I artikkelen "Full sysselsetting?" i Klassekampen for 2 . mars drøftet jeg årsakene til at det er så mye arbeidsløshet i Norge, og om vi kan vente at den kommer til å bli betydelig lavere. Jeg avsluttet med å spørre blant annet Per Kleppe om han var enig med meg.

Kleppes kritikk av mine forenklinger

Kleppes kronikk "Veier til full sysselsetting" i Klassekampen for 5. april er hans svar til meg. Der skrev han blant annet:

" Som professor i samfunnsøkonomi er det naturlig for Fritz Holte - - - å forenkle problemstillingen så mye at problemet er håndterbart. - - - Mitt inntrykk er at Holte i denne artikkelen forenkler for mye, slik at han mister den nødvendige kontakten med den norske virkeligheten. - - -

Både Kleppe og jeg må forenkle i våre drøftinger av arbeidsløsheten i Norge. Hvis vi hadde tatt med alt vi mener kan påvirke den, ville nemlig drøftingene ha blitt så uoversiktlige at de ville ha vært til liten nytte. Men Kleppe og jeg forenkler på ulike måter.

Jeg drøfter blant annet hvordan arbeidsløsheten i Norge avhenger av det som skjer i andre industriland. En av Kleppes forenklinger er at han ikke gjør dette. Noen vil antakelig mene at han derved ser bort fra noe som er så viktig at han ved å forenkle på denne måten mister den nødvendige kontakten med den norske virkeligheten.

Kleppe forenkler noen ganger mindre enn meg. Han går inn for at det bør være et samarbeid mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og Norges Bank, og han skisserer hvilke oppgaver han mener at hver at disse samarbeidspartnerne bør ha. Jeg sier litt om hva Norge kan gjøre for at" Norges andel av samlet arbeidsløshet i industrilandene" skal bli lavest mulig. Men jeg forenkler ved å si svært lite om hvem som på vegne av Norge skal sørge for at dette blir gjort.

Begrunnelse for mine forenklinger

Norsk økonomi er i betydelig grad vevd sammen med andre industrilands økonomier. Ved å ta hensyn til dette i mine drøftinger fikk jeg en innsikt i visse viktige sider ved mulighetene for å unngå høy arbeidsløshet i Norge. Det er en innsikt jeg ikke kunne ha fått uten å trekke inn i drøftingene det som skjer utenfor Norge.

Jeg måtte betale en pris for å gjøre det jeg gjorde. For å unngå at drøftingene skulle bli uoversiktlige måtte jeg forenkle på andre måter. Med den prisen syntes jeg det var verdt å betale, og jeg synes fortsatt dette etter å ha lest Kleppes kronikk.

Registrert ledighet , arbeidsstyrke og nødvendig ledighet

Med registrert ledighet menes "antall personer som har registrert seg som ledige på arbeidskontorene". For å forenkle skal jeg gå ut fra at den registrerte ledigheten er et riktig uttrykk for hvor mange som er arbeidsløse.

Med arbeidsstyrken menes (antall sysselsatte + registrert ledighet).

Norske myndigheter kan sette i verk en rekke tiltak som i første omgang vil føre til færre ledige. Men hvis den økonomiske virksomheten organiseres som nå, og ledigheten i Norge blir betydelig lavere enn nå, vil dette skje: Arbeidstakerne vil bli mindre redde for å miste jobbene sine. Derfor vil de kreve, og få, store lønnstillegg. Store lønnstillegg vil føre til at våre priser stiger mye raskere enn de utenlandske. Dette vil ødelegge vår konkurranseevne.

En slik utvikling må vi unngå. Norge trenger følgelig en viss arbeidsløshet hvis vi skal unngå en uakseptabel utvikling. Den arbeidsløsheten skal jeg her kalle nødvendig ledighet.

I årene 1961-1965 varierte den registrerte ledigheten mellom 0.9 prosent og 1.3 prosent av arbeidsstyrken, og var gjennomsnittlig 1.1 prosent.. På tross av dette lave nivået på den registrerte ledigheten skjedde det ikke noe i handelen med utlandet som tyder på at ledigheten var så lav at "for lav" ledighet førte til at konkurranseevnen ble dårligere. Av dette slutter jeg at i denne perioden var den nødvendige ledigheten vanligvis ikke høyere enn 1.1 prosent.

Ifølge Kleppe mener sentralbanksjef Svein Gjedrem at den nødvendige ledigheten er 4.5 prosent nå.

Økningen i den nødvendige ledigheten fra 1960-årene til i dag skyldes for en stor del at "dosene " av frihandel og fri flyt av kapital er blitt større.

Vi bør skille mellom full sysselsetting og nødvendig ledighet

Med "full sysselsetting" skal jeg her mene at alle som ønsker å arbeide, er i arbeid. I likhet med en del andre lar imidlertid Kleppe "full sysselsetting" bety at arbeidsløsheten ikke er høyere enn den nødvendige arbeidsløsheten.. Kleppe bruker altså uttrykket "full sysselsetting" på en annen måte enn jeg.

Kleppes språkbruk kan lett få oss til å glemme at den nødvendige ledigheten, og derfor også antall ledige, kan bli betydelig lavere enn nå hvis "dosene" av frihandel og fri flyt av kapital blir mye mindre enn nå. Hans språkbruk tåkelegger følgelig at antall ledige blant annet avhenger av hvordan den økonomiske virksomheten er organisert. For å unngå en slik tåkelegging bør vi, i motsetning til det Kleppe gjør, skille mellom full sysselsetting og nødvendig arbeidsløshet.

Tre spørsmål til Kleppe om virkemidlene i sysselsettingspolitikken

I artikkelen "Full sysselsetting" argumenterte jeg slik: De viktigste av de virkemidlene vi kan bruke for å prøve å redusere vår andel av den samlede arbeidsløsheten i industrilandene, kommer andre land til å bruke for å prøve å redusere sine andeler. Derfor er det usannsynlig at vi kan få en betydelig reduksjon i vår andel.

Kleppes kommentar til denne argumentasjonen var at han ville nøye seg med å vise til det han kalte "det batteri av sysselsettingspolitiske virkemidler vi har tatt i bruk i Norge" . Derfor vil jeg spørre han:

Til leserne av Klassekampen

Det er vanskelig å følge med i en debatt der det går lang tid mellom innleggene. Alle bidragene i debatten mellom Kleppe og meg fins imidlertid på min hjemmeside www.fritzholte.com. Det gjør det mulig å lese dem like etter hverandre.

Jeg har f flere kommentarer til debatten med Kleppe enn dem som er nevnt foran. Jeg skal gjøre Kleppe kjent med dem i et brev til han. Også dette brevet vil bli publisert på min hjemmeside.