Notat Å -Virkninger på konkurranseevnen av bruk av oljepenger, rentenivå og valutakursav Fritz C. Holte [H 111]

Staten har fått og kommer fortsatt til å få store inntekter av oljevirksomheten. Dette er vanlige oppfatninger:

Noe av de oljeinntektene staten får, bør den bruke med det samme, slik det skjer nå. Men det meste av oljeinntektene bør overføres til et fond som plasserer sine midler i utenlandske verdipapirer, slik det også skjer nå.

De midlene som plasseres i oljefondet, bør vi først og fremst bruke når vi blir rammet av eldrebølgen; dvs. når andelen av eldre i befolkningen blir mye større enn nå. Eldrebølgen vil starte mellom 2010 og 2020, og vil vare i hvert fall noen tiår.

Staten bør ikke bruke mye oljepenger nå

Det er to grunner til at mange mener at staten ikke bør bruke mye oljepenger nå og de nærmeste årene. Den ene er at det er en vanlig oppfatning at hvis det brukes mye nå, vil oljefondet være for lite når eldrebølgen kommer. Den andre er at mange mener følgende:

Det er ønskelig både at konkurranseevnen er god og rentenivået lavt, og begge disse ønskene ikke kan oppfylles hvis staten bruker mye oljepenger nå. Når Staten bruker oljepenger, fører nemlig det til høyere etterspørsel etter norske produkter. Høyere etterspørsel trekker i retning av raskere prisstigning, og raskere prisstigning trekker i retning av dårligere konkurranseevne.

Også om Staten bruker mye oljepenger nå, kan vi unngå at konkurranseevnen blir dårlig. Men i så fall må rentenivået være høyt. (Denne oppfatningen vil bli begrunnet senere i dette notatet.)

RENTENIVÅ OG KONKURRANSEEVNE

Selv om det langt på vei er fri flyt av kapital i industrilandene, kan norske myndigheter sørge for at rentenivået ikke blir det samme i Norge som i andre industriland. I dag er det betydelig høyere hos oss enn hos våre handelspartnere. Vil lavere renter i Norge øke eller redusere konkurranseevnen?

Tre virkninger av lavere renter

For forbrukerne med gjeld, fører lavere rente til at den inntekten de har etter at rentene er betalt, blir høyere. Dette øker deres etterspørsel etter varer og tjenester. Økningen fører til høyere etterspørsel etter arbeidskraft, og derfor til at lønningene øker raskere . Raskere lønnsøkning trekker i retning av raskere prisstigning, og trekker følgelig også i retning av dårligere konkurranseevne. (Jf det som står om lønnskostnaden i Kapittel 3 i Notat C.)

Lavere renter fører til at flere investeringer blir lønnsomme, og derfor til at investeringene øker. Også dette fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft og raskere lønnsøkning. Som alt pekt på, trekker raskere lønnsøkning i retning av raskere prisstigning, og følgelig også i retning av dårligere konkurranseevne

Lavere rentenivå betyr at de bedriftene som låner penger i innenlandske banker, må betale mindre i renter på gjeld. Dette trekker i retning av bedre konkurranseevne. (Jf. det som står i Kapittel 3 i Notat C. om påslaget)

To oppfatninger

Foran er pekt på to virkninger av lavere renter som trekker i retning av at konkurranseevnen blir dårligere, og én virkning som trekker i retning av at den blir bedre. Det fins ulike syn på hvilke av disse virkningene vi bør legge mest vekt på.

En rekke innflytelsesrike økonomer har lagt mest vekt på de to virkningene som gjør konkurranseevnen dårligere. Både Per Kristian Foss, Kjell Mange Bondevik og Jens Stoltenberg og mange andre politikere har i hvert fall inntil ganske nylig lyttet til disse økonomene. Disse politikerne har derfor hevdet at renten ikke bør settes ned uten at det samtidig skjer noe som bidrar til lavere samlet etterspørsel. Med "noe" menes i denne forbindelse ofte at lønnstakerne viser større moderasjon ved lønnsoppgjørene. Dette "noe" kan også være at staten reduserer overføringene til kommunene.

I den senere tid har imidlertid stadig flere økonomer og politikere lagt mest veket på at hvis bedriftene får lavere renter på gjelden sin, vil dette trekke i retning av bedre konkurranseevne. Ut fra dette hevder de at for å få bedre konkurranseevne bør rentene bli lavere.

Kommentarer

Vi vet for lite til å kunne slå fast hvor sterke hver av de tre virkningene er. I tillegg kommer at verden er mer komplisert enn beskrevet foran. Men vi må ha en rentepolitikk. Derfor bør økonomer og politikere likevel gjøre seg opp en mening om den samlede virkningen av lavere renter.

Her er min vurdering av forholdene under det nåværende økonomiske systemet: I første omgang vil lavere rente forbedre konkurranseevnen. På noe lengere sikt vil lavere rentre svekke den. - Jeg vil understreke at denne vurderingen bygger på et meget tynt grunnlag.

VALUTAKURS OG KONKURRANSEEVNE

Henvisningene i det følgende er til kapitler i Notat C. I likhet med hva det gjøres i det notatet forutsettes det at all eksport og import betales i euro.

Konkurranseevnen påvirkes av kursen på euro. (Jf. Kapittel 4.) De siste årene har imidlertid Norges Bank brukt en såkalt teknisk forutsetning som går ut på at på to års sikt holder valutakursen seg konstant. (Jf. Kapittel 5) Under utformningen av sin politikk har banken derfor ikke tatt hensyn til om, og i tilfelle hvordan, valutakursen påvirkes av det innenlandske rentenivået. Det har også vært vanlig blant andre økonomer å se bort fra disse virkningene.

Valutakursene svinger opp og ned, og de svingningene er vanskelige å forutsi. Over en titt lengre periode kan det være en mer eller mindre klar kursendring i en bestemt retning. Fra og med siste halvår av 2001 til og med januar 2003 økte verdien av norske kroner, sett i forhold til verdien av andre lands penger. Økningen svekket Norges konkurranseevne (jf. Kapittel 5), og er blitt tillagt en stor del av skylden for at Norge i denne perioden mistet en rekke arbeidsplasser. Dette førte naturlig nok til sterkere interessen for valutakursenes betydning for konkurranseevnen.

Mens dette skrives i mars 2003, har verdien av norske kroner de siste månedene blitt betydelig lavere. Dette har selvsagt bidratt til å bedre konkurranseevne.

Kommentarer

I ettertid kan vi et stykke på vei forklare hvorfor vi har fått kursutviklingen vi har fått. Men det er i ettertid.

Her er de viktigste lærdommene jeg trekker om forholdene under det nåværende økonomiske systemet:

Fordi valutakursene bestemmes av et samspill mellom tilbud og etterspørsel i valutamarkedene, kan vi få raske og kraftige endringer i valutakursene.

Endringene i kursene kan komme uventet og kan ha store negative virkninger på en rekke økonomiske forhold, bl.a. i form av økt arbeidsløshet.

Jo mer vekt det legges på målet om stabile valutakurser, desto mindre vekt kan det legges på andre mål for den økonomiske utviklingen.

Det som er pekt på foran, gjelder for det nåværende økonomiske systemet. Ved å endre systemet er det mulig å få styring over valutakursene. (Mer om dette i En annen verden er mulig.)

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.