Innlegg på u-landsseminaret 18/9 2003av Fritz C. Holte [H 128]

Innlegg på u-landsseminaret 18/9 2003

av
Fritz C. Holte

Første gang lagt ut: 19.09.2003

(En del av de som var tilstede på dette seminaret ønsket en kopi av mitt innlegg. Her er det!)

I følge rapporter som har kommet fra forhandlingene i Mexico har USA og EU øvd et sterkt press på andre land for å få en WTO -avtale som passer dem. Det er uten tvil mange årsaker til dette presset. Jeg skal gjøre rede for en av dem.

I noen sammenhenger er det nyttig å betrakte alle industriland som ett samfunn. Jeg kaller det Industrisamfunnet. En av årsakene til at de store industrilandene står så sterkt på sine krav, er at Industrisamfunnet har et økonomisk system som langt på vei tvinger landene til hovedsakelig å være opptatte av virkningene på kort sikt av det de gjør.

Med et lands konkurranseevne mener vi innenlandske bedrifters evne til å konkurrere med utenlandske bedrifter.

Under ellers like vilkår er arbeidsløsheten i et land høyere jo dårligere landets konkurranseevne er. - Store innslag av frihandel og fri flyt av kapital bidrar til at denne sammenhengen er mye sterkere nå enn tidligere.

Tyskland hadde i vår en høyere arbeidsløshet enn på lange tider. For å redusere den, satte tyske myndigheter i verk en rekke tiltak for å forbedre konkurranseevnen ved å gjøre de såkalte rammebetingelsen bedre for tyske bedrifter. Det ble lettere å si opp folk. Trygdeordningene ble svekket, noe som gjorde det lettere for bedriftene å få folk til å arbeide for lav lønn.

Sett at den politikken viser seg å være vellykket i den forstand at Tysklands konkurranseevne overfor andre land blir bedre. I så fall betyr dette at andre lands konkurranseevne overfor Tyskland blir dårligere. Det vil antakelig skape problemer for disse landene; problemer som de vil prøve å unngå ved å prøve å forbedre sin konkurranseevne ved tiltak av samme type som de Tyskland har brukt. Vi kan derfor få - og har også fått - en utvikling som blir kalt "kappløpet mot bunnen". Den består i at det blir et "kappløp" mellom landene om å gi sine bedrifter de beste rammevilkårene. Uttrykket "mot bunnen" brukes fordi de svakeste i samfunnet får stadig dårligere vilkår som følge av denne utviklingen .

For en stor del som følge av frihandelen og den frie flyten av kapital skapes det i industrilandene en situasjon der landenes myndigheter må bruke det meste av sin innsats på å unngå å bli tapere i kampen om konkurranseevnen. Det betyr bl. a. at de ikke kan tillate seg den "luksus det vil å være å være opptatte av hvordan det de gjør, skaper problemer for u-landene.

La oss et øyeblikk tenke oss at industrilandene har et annet økonomisk system som fører til at de kortsiktige problemene ikke blir så påtrengende.

En av virkningene vil antakelig være at det blir lettere å få gjennomslag for at vi som bor i industrilandene av humanistiske grunner bør være opptatte av det som skjer i u-landene.

En annen virkning er at det blir lettere for myndighetene å ta hensyn til langsiktige virkninger av hva de gjør. Kanskje kommer noen av dem de i hvert fall noen ganger til å tenke slik:

Våre interesser er av flere grunner best tjent med å unngå en verden der u-landene fremdels har store problemer av den typen de har i dag.

Hvis vi ikke unngår en slik verden vil det være grobunn i u-landene for organisasjoner som hater industrilandene, og som kommer til å ta ut hatet i form av terrorhandlinger.

Det er også sannsynlig at miljøhensyn vil bli lavt prioritert i u-landene, og at dette vil føre til at den globale utviklingen ikke blir bærbar.

I en verden der u-landene har store problemer, vil det være fare for kriger mellom u-land. Dette kan bli meget alvorlig også for oss bl.a. fordi noen u-land allerede har atombomber, og flere antakelig kommer til å få slike bomber i nær framtid.

Det er derfor i vår interesse å føre en politikk som øker sjansene for forbedringer i u-landene.

Hvordan den økonomiske virksomheten er organisert i industrilandene, kan komme til å bety mye for u-landene. Derfor bør også de som først og fremst er opptatte av u-landenes problemer, interessere seg for hvordan den økonomiske virksomheten er organisert i industrilandene.

NB! I dette innlegget har jeg forenklet sterkt og kommet med mange påstander som ikke er begrunnet. Både en mer nyanserte framstilling og begrunnelser kan du finne i mine to bøker En annen verden er mulig -Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme (2002) og Løftene kan ikke innfris - Betraktninger foran valgkampen 2003 (2003).

Begge bøkene kan fås kjøpt i alle bokhandler. Mer om dette fins også på www.fritzholte.com