De siste tiårene har forholdene i industrilandene endret seg dramatisk blant annet på denne måten: Ny teknikk og stadig større doser av frihandel og fri flyt av kapital har ført til at markedene for produkter og kapital et godt stykke på vei er blitt internasjonale. Som følge av dette er industrilandene på viktige områder blitt mer like enn før, og industrilandenes økonomi er blitt sterkt sammenvevd sammen. Derfor er det i drøftingene av noen spørsmål formålstjenlig å betrakte industrilandene som ett samfunn. Dette samfunnet kaller jeg Industrisamfunnet .

I sin kronikk 2.april i Klassekampen kaller Kleppe begrepet "Industrisamfunnet" en eiendommelighet. Han avviser det fordi det er forskjeller mellom industrilandene når det gjelder sysselsetting, ledighet og sysselsettingspolitikk.

Hvis vi interesserer oss først og fremst for de forskjellene, er vi selvsagt ikke tjent med å betrakte industrilandene som ett samfunn. I drøftinger av noen spørsmål er det altså ikke formålstjenlig å bruke begrepet "Industrisamfunnet". Men vi kan ikke av dette slutte at det aldri er formålstjenlig å bruke det. Her er et viktig eksempel på ar vi ikke kan slutte det.

For alle industriland gjelder dette:

Fordi landene ligner hverandre på disse måtene kan det være formålstjenlig å bruke begrepet "Industrisamfunnet" når vi drøfter samlet arbeidsløshet i Industrilandene.

Jeg vil for øvrig peke på dette:

Det er store forskjeller mellom de lokalsamfunnene som til sammen utgjør Norge. Derfor vil vi i drøftinger av noen spørsmål være lite tjent med å bruke begrepet "det norske samfunnet ". Men i drøftinger av andre spørsmål kan det være fornuftig å bruke dette begrepet, og det blir da også ofte brukt.