Fattigdom i Norge

Regjeringen har som mål å bli kvitt fattigdommen i Norge. I boka Det alternative systemet, som jeg gir ut i midten av denne måned, påstår jeg at dette målet ikke er forenlig med følgende mål, som regjeringen også har: Det bør bli enda friere flyt av varer, tjenester, kapital og arbeid over våre grenser. - Jeg begrunner påstanden om at målene er uforenlige slik:

Den frie flyten fører til en konkurranse som er så hard at mange ikke klarer å følge med i den, og derfor faller utenfor arbeidslivet.

Det kan være få fattige selv om det er mange som faller utenfor arbeidslivet. Men da må det offentlige bruke mye penger til å sørge for akseptable inntekter for dem som ikke har arbeid. Så mye penger har ikke det offentlige i dag. Vi har en offentlig fattigdom som fører til at myndighetene ikke kan løse sine oppgaver på en akseptabel måte.

Den offentlige fattigdommen skyldes den frie flyten. Den skaper en konkurranse med utlandet som gjør det viktig for Norge at våre skatter ikke blir betydelig høyere enn utenlandske. Denne begrensningen på skattene gjør det umulig å unngå offentlig fattigdom.

Fattigdom i u-land

Det er et mål for regjeringen å bli kvitt fattigdommen i u-landene. Også dette målet er uforenlig med målet om enda friere flyt over landegrensene.

De fleste u-land er fattige, og i mange av dem er forholdene slike at de kan komme ut av fattigdommen bare hvis industrilandenes politikk blir meget u-landsvennlig.

Fri flyt i industrilandenes økonomiske kontakt med hverandre fører til hard konkurranse mellom dem. Konkurransen skaper så store problemer for det enkelte industriland at det må konsentrere seg om å unngå å bli en taper i den. Derfor kommer ikke industrilandenes politikk til å være u-landsvennlig hvis det skal være fri flyt.

Debatt nå

Målet om lavere fattigdom i u-landene er temaet for Stortingsmelding 35 (2003-2004). Meldingen vil bli drøftet i Stortinget i november.

Foran har jeg påstått at hvis flyten av varer, tjenester, kapital og arbeid skal være minst like fri som nå, kan verken Norges eller u-landenes fattigdomsproblemer løses. Verken Regjeringen, jeg eller noen andre vet om påstanden er riktig eller ikke. Men det vi vet, er at den er viktig hvis den er riktig.

Fordi det langt fra er bare meg som mener at påstanden er riktig, bør vi få en offentlig debatt om den. Interessen for en slik debatt vil antakelig bli mindre etter at Stortinget i november har gjort seg ferdig med fattigdomsproblemene for denne gang, og har gått over til å drøfte andre spørsmål. Følgelig bør debatten starte snarest mulig.

Utdyping av kritikken av regjeringens fattigdomspolitikk

Påstanden om at regjeringens mål er uforenlige, begrunner jeg mer utførlig i den boka Det alternative systemet - en vei ut av internasjonal markedsliberalisme. Der gjør jeg også rede for hvordan vi ved å endre det økonomiske systemet både kan få mye mindre fattigdom og få håndtert flere andre problemer på en bedre måte enn nå.