Innledningen i Fritz C. Holtes planlagte bok "En annen verden er mulig"av Fritz C. Holte [H 103]

I de senere årene har jeg holdt foredrag for en rekke til dels nokså ulike grupper om forholdene i dag og om framtidsutsiktene. Etter foredragene har det ofte vært noen som har sagt til meg noe i likhet med følgende: Jeg vet allerede at det er mange negative virkninger av det nåværende økonomiske systemet, og jeg synes det er innlysende at det bør endres. Dette trengte du ikke å fortelle meg. Men jeg synes jeg har hørt for lite om hva som er de grunnleggende årsakene til de negative virkningene, og jeg vet ikke hva som bør gjøres for å få en bedre verden. Dette er utilfredsstillende. Det har jo liten hensikt å kreve et annet økonomisk system hvis vi ikke kan si hvilket system som bør erstatte det nåværende.

INNHOLDET

Boka, som består av tolv deler, er skrevet av én person Det har gjort det mulig å skape en enhet i de første elleve delene, slik at temaet i hver ny del følger logisk av det som er sagt tidligere. Den tolvte delen er notater som utdyper det som er skrevet i de første elleve delene.

I valget av hva som tas med i henholdsvis "de elleve delene" og notatene, har jeg prøvd å følge disse reglene:

De elleve delene bør være en klar og forholdsvis lettlest redegjøring for hva jeg mener. De bør ikke inneholde drøftinger av typen "på den ene siden, på den andre siden" uten at det pekes på hva jeg synes er viktigst. Når det er nødvendig for å unngå lange og/eller tungleste resonnementer, bør jeg nøye meg med påstander, og vise til notatene for begrunnelsene av påstandene.

I notatene bør jeg bl.a. begrunne viktige påstander jeg har kommet med, men ikke begrunnet, i de første elleve delene. I begrunnelsene bør jeg legge stor vekt å skrive slik at det ikke blir grunnlag for misforståelser. Innenfor den rammen dette kravet stiller, bør notatene selvsagt være så lettleste som mulig.

I notatene bør jeg dessuten gjøre rede for hvordan tilhengerne av internasjonal markedsliberalisme argumenterer for sine konklusjoner.

I noen sammenhenger er det formålstjenlig å betrakte industrilandene som ett samfunn. Dette samfunnet kaller jeg Industrisamfunnet. I Del I hevder jeg at det økonomiske systemet i Industrisamfunnet bør endres, og gjør rede for hvilke krav jeg mener bør stilles til endringene.

I delene II-VI beskjeftiger jeg meg mot Norge. Det meste av det som sies der, er imidlertid relevant også om vi beskjeftiger oss med et annet industriland.

I Del II pekes det på at i Norge er det i dag betydelig arbeidsløshet, skjev fordeling av inntekter og velferd, et brutalt arbeidsliv for mange, svekkelse av velferdsstaten, miljøproblemer, og en følelse av avmakt. Jeg kaller dette Problemene.

I Del III argumenterer jeg ved hjelp av anerkjent økonomisk teori for at vi må vente at Problemene fins i et Norge som har store innslag av frihandel og fri flyt av kapital. Jeg argumenterer også for at innskrenkninger i frihandelen og den frie flyten av kapital vil gjøre det mulig å håndtere Problemene på en akseptabel måte.

Drøftingene i Del III gjør det nærliggende å spørre om det fins internasjonale avtaler som fører til at det må bli store innslag av fri flyt av varer og kapital i Norge. I Del IV gjør jeg rede for at det fins slike avtaler.

Drøftingene i delene III og IV gjør det nærliggende å forslå endringer i de internasjonale avtalene. Det blir gjort i Del V.

Det er nærliggende å spørre hvordan Norge bør innrette seg hvis de endringene i internasjonale avtaler som foreslåes i Del V, blir vedtatt. Spørsmålet drøftes i Del VI.

Etter å ha drøftet norske problemer i delene II-VI, peker jeg i Del VII på noen trekk ved de økonomiske forholdene i Industrisamfunnet.

På grunnlag av drøftingene i Del VII skisseres i del VIII noen hovedtrekk i et alternativt økonomisk system for Industrisamfunnet.

Drøftingene i delene I-VIII gjør det nærliggende å spørre om det vil være mulig å få gjennomført de endringene som foreslås i disse delene. Spørsmålet drøftes i Del IX.

Så lenge vi har det nåværende økonomiske systemet er den økonomiske utviklingen langt på vei er uten styring og uten styring er det umulig å bli kvitt Problemene. Formålet med forslagene i Del V og Del VIII er å gi tilbake til nasjonale myndigheter de styringsmulighetene de har mistet de siste tiårene.

Mange mener imidlertid at styringsmulighetene heller bør forsøkes gjenvunnet ved å overføre styringsmyndighet fra nasjonale til internasjonale organer. I Del X argumenteres det for at en slik strategi vil mislykkes.

FORENKLINGER

Det temaet jeg beskjeftiger meg med, er så stort at jeg for å kunne gi et oversiktlig bidrag til samfunnsdebatten må forenkle. Det gjør jeg på to måter. Jeg lar være å skrive om mange forhold det er vel verdt å drøfte. Når jeg skriver om et forhold, maler jeg gjerne med bred pensel, dvs. jeg unnlater å nevne en rekke "detaljer".

I de elleve første delene av denne boka sier jeg lite om de positive virkningene av det nåværende systemet. For meg er denne forenklingen akseptabel. Jeg mener nemlig at i dag betyr de negative virkningene mer enn de positive. Når en ser slik på det, blir det viktigst å drøfte om, og i tilfelle hvordan, vi kan bli kvitt de seks problemene. Men vær oppmerksom på at i Del XII, gjør jeg som alt nevnt bl.a. rede for de mest brukte argumentene for frihandel og fri flyt av kapital.

Jeg forenkler også ved å si mye mindre om u-landene enn om industrilandene. Men at jeg gjør dette, burde ikke innebære at boka er uten interesse for dem som først og fremst er opptatte av u-landene. Hvordan industrilandene kommer til å håndtere Problemene, vil nemlig bety mye for u-landenes muligheter for å bli kvitt sine problemer.

Jeg beskjeftiger meg mer med Norge - som er det landet jeg vet mest om - enn med andre industriland. Så langt jeg kan bedømme, vil imidlertid som alt nevnt det viktigste av det jeg skriver om Norge, med små modifikasjoner kunne skrives også om andre industriland.

Først i del IX beskjeftiger jeg meg med mulighetene for å få politisk støtte for endringsforslagene. Politiske muligheter må selvsagt drøftes før vi kan si noe om hvorvidt endringsforslagene kan tenkes å ha praktisk interesse. Men jeg tror at debatten blir ryddigere hvis vi - slik jeg gjør det - i første omgang forenkler ved å la være å drøfte dette problemet.

EN SISTE MERKNAD

Antakelig vil em del mennesker være enig i det meste av det som står i de elleve første delene av boka, men mene dette:

Det nåværende systemet har ført store befolkningsgrupper ut av fattigdom. Dette er et avgjørende argument for å beholde systemet.

Sett at vi skulle komme til at de positive virkningene av det nåværende systemet inntil nokså nylig har vært større enn de negative. Vi kan i så fall likevel ikke være sikre på at det samme er tilfelle nå og vil være det i framtiden. Kanskje er det slik - og jeg mener at det er slik - at de negative virkningene er blitt stadig mer alvorlige, og at de nå er viktigere enn de positive.

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.