Dette er et åpent brev som - foruten å være rettet til lederne av Kristelig Folkeparti, Høyre og Arbeiderpartiet- også er rettet til lederne for andre partier som deltar i valgkampen og til disse framtredende deltakere i den: Per Kristian Foss, Erna Solberg, Victor D. Norman og Karl-Erik Schjøtt-Pedersen.

I tillegg til at dette brevet blir offentliggjort i minst en avis, er det sendt med post til dem det er rettet til og til et stort antall aviser.

I et hefte Løftene kan ikke innfris - som kan kjøpes i alle bokhandler - argumenterer jeg for følgende:

Arbeidsløsheten

I Løftene kan ikke innfris hevder jeg at et parti som utelukkende er opptatt av å gi velgerne et riktig bilde av forholdene bør si noe i likhet med dette:

Vårt parti er ikke i stand til å sørge for lav ledighet.

Hvis vi får regjeringsmakt vil vi sette i verk visse tiltak som vil føre til at arbeidsløsheten blir lavere enn den ellers ville ha blitt. Men vi vil ikke underslå følgende: Tallet på arbeidsplasser som vil bli bevart eller skapt av disse tiltakene vil være lite sett i forhold til at vi nå har ca. 100 000 registrerte arbeidsløse.

I en kronikk i Dagsavisen for 21. juli i år nevner Schjøtt-Pedersen en rekke tiltak Arbeiderpartiet ønsker å bruke for å få lavere ledighet. Jeg vil spørre Jens Stoltenberg:

Når jeg spør Stoltenberg om dette, er det fordi Arbeiderpartiet er det partiet som sterkest har hevdet at lavere ledighet må være det viktigste målet for den økonomiske politikken. For øvrig skrev Schjøtt-Pedersen i kronikken i Dagsavisen at arbeid for alle er den viktigste oppgaven for Arbeiderpartiet. Det er av interesse å få vite om Arbeiderpartiet mener at de har en politikk som kan føre til at vi kommer i nærheten av å få oppfylt det målet.

Men spørsmål om "politikk for lavere ledighet" bør også rettes til de andre partilederne. Det gjelder ikke minst Bondevik. Han har gjentatte ganger - etter min mening uten å ha dekning for det - hevdet at utviklingen den siste tiden viser at Regjeringens politikk mot arbeidsledighet virker.

Velferden

Slik er forholdene i dag for mange kommuner:

Erna Solberg har flere ganger hevdet at dette problemet langt på vei kan løses ved at kostnadene reduseres gjennom økt konkurranseutsetting. Jeg spør Solberg:

Solberg mener antakelig at kostnadsreduksjoner ikke vil være nok. I hvert fall peker hun på at Regjeringens politikk er å overføre fra Staten til kommunene mer penger enn noen gang tidligere. Men merk at bl.a. lønnsøkninger for kommunalt ansatte vil forverre kommunenes økonomi så mye at den kan bli dårligere selv om de mottar mer penger enn noensinne fra Staten.

Vil Solberg tilføre kommunene nok penger til å at de kan utføre sine oppgavene på en akseptabel måte? Jeg spør Solberg:

Når Bondevik snakker om utgifter til investeringer, er det lett å være enig med han. Men når det gjelder økning av driftsutgiftene, gjelder kanskje ikke i samme grad ideen om at tidligere forsømmelser bør rettes opp skrittvis? Øremerkede statlige bevilgninger til slike utgifter vil gjøre det mulig for kommunene å ansette flere, bl.a. i skolene og på sykehjemmene, og på den måten bli bedre i stand til å utføre sine oppgaver på en mer akseptabel måte enn nå.

Jeg spør Bondevik:

Tilsvarende spørsmål, bør også stilles til de andre partilederne.

Spørsmålene

Når en politiker ikke vil binde seg til å bevilge så mye penger til et "godt formål" som det trengs for å kunne håndtere formålet på en akseptable måte, er det flere ting han kan gjøre.

Han kan si at han vil bevilge penger til formålet, men ikke si noe om hvor mye han vil bevilge.

Han kan si at han vil bevilge penger til formålet, men at det i dag ikke er mulig å si akkurat hvor mye det vil trengs for å kunne håndtere det på en akseptabel måte.

Han kan nevne et tall, f. eks noen hundre millioner eller et par milliarder, men ikke prøve å se tallet i forhold til hva som trengs. Ofte vil dette gå bra, sett med politikerens øyne. For de fleste høres tall i millioner og milliarder ut som høye tall. Antakelig blir derfor mange av velgerne sittende igjen med et inntrykk av at denne politikeren lover å gjøre mye.

De spørsmålene jeg har stilt Stoltenberg , Bondevik og Solberg, tar sikte på å frata dem disse svarmulighetene. Det er akseptabelt at de ikke kan angi nøyaktige tall for hvor mye de vil bruke. Men det bør kunne kreves at de vet så mye om problemene at det er mulig for dem å svare på spørsmål om størrelsesordenen,. Jeg ber også om at de ikke bare sier noen om størrelsesordenen av hvor mye de vil bevilge, men om å se den i forhold til det som trengs for å kunne håndtere problemene på en akseptabel måte.

De spørsmålene jeg har stilt, bør også stilles til lederne for de andre partiene.