del av de faktiske opplysningene Dølvik gir, har jeg ikke hatt anledning til å kontrollere. Men jeg har ingen grunn til å tro noe annet enn at de er riktige.

  DET EUROPEISKE FAGLIGE SAMARBEIDET

Rapporten inneholder en god del stoff om internasjonalt samarbeid mellom nasjonale fagorganisasjoner. De viktigste samarbeidsorganisasjonene presenteres, og det blir gjort rede for når de ble etablert, og hva de har oppnådd. Det blir også pekt på hvilke mål de kan ønske å nå, og hvilke hindringer de vil møte i forsøk på å nå disse målene.

Dette er informasjon som antakelig er ny for i hvert fall de aller fleste utenfor fagbevegelsen.

  INTERNASJONALISERINGEN AV DEN ØKONOMISKE VIRKSOMHETEN

Med "internasjonaliseringen av den økonomiske virksomheten" skal jeg her mene at (1) stadig mer av det som produseres i et land, blir brukt i andre land, og at (2) stadig mer av den produksjonskapitalen som fins i et land, blir eid av utlendinger.1

Noen tror at internasjonaliseringen av den økonomiske virksomheten hovedsakelig består i at lave lønninger i u-land fører til at industriland etter hvert mister stadig mer kapital og stadig flere arbeidsplasser til u-land.

Dølvik gjør rede for at dette ikke er riktig. Han peker på at hittil har internasjonaliseringen først og fremst bestått i at industrilandenes økonomi blir stadig mer "sammenvevd", mens de fleste u-land har vært lite med i den. Dølvik gjør også rede for at det meste av internasjonaliseringen har foregått innenfor regioner. (Med en region menes her en gruppe land som ligger i samme del av verden. Vest-Europa er en region, Nord-Amerika en annen.) For eksempel har internasjonaliseringen av norsk næringsliv først og fremst bestått i at vårt næringsliv er blitt sterkere knyttet til næringslivet i andre vesteuropeiske land.

  MULTINASJONALE FORETAK

Multinasjonale foretak står for en stadig økende del av produksjonen og handelen. Det er ikke tvil om at dette er et viktig trekk ved den økonomiske utviklingen.

Det fins imidlertid mange myter om de multinasjonale foretakene. Dølvik gjør rede for en del forhold som kan bidra til å redusere utbredelsen av noen av disse mytene. Her er et sitat:

"Nyere undersøkelser tyder likevel på at forestillingen om globale konsern som har fristilt seg fra nasjonale forankringer og friksjonsløst kan flytte produksjon og virksomhet rundt på kloden er sterkt overdrevet. Ifølge Thompson og Hirst (1997) som studerte virksomheten til de største flernasjonale selskapene i USA, England, Japan og Tyskland, er det store flertallet av konsernene fortsatt primært hjemmeorientert, lokalisert i et fåtall land, og opererer i beste fall på regional basis. Omlag ¾ av disse konsernenes verdiproduksjon foregår i hjemlandet. En annen undersøkelse viste at i begynnelsen av 1990-årene skjedde 23 prosent av verdiskapningen i de største amerikanske selskapene i utlandet, mot 21 prosent ti år tidligere (Wade 1996).

Selv om konsernledere liker å peke på (eller true med) mulighetene av å pakke sammen virksomheten og flytte den med en jumbojet til Asia eller andre eksotiske steder med lavere produksjonskostnader, har de fleste konsern i praksis vært trege med å flytte bedrifter. Dette gjenspeiler at produksjonskapital er langt mindre mobil enn pengekapital og at produktiv virksomhet er avhengig av en rekke andre faktorer enn arbeidskostnader. En fersk undersøkelse av amerikanske selskaper viser således at deres utenlandsinvesteringer i langt høyere grad har gått til land med velbygde system for kollektivavtaler, kvalifisert arbeidsstyrke og høye arbeidskraftkostnader, enn til land med svake arbeidstakerrettigheter, uten fagforeninger og med lavt lønns- og kvalifikasjonsnivå."2

  NOTER

1 Markedene for valuta og annen finanskapital er blitt enda sterkere internasjonalisert enn produksjonen og eiendomsretten til produksjonskapital. Men det er noe jeg ikke kommer til å beskjeftige meg med i dette heftet.

2 At de multinasjonale foretakenes virksomhet er vanskeligere å flytte enn foretakene gir inntrykk av, forhindrer ikke at foretakenes trusler om flytting kan ha hatt en betydelig innflytelse på hvilke vilkår de har oppnådd.

Webredaktør: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.