SVAR TIL EGIL BAKKE

Egil Bakke er i sitt innlegg i Aftenposten for 19/5 kritisk til mitt forslag til et alternativ til internasjonal markedsliberalisme. Han argumenterer som følger: Den liberaliseringen av handel og kapitaloverføringer som startet etter den andre verdenskrigen har vært gunstig for alle land, og følgelig også for Norge. Det er den som har ført til bl.a. dagens høye levestandard i Norge og en positiv global utvikling. Derfor er det ikke behov for alternativer.

Antakelig er de aller fleste enig med Bakke i at i en god stund (fra 1945 til 1975?) var liberaliseringen alt i alt fordelaktig for Norge. Mitt anliggende er imidlertid ikke å diskutere økonomisk historie med Bakke, men å drøfte dagens utfordringer.

Det økonomiske systemet bør ikke fastlegges en gang for alle, men tilpasses over tid. Like galt som det ville ha vært å ha tviholdt på de reguleringene vi hadde i Norge like etter krigen, vil det etter min mening være å tviholde på den internasjonale markeds liberalismen i en tid da de negative virkningene av den blir stadig sterkere.

Norges økonomi er i dag langt sterkere sammenvevet med andre land enn i 1945-1975. Utviklingen av ny teknikk har gjort at transporten av varer over lange distanser er blitt billigere og raskere. Utvikling av datateknologi har gjort overføring og bearbeiding av informasjon mye billigere og raskere. Disse og andre endringer siden 1975 gjør at erfaringene fra 1945-1975 er ubrukelige som et grunnlag for å vurdere om Norge og andre industriland nå er tjent med mest mulig frihandel og fri flyt av kapital. Det vi bør gjøre i stedet for å bruke disse erfaringene, er å holde oss til de aller nyeste erfaringene, bl.a. erfaringene fra Tyskland i år, og å foreta økonomiske analyser som bygger på forholdene slik de er nå. Jeg har gjort begge deler. Den konklusjonen jeg har trukket, er at de negative virkningene nå er mye større enn de positive. I en kronikk i Aftenposten for 11/5 har jeg orientert om hvordan jeg kom fram til denne konklusjonen.

I sitt forsvar for internasjonal markedsøkonomi sier Egil Bakke ingen ting om at forholdene i industrilandene har endret seg mye i de senere årene, og han viser bl.a. til erfaringer fra samfunn der forholdene var meget forskjellige fra det de er i industrilandene nå. Dette kan tyde på at han mener at frihandel og fri flyt av kapital er en god ting uansett hvordan samfunnsforholdene er.

Det er mye annet jeg kunne ønske å kommentere i Bakkes innlegg. Plasshensyn gjør at jeg må nøye meg med tre merknader:

Bakke skriver at det Alternativet jeg peker på, minner mye om de reguleringene vi hadde i årene etter 1945. At han skriver dette vil antakelig gi mange inntrykk av at Alternativet er en variant av den planøkonomien vi hadde den gang. Inntrykket styrkes ved at Bakke i polemikken mot meg finner det relevant å skrive om svakhetene ved etterkrigstidens planøkonomi. Inntrykket er imidlertid ikke riktig. Forskjellene mellom Alternativet og etterkrigstidens planøkonomi er mye viktigere enn likhetene.

Det er min kronikk 11/5 som er utgangspunktet for Bakkes innlegg. Hovedtemaene i kronikken er Schrøders forlag til bekjempelse av arbeidsløsheten i Tyskland, og hvorfor Schrøder kom med disse forslagene. Disse temaene skriver ikke Bakke noe om i sitt innlegg. Hvorfor?

I kronikken skrev jeg at i dag er det mye arbeidsløshet i Norge. Her er Bakkes kommentar: "Er denne virkelighetsbeskrivelsen dekkende? Selv om arbeidsløsheten for tiden er stigende, er den i Norge meget lav. Vi har i realiteten full sysselsetting". Jeg går ut fra at flere enn meg skvatt under lestingen av denne kommentaren på et tidspunkt da det er ca. 100 000 registerte ledige i Norge.