Bondevik og arbeidsløshetenav Fritz C. Holte [H 136]

I løpet av de siste månedene har statsminister Kjell Magne Bondevik i aviser og TV flere ganger snakket om arbeidsløshet. Budskapet har vært dette: Å få lav arbeidsløshet er et hovedmål for regjeringen. Vi er på rett vei mot det målet. Den politikken regjeringen fører har en stor del av æren for dette.

Men Bondevik bør presisere sitt budskap. Hva er målet? Vi har i dag en registrert ledighet på ca. 100.000. Er regjeringens mål å få ledigheten ned på 70.000 når konjunkturene er gode? Ledigheten ned på 50.000 når konjunkturene er gode? Like lav ledighet som vi hadde i 1950-årene?

Det er akseptabelt at Bondevik ikke kan gi et nøyaktig tall for hvor lav ledighet regjeringen tar sikte på. Men det burde være mulig for ham å si hvilke av de tre alternativene jeg har nevnt som ligger nærmest det regjeringen tar sikte på. Såpass presis bør Bondevik kunne være om et mål som han hevder er et hovedmål i regjeringens politikk.

Regjeringen fører nå en politikk som trekker i retning av bedre konkurranseevne og derfor også i retning av lavere innenlandsk arbeidsløshet. Noen hevder at det ikke er overraskende at regjeringen kan klare dette. I regjeringens første leveår ble det nemlig ført en politikk som medvirket til at konkurranseevnen ble meget dårlig, noe som skapte betydelige muligheter for å forbedre den.

Jeg skal la denne oppfatningen ligge. I stedet vil jeg spørre om "på rett vei" betyr følgende: At regjeringen fører en politikk som vil gjøre at hvis denne politikken fortsatt kommer til å bli ført, vil vi nå det målet regjeringen har satt seg i kampen mot arbeidsløsheten.

Hvis Bondevik mener dette, er det viktig å få en presisering av regjeringens mål i kampen mot ledigheten. Hvis han ikke mener dette, villeder han dem - og de er antakelig ikke få - som oppfatter det han sier slik:

Når Bondevik sier at kampen mot arbeidsløsheten er et hovedmål for regjeringen, mener han at målet er mye lavere ledighet enn nå. Og når han sier at vi er på rett vei mener han at: Regjeringen har funnet fram til en politikk som hvis den politikken fortsettes, vil føre til at ledigheten blir mye lavere.

Økonomien i det enkelte industriland er så sterkt vevd sammen med økonomien i andre industriland at det i noen sammenhenger er formålstjenlig å betrakte industrilandene som ett samfunn. Jeg kaller dette samfunnet Industrisamfunnet.

Hvis Norge skal ha minst like store doser av frihandel og fri flyt av kapital i sin utenriksøkonomi som nå, vil ikke Norge klare å få arbeidsløsheten ned på et betydelig lavere nivå enn nå. Hovedpunktene i argumentasjonen er:

Ledigheten i Norge. Ledigheten i Norge avhenger av hvor mye ledighet det er i Industrisamfunnet og av Norges andel av denne ledigheten er.

Ledigheten i Industrisamfunnet. Den samlede arbeidsløsheten i Industrisamfunnet er høy også når konjunkturene er gode. Den viktigste årsaken til dette er at arbeidstakere og bedrifter ikke klarer å tilpasse seg raskt nok til endringene i produksjonsteknikken. Produksjonsteknikken kommer til å endres stadig raskere. Derfor kommer ikke den samlede arbeidsløsheten i industrisamfunnet til å bli betydelig lavere enn nå.

Norges andel av ledigheten i Industrisamfunnet. Norge kan prøve å redusere sin andel av arbeidsløsheten ved å gjøre rammebetingelsene for norske bedrifter bedre, sett i forhold til rammebetingelsene i andre industriland. Men andre industriland vil prøve å gjøre det samme for å redusere sine andeler av arbeidsløsheten. Derfor kommer ikke Norges andel til å bli betydelig mindre enn den er nå.

Konklusjon. Av dette følger: Den politikken regjeringen fører, vil ikke føre til at arbeidsløsheten i Norge kommer til å bli betydelig lavere enn nå.

Er du uenig i påstanden om at ledigheten i Industrisamfunnet kommer til å holde seg høy? I så fall, hvorfor er du uenig?

Er du uenig i påstanden om at Norges andel av ledigheten i Industrisamfunnet ikke kommer til å bli betydelig lavere enn nå. I så fall, hvorfor er du uenig?