Meny: Startsiden |
H149
Forordet i boken Det alternative systemetavFritz C. Holte Første gang lagt ut: 5-9-2004
Hvorfor har jeg skrevet denne boka?I de senere årene har jeg snakket med mange frustrerte motstandere av markedsliberalismen som har sagt noe i likhet med dette: Jeg er overbevist om at det nåværende
økonomiske systemet bør endres, men jeg er svært usikker
på hvordan det bør endres. Dette er meget utilfredsstillende. Det
har jo liten hensikt å kreve et annet økonomisk system hvis en
ikke har noen mening om hvilket system som bør erstatte det
nåværende.
Disse frustrerte motstanderne av markedsliberalismen, og de er neppe få , vil antakelig synes at det vil være meningsfylt å være med i en organisasjon der dette skjer: I denne organisasjonen diskuterer en fordelene og ulempene
ved ulike alternativer til det nåværende systemet. På
grunnlag av disse diskusjonene finner organisasjonen fram til et bestemt
alternativ til markedsliberalisme og arbeider for at flest mulig motstandere av
markedsliberalisme skal samle seg om dette.
Bør det alternativet en prøver å samle seg om, ta standpunkt både til hvordan den økonomiske kontakten mellom landene bør organiseres, og til hvordan innenlandsk økonomisk virksomhet bør organiseres? Her er mitt syn: Så langt jeg kan bedømme skapes i dag de
alvorligste samfunnsproblemne av den internasjonale delen av
markedsliberalismen. Dette er den delen som består i at det langt
på vei er fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeid i den
økonomiske kontakten mellom landene. Derfor er det denne delen det er
viktigst å erstatte med noe annet.
Blant dem som er motstanderne av internasjonal markedsliberalisme, er det
betydelig uenighet om hvordan den innenlandske økonomiske virksomheten
bør organiseres. Blant annet er det ulike syn på om det bør
være innslag av sosialisme, og i tilfelle hvor store de bør
være. Disse uenighetene bør ikke forhindre et samarbeid om å
finne et alternativ til internasjonal markedsliberalisme.
ATTAC er som kjent en internasjonal organisasjon som bekjemper markedsliberalismen. Den norske delen av den, ATTAC Norge, ble stiftet på et møte i 2001. Møtedeltakerne hadde stor tro på at organisasjonen skulle vokse raskt, få et stort antall meget aktive lokallag, og spille en viktig rolle i samfunnsdebatten. Berge Furre sa det slik: "Vi skal ta nattesøvnen fra dem som tror at markedsmakten er trygg". ATTAC Norge vokste imidlertid mye saktere enn stifterne hadde ventet. Hvorfor? Kanskje er noe av svaret er at ATTAC Norge har vegret seg for å drøfte hva som bør være alternativet til internasjonal markedsliberalisme, og i hvert fall ikke har tatt standpunkt til dette. Forholdet mellom denne boka og "En annen verden er mulig"I denne boka gjør jeg først og fremst følgende: Jeg gjør rede for at slik den økonomiske
virksomheten er organisert nå, klarer ikke myndighetene å styre
viktige sider av den økonomiske utviklingen. Jeg peker på at dette
skaper alvorlige problemer.
Jeg argumenterer for at disse alvorlige problemene ikke kan løses ved
å overføre styringsmyndighet fra nasjonale til internasjonale
myndigheter.
Jeg gjør rede for et økonomisk system jeg kaller Det alternative
systemet. Dette er et system som gjør det mulig for myndighetene
å styre viktige sider av den økonomiske utviklingen uten at det
er nødvendig å ha en sterk stat som bestemmer det meste.
Dette er de samme temaene jeg skrev om i boka En annen verden er mulig. (Holte forlag 2002.) På tross av at hovedtemaene i de to bøkene er de samme, er det store forskjeller i innholdet. Denne boka gir en mye mer omfattende drøfting av årsakene til arbeidsløshet under det nåværende systemet, og den gir en klarere beskrivelse av hva jeg mener med Det alternative systemet. Men viktigst er at den inneholder mer om hva en kan oppnå ved å gå over til Det alternative systemet. Det meste av det jeg skrev i den forrige boka, har jeg ikke gjentatt i denne. Men i denne boka bruker jeg ofte den forrige som en kilde jeg henviser til. ForenklingerMange steder i denne boka forutsetter jeg at verden er mye enklere enn den er. Det er en god grunn til å gjøre det. Sett nemlig at jeg for å få et best mulig grunnlag for mine resonnementer og konklusjoner, hadde prøvd å gi en mest mulig riktig beskrivelse av de faktiske forhold. I så fall måtte jeg ha trukket inn i drøftingene så mange ting at det ville blitt umulig å tenke og skrive på en ryddig måte. Så langt jeg kan bedømme, har ikke forenklingene forhindret meg i å skrive en bok som er mer opplysende enn villedende.
|