Aftenposten 4.juni, 2003

Egil Bakke, tidligere konkurransedirektør

Professor Fritz C. Holte forklarer i sitt innlegg i Aftenposten for 28.mai at det økonomiske system ikke bør fastlegges en gang for alle. Ifølge Holte innebærer den økonomiske globalisering at de gode (?) erfaringene fra 1945 - 1975 er "ubrukelige som grunnlag for å vurdere om Norge og andre industriland nå er tjent med mest mulig frihandel og fri flyt at kapital. "

Men er erfaringene fra tiden etter 1975 så mye dårligere? Bruttonasjonalproduktet i Norge har mer enn fordoblet seg i løpet av de siste 25 år. På verdensbasis har også bruttonasjonalproduktet omtrent fordoblet seg siden 1975. Dette gjelder både de industrialiserte, rike land og de såkalte u-land. Den høyere inntekt har resultert i bedre ernæring, bedre helse og økt forventet levealder.

De goder markedsøkonomien og frihandelen har gitt oss, skyldes naturligvis at dette økonomiske system presser oss til stadige omstillinger. Vi kjenner intet politisk planleggingssystem som har lignende egenskaper. Politikere er imidlertid utsatt for sterke fristelser til å unndra seg markedsøkonomiens og frihandelens krav, og treffer stadig vedtak som i realiteten begrenser vår omstillingsevne.

Et eksempel på dette er Norges og andre rike lands ( både EU og USA) tiltak for å stenge de fattige land ute fra sine markeder, i første rekke for å beskytte sin jordbruksproduksjon.

Det er selvsagt umiddelbart de fattige land dettte går ut over, men på sikt vil disse og lignende beskyttelsestiltak også svekke de rike lands langsiktige vekst fordi de svekker vår omstillingsevne.