Meny:
Startsiden
|
|
|
H 9
Kommentarer til "Adjø solidaritet?"
Jon Erik Dølvik
av
Fritz C. Holte
KAPITTEL 3: TREPARTSAMARBEID
|
Her er en forenklet beskrivelse av det Dølvik kaller den norske
arbeidslivsmodellen:
Lønnsnivået fastsettes etter forhandlinger
mellom en sterk fagorganisasjon, LO, og en sterk arbeidsgiverorganisasjon,
NHO.
Det er et samarbeid mellom LO, NHO og staten om å få en
økonomisk utvikling Norge er tjent med. Alle tre partene i samarbeidet skal yte noe.
LO's krav om lønnsøkninger skal være
moderate også når arbeidsledigheten er lav. Hensikten er at
moderate lønnskrav, via moderate lønnsøkninger og som
følge av det også moderat prisøkning, skal bidra til god
konkurranseevne overfor utlandet.
Staten skal sørge for at den samlete innenlandske
etterspørselen er stor nok til å danne grunnlaget for høy
innenlandsk sysselsetting. Staten skal videre gjennom valutakurs-politikken og
på andre måter bidra til at Norges konkurranseevne overfor utlandet
opprettholdes. Dessuten skal staten bidra med velferdstiltak som gjør
det lettere for lønnstakerne å la lønnskravene være
moderate.
Hittil har NHOs bidrag først og fremst vært å sørge
for at arbeidsgiverne deltar i finansieringen av avtalefestet pensjon, dvs. i
finansieringen av en ordning som gjør det mulig for lønnstakere
å gå av med pensjon før de har nådd vanlig
pensjonsalder. I årene framover er det meningen at NHO også skal
sørge for at arbeidsgiverne deltar i finansieringen av en omfattende
reform for videreutdanning.
1
Dette samarbeidet blir kalt Solidaritetsalternativet. Når det virker
slik partene tar sikte på, fører det til at Norge får
både forholdsvis lite arbeidsledighet, tilfredsstillende konkurranseevne
overfor utlandet og en akseptabel inntektsfordeling.2
Også
i flere andre europeiske land, blant dem de andre skandinaviske landene,
foregår det et samarbeid mellom fagorganisasjonene,
arbeidsgiverorganisasjonene og staten. Omfanget og organiseringen av
samarbeidet varierer noe, men det er i alle tilfelle et mål å
innrette seg slik at den nasjonale konkurranseevnen blir tilfredsstillende.
1 Antakelig har det også vært
et ledd i trepartsamarbeidet at NHO noen ganger har oppfordret
medlemsbedriftene om ikke å la toppledernes lønninger stige
prosentvis mye raskere enn gjennomsnittlig for lønnstakerne. En annen
sak er at disse oppfordringene ser ut til å ha hatt liten virkning.
2 Det fins ulike oppfatninger om hvor godt
Solidatitetsalternativet har fungert. Men det trenger jeg ikke å
gjøre rede for her.