EGIL BAKKE og jeg har diskutert internasjonal markedsøkonomi på Aftenpostens debattside.

Hvis jeg har oppfattet Bakke riktig, mener han dette: Jo større innslagene av frihandel og fri flyt av kapital er, desto bedre. Det gjelder uansett hvordan samfunnsforholdene er.

Et av Bakkes argumenter for frihandel er at bruttonasjonalproduktet har økt sterkt i industrilandene, og at markedsøkonomi og frihandel har en stor del av æren for dette. Men det Bakke ikke nevner, er at i de senere årene har langt fra alle nytt godt av denne økningen.

LESTER THURMOND pekte i boka "The Future of Capitalism" (1994) på at da han skrev boka var situasjonen slik:

I mer enn tjue år hadde reallønnen - dvs, lønnen korrigert for prisstigningen - falt i USA. Til å begynne med hadde dette skjedd bare for dem med lavest lønn. Men etterhvert hadde stadig flere blitt rammet av en slik utvikling. I årene like før 1994 falt reallønningen for mer enn 60 % av lønnstakerne .

Ti år sener etter at nedgangen i reallønn begynte i USA, startet den samme utviklingen i Storbritannia. Da boka ble skrevet fant Thurow tegn på at det samme ville komme til å skje i andre europeiske industriland.

Jeg har ikke tall for utviklingen etter 1994. Men mitt inntrykk er at forholdene ikke har endret seg siden den gang.

MITT hovedpoeng i debatten med Egil Bakke er følgende: Etter den andre verdenskrigen hadde en i industrilandene lenge forhold der fordelene ved økende innslag av frihandel og fri flyt av kapital var større enn ulempene. Men - som vist bl.a.. ved det som skjer i Tyskland nå - gjelder ikke dette lenger. Endringer i samfunnsforholdene har ført til at ulempene ved frihandel og fri flyt av kapital er blitt mye større, og er nå større enn fordelene.

Ikke i noen av sine innlegg har Bakke kommentert mitt hovedpoeng. Dersom han fortsetter å la være å gjøre det, vil antakelig fortsatt debatt mellom oss være ufruktbar.

TITTELEN på Egil Bakkes siste innlegg er " Er markedsøkonomiens og frihandlenes tid forbi? Her er mitt svar:

Vi vil i overskuelig framtid beholde store innslag av markedsøkonomi, og det er bra. Sterke krefter vil ønske å bevare den internasjonale markedsliberalismen., Men ulempepene ved internasjonal markedsliberalisme vil før eller senere tvinge gjennom en omorganisering av den økonomiske kontakten mellom landene. Systemet med frihandel og fri flyt av kapital vil bli erstattet av en system som i mindre grad skaper frykt for kapitalflukt og dårlig konkurranseevne.