Meny:
Startsiden
    
H 108  

Notat Y -
Bruken av menyen til å redusere arbeidsløsheten

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 2.03.2003

I dette notatet drøfter jeg forholdene i Norge. Det har ikke vært et mål at de tallene jeg bruker i den forbindelse, skal være mest mulig realistiske. De er i stedet valgt slik at eksemplene blir enkle.

For øvrig forenkler jeg her som andre steder i boka ved å se bort fra forhold som ikke er av betydning for de økonomiske sammenhengene jeg ønsker å belyse.

  Temaet for dette notatet

Kurven i Figur 8.1 på side 48 i boka er den langsiktige Phillipskurven for Norge. Med andre ord, kurven viser sammenhengen på lang sikt mellom prisstigning og arbeidsløshet i Norge. (Jf. Figur E.3 på s. 190 og kommentarene til den figuren)

Under det nåværende økonomiske systemet finner norske myndigheter det viktig å føre en poltikk som bidrar til at norske priser i hvert fall ikke øker raskere enn utenlandske. Hvis utenlandske priser øker med 2.5% per år. betyr dette at vi på lang sikt må finne oss i at arbeidsløsheten i Norge i hvert fall ikke blir lavere enn 4%. (Jf. punkt A i Figur 8.1)

Temaet i dette notatet er følgende:

Kan Norge under det alternative systemet som skisseres i kapittel 14, innrette seg slik at norske priser øker raskere utenlandske uten at dette fører til dårlig konkurranseevne? Kan f. eks. norske myndigheter å føre en politikk som gjør at Norge tilpasser seg i punkt B på kurven i Figur F.1 uten at dette fører til dårlig konkurranseevne?

Vi ser av figuren av hvis svarene på disse spørsmålene er ja, kan arbeidsløsheten i Norge bli lavere enn 4% per år.

  Et eksempel på frigjøring fra kravet om at prisene ikke skal øke raskere i Norge enn i utlandet.

Noen symboler

I tabellene i det følgende bruker jeg disse symbolene:

A = Norsk etterspørsel etter norskproduserte produkter
B = Utenlandsk etterspørsel etter norskproduserte produkter
C = Samlet etterspørsel etter norskproduserte produkter
D = Norsk etterspørsel etter utenlandsk produserte produkter
E = Eksportoverskudd

År 1

Jeg skal forutsette at i et år jeg kaller År 1, skjer dette:

1/1 er import og eksport like store.

I løpet av året devalueres den norske krona. Under ellers like vilkår fører det til bedre konkurranseevne. Devalueringen fører også til raskere innenlandsk prissigning, og det trekker i motsatt retning. Det devalueres imidlertid på en måte som gjør at konkurranseevnen forbedres i løpet av året.

I tabell Y.1 gis flere opplysninger om forholdene i År 1. Alle størrelsene i tabellen måles med en enhet som innebærer at 1/1 er samlet etterspørsel ette norskproduserte produkter 100.

Tabellen viser følgende:

Forbedringen av konkurranseevnen fører til at både A og B, dvs. både den norske og den utenlandske etterspørselen etter norskproduserte produkter, øker. Det betyr selvfølgelig at C, samlet etterspørsel etter norske produkter, øker.

Forbedringen av konkurranseevnen fører også til at D, dvs. norsk etterspørsel etter utenlandske produkter, reduseres.

Fordi utenlandsk etterspørsel etter norske produkter øker, og norsk etterspørsel etter utenlandske produkter reduseres, får Norge eksportoverskudd 31/12. (Jf, at tabellen viser at 31/12 er E, eksportoverskuddet, lik 2.)
Tabell Y.1
Forholdene i År 1
  A B C (= A+B) D E (= B-D)
1/1 70 30 100 30 0
31/12 71 31 102 29 2

Økningen i samlet etterspørsel etter norske produkter fører til økt produksjon. Den økningen fører til økt sysselsetting i Norge, og derfor også til lavere arbeidsløshet i Norge. (Virkningene på sysselsettingen og arbeidsløsheten er ikke vist i tabellen.)

År 2

I det neste året, som jeg kaller År 2. skjer dette:

Norske myndigheter setter i verk tiltak som stimulerer etterspørselen fra nordmenn. (Med "etterspørselen fra nordmenn" mener jeg summen av all etterspørsel fra norske husholdninger, foretak og institusjoner.)

Tiltakene fører til en økning både av nordmenns etterspørsel etter norske produkter og av deres etterspørsel etter utenlandske produkter.

Økningen i etterspørselen etter norske produkter fører til at prisene stiger raskere i Norge enn i utlandet.

Myndighetene devaluerer gradvis med en fart som er likt differansen mellom farten i den innenlandske prisstigningen og farten i den utenlandske.

Tabell Y.2 viser noen av virkningene av dette.

Tabell Y.2
Forholdene i År 2
  A B C (= A+B) D E (= D-B)
1/1 71 31 100 29 2
31/12 73 31 104 31 0

Kombinasjonen av raskere norsk prisstigning og devaluering fører til at konkurranseevnen holder seg konstant. Det gjør at B (utenlandsk etterspørsel etter norskproduserte produkter) holder seg konstant. Men tiltakene fører også til at D (norsk etterspørsel etter utenlandsk produserte produkter) øker. Den økningen gjør at eksportoverskuddet forsvinner. Med andre ord E blir lik 0 i År 2.

Økningen i C (som er summen av norsk og utenlandsk etterspørsel etter norskproduserte produkter) fører til økt produksjon i Norge, og derfor også til høyere sysselsetting og lavere arbeidsløshet i Norge. (Virkningene på sysselsettingen og arbeidsløsheten vises ikke i tabellen.)

  Varige virkninger av politikken i år 1.

Frigjøringen i År 1 fra "kravet om at norske priser ikke må øke raskere enn utenlandske" blir varig. La oss som eksempel på dette se på År 3. dvs. året etter År 2.

Jeg skal forutsette at i År 3, skjer følgende :

Myndighetene fører en slik økonomisk politikk at C (samlet etterspørsel etter norskproduserte produkter) også dette året blir 104.

Fordi samlet etterspørsel etter norske produkter fortsatt er 104, blir arbeidsløsheten like lav som i År 2.

Fordi samlet etterspørsel etter norskproduserte produkter fortsatt blir så høy som 104, øker norske priser raskere enn utenlandske.

Myndighetene devaluerer gradvis med en fart som er lik differansen mellom farten i den innenlandske prisstigningen og farten i den utenlandske.

Fordi myndighetene devaluerer med en fart som er lik differansen mellom farten i den innenlandske prisstigningen og farten i den utenlandske, endres ikke konkurranseevnen. Derfor blir det balanse i utenrikshandelen også i År 3.

Noe tilsvarende kan skje i årene 4, 5, 6 osv.

  Virkningene på realinntektsøkningen av devalueringene

Devalueringen i År 1 gjør konkurranseevnen bedre. Det må innebære at i År 1 øker realinntekten saktere enn produktiviteten. (Jf. Notat C.) Vi kan se det slik at den svake realinntektsøkningen i År 1 er et offer befolkningen må yte for å frigjøre seg fra kravet om at norske priser ikke må øke raskere enn utenlandske.

Devalueringene i årene 2,3,4 osv. krever ikke et tilsvarende offer. I de årene kan Norge la være å oppfylle det nevnte kravet, men likevel få en realinntektsøkning som er like rask som produktivitetsøkningen.

 Webmaster: John Vedde.   Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.