Dette innlegget har vært publisert i Aftenposten 14. april 2004

I en artikkel i Aftenposten for 14. mars peker Joseph E. Stiglitz på at globaliseringen i noen tilfeller har ført til sosial nød. Han mener at en av årsakene til dette er feil politikk, og begrunner det blant annet slik:

"Krisen i Øst-Asia og de nylige nedturene i Latin-Amerika viser at prematur liberalisering av kapitalmarkedene kan medføre en veldig økonomisk sårbarhet, økende fattigdom og undergravning av middelklassen. Selv MF (Det internasjonale pengefondet) erkjenner nå at liberalisering av kapitalmarkeder ikke har levert verken vekst eller stabilitet til mange utviklingsland. "

Stiglitz var medlem av en komite ned satt av ILO (Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen) og hans kronikk bygger blant annet på grunnlag av arbeidet i den komiteen. Han avsluttet kronikken slik:

"Uansett hva en mener om mange konkrete forslag fra komiteen, er dette klart: Vi trenger en mer inkluderende debatt om globaliseringen der flere stemmer blir hørt, og hvor det settes mer lys på globaliseringens sosiale dimensjon. Dette er et budskap verden bør lytte til hvis en vil unngå en fortsatt voksende misnøye med globaliseringen."

Regjeringens globaliseringsmelding

For kort tid siden drøftet Stortinget Stortingsmelding nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter- globaliseringens tidsalder og dens muligheter. Jeg antar at Regjeringen med meldingen ønsket å skape et grunnlag for en innsiktsfull offentlig debatt. om globaliseringen. Hvis antakelsen er riktig, har den løst oppgaven på en dårlig måte.

Regjeringen går inn for at u-landene skal integreres stadig sterkere i en global markedsøkonomi. Den nevner ikke de negative virkningen av å gjøre dette som Stiglitz er opptatt av. Regjeringen har selvsagt rett til å mene at for u-landene er de positive virkningene av å bli integrert i en slik økonomi større enn ulempene. Men hvis den skal legge et nyttig grunnlag for en globaliseringsdebatt, bør den ikke unnlate å nevne at mange mener noe annet.

Stiglitz avslutter sin kronikk med å si at vi trenger en inkluderende debatt om globaliseringen, en debatt der flere stemmer blir hørt. I Stortingsmelding 19 høres bare én stemme, Regjeringens.

Hvordan kunne Globaliseringsmeldingen ha blitt bedre?

I tillegg til det som står i meldingen burde det også vært referert oppfatningene til noen av dem som har et annet syn på globaliseringen enn regjeringens. En kunne for eksempel ha gjort rede for hva Joseph E. Stiglitz, den indiske forfatteren og globaliseringskritikeren Arundhati Roy og lederen for ATTAC Norge Steinar Alsos mener. Noen få sider om deres oppfatninger ville ha gjort meldingen til et mye bedre utgangspunkt for debatt.