Meny:
Startsiden
|
|
|
H159
Litt om Det alternative systemet og overgangen til det
av
Fritz C. Holte
Første gang lagt ut: 21-1-2005
|
I dette notatet gjør jeg først rede for Det alternative
systemet. Deretter beskriver og kommenterer jeg hva norske myndigheter må
gjøre når Norge går over til dette systemet fra det
nåværende systemet. Til slutt ser jeg på bruken av ressurser
til myndighetenes styring av den økonomiske utviklingen. Jeg
drøfter hvor mye denne bruken vil øke hvis Norge går over
til Det alternative systemet.
Organiseringen av den økonomiske kontakten med utlandet
Generelt om handelen med utlandet
I Det alternative systemet inndeles handelen med utlandet i handel med
industrivarer, handel med landbruksprodukter og handel med tjenester. Det er
ullike regler for hver av disse gruppene.
Handel med industrivarer
Med industrivarer menes her alle varer som ikke er
landbruksprodukter.
Hovedprinsippet er at en hver som ønsker å importere eller
eksportere industrivarer, kan gjøre dette uten tillatelse fra
myndighetene. Det er visse unntak fra dette prinsippet, blant annet for handel
med narkotika.
Importørene får kjøpt i Norges Bank den valutaen de
trenger for å kunne kjøpe de varene de ønsker å
importere.
Eksportørene må selge til Norges Bank valuta de mottar som
betaling for det de selger.
Handel med landbruksprodukter
Landbruksprodukter som er produsert i Norge kan eksporteres uten hindringer
fra norske myndigheter. Eksportørene må selge til Norges Bank den
valutaen de mottar som betaling for det de selger.
For mange landbruksprodukter kreves det lisens fra norske myndigheter for
å kunne importere dem. Om det skal kreves lisens for å importere et
bestemt landbruksprodukt, avhenger blant annet av dette: Kan det produseres i
Norge, hva betyr norsk produksjon for distriktene og kan import av produktet
føre til overføring av sykdommer fra andre land? I
importpolitikken skal det også tas hensyn til at for noen u-land er det i
hvert fall foreløpig viktig å få solgt landbruksprodukter til
industrilandene.
Handel med tjenester
Hovedprinsippet er at vi verken skal ha import eller eksport av tjenester.
Dette innebærer blant annet at det meste av de undervisnings- og
omsorgstjenestene nordmenn trenger, skal de få i norske skoler, norske
sykehus og norske alders- og sykehjem. Merk at bygg- og anleggsvirksomhet er en
form for tjenesteyting, og at hovedprinsippet gjelder for disse
næringene.
Det er imidlertid en god del unntak fra hovedprinsippet.
For mange nordmenn er det en viktig del av levestandarden å kunne reise
utenlands i ferien. For en del norske bygder er utenlandske turister en viktig
inntektskilde. Derfor bør det ikke legges hindringer i veien for turisme,
bortsett fra at i visse områder i Norge bør både norsk og
utenlandsk turisme begrenses for å ta vare på naturen.
Et annet unntak er utveksling av forskere og studenter med andre land.
Eksportører av tjenester må selge til Norges Bank valuta de
mottar som betaling for det de selger.
Reglene for kapitaloverføringene til og fra utlandet
Det kreves lisens fra norske myndigheter for å kunne overføre
kapital til utlandet. Det skal være meget vanskelig å få
lisens.
Nordmenn kan fritt overføre til Norge kapital de har plassert i
utlandet.
Utlendinger må ha lisens fra norske myndigheter for å kunne
overføre kapital til Norge.
Få lisenser vil bli gitt.
Reglene for valutahandelen og valutakursene
Handel med valuta er en spesiell form for kapitaloverføringer til og
fra utlandet. For den gjelder disse reglene:
Alle kjøp av valuta mot betaling i kroner og alle kjøp av
kroner mot betaling i valuta skjer i Norges Bank eller i andre norske banker som
følger regler gitt av Norges Bank.
Valutakursene fastsettes av Norges Bank.
Reglene for arbeidstillatelser
Norske statsborgere som arbeider i utlandet, trenger ikke tillatelse fra
norske myndigheter for å ta arbeid i Norge. Det trenger heller ikke
utlendinger som bor i Norge.
Utenlandske statsborgere som ikke bor i Norge, må ha arbeidstillatelse
for å kunne komme til Norge for å arbeide her.
Organiseringen av den innenlandske økonomiske virksomheten
I Det alternative systemet organiseres den innenlandske økonomiske
virksomheten som nå. Det betyr blant annet følgende: En stor del av produksjonen
finner sted i private bedrifter som selger sine produkter i konkurranse med
produkter fra andre bedrifter. Bedrifter som i dag eies av staten og/eller kommunene, blir ikke privatisert.
Hva må norske myndigheter gjøre når Norge går over til
det alternative systemet?
Si opp EØS-avtalen og tilslutningen til OECDs kapitalkoder, og bryte
WTO-regler
EØS-avtalen er en avtale mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein.
Ifølge avtalen skal det være fri flyt av varer, tjenester, kapital
og arbeidskraft mellom avtalepartnerne. Land som ikke lenger ønsker
å være bundet av EØS-avtalen, kan si den opp. Det tar et
år fra et land gjør dette, til landet blir fritatt fra de
forpliktelsene det påtok seg da det inngikk avtalen.
30 land, blant dem alle industriland, er medlemmer av OECD (Organization for
Economic Cooperation and Developement). For medlemslandene gjelder blant annet
visse bestemmelser som er kalt kapitalkoder. De krever at det mellom
medlemslandene fritt skal kunne overføres visse typer av kapital.
Så lenge et medlemsland er bundet av kodene, kan ikke landets
myndigheter styre overføringer av slik kapital til og fra utlandet.
Men landet kan tilbakekalle sin tilslutning til kodene. Dets forpliktelse til
å følge dem vil i så fall opphøre ett år etter
tilbakekallelsen.
De aller fleste land , blant dem Norge, er medlemmer av WTO (World Trade
organiziaton),. De som ikke er med, er små land med liten
utenrikshandel.
La oss ta for oss en svensk bedrift hvis ”produkt” er å yte
den omsorgen som beboerne av sykehjem trenger. Bedriften selger dette produktet
ikke bare i Sverige, men også i Norge. En økonom vil beskrive det
som skjer. slik: Bedriften eksporterer en del av sin produksjon til Norge.
I Det alternative systemet er hovedprinsippet at vi verken skal ha import
eller eksport av tjenester. Dette innebærer blant annet at det meste av de
undervisnings- og omsorgstjenestene nordmenn trenger, skal de få i norske
skoler, norske sykehus og norske alders- og sykehjem.
Det følger imidlertid av Norges medlemskap i WTO at andre WTO-land
skal ha fri adgang til å eksportere tjenester til oss. (Visse unntak fins
fra denne regelen, men de betyr forholdsvis lite.) Hvis Norge går over
til Det alternative systemet, må vi derfor velge mellom 1) å
gå ut av WTO, og 2) å fortsette som medem i WTO, men bryte visse
WTO-regler.
Det fins sterke argumenter mot å gå ut av WTO. Vi vil derfor
antakelig velge å bli stående som medlem, men bryte visse regler.
Å gjøre dette er mindre drastisk enn det kan høres ut.
WTO kan ikke på egen hånd straffe medlemmer som bryter regler.
Det organisasjonen kan gjøre, er følgende: Sett at et land mener
at det har lidd et økonomisk tap på grunn av et annet lands
regelbrudd. I så fall kan det første landet få WTOs
støtte til å bruke avgifter eller importrestriksjoner som rammer
det andre landets eksport .
Sett at Norge begrenser importen av tjenester. Jeg tror at i så fall
vil virkningene av eventuelle straffetiltak mot Norge bety mindre enn fordelene
for oss av begrensningen. Men tar jeg feil her, kan Det alternative systemet
endres slik at dette skjer: Ulempene for andre land blir mindre. Derfor blir
straffetiltakene mot Norge svakere eller blir avviklet.
Fastsette regler for handel og kapital- overføringer
Fastsette regler
for handelen med utlandet og kapitaloverføringene til og fra
utlandet.
Endringer i statsadministrasjonen
Myndighetene må opprette disse kontorene:
Et kontor som
vurderer søknader om import av landbruksprodukter.
Et kontor som
vurderer søknader om tillatelse til å overføre kapital til
eller fra utlandet.
Et kontor som
vurderer søknader om tillatelse til å komme til Norge og ta arbeid
her.
Et eller flere
kontorer som kontrollerer at de reglene som er fastsatt for handelen og
kapitaloverføringene blir fulgt.
I stedet for å opprette alle disse kontorene kan det arbeidet noen av
dem skal utføre, utføres på kontorer som allerede fins.
Styringskostnadene i det alternative systemet
Sett at Norge har gått over til Det alternative systemet. Det vil i
så fall få disse virkningene:
For handelen med visse typer av landbruksprodukter og tjenester skal
det vurderes når adgang til handel skal gis. Reglene for den handelen kan
utformes på en slik måte at det vil kreve forholdsvis lite arbeid
å foreta disse vurderingene.
Beslutningene om hvem som skal gis tillatelse til overføringer av
kapital til eller fra utlandet, vil ikke være arbeidskrevende. Det vil
nemlig være kjent at det sjelden blir gitt tillatelser til de typene av
overføringer der tillatelse er nødvendig. Derfor vil det komme
få søknader om slike tillatelser. Følelig vil det være
få tilfeller der det skal bestemmes om tillatelser skal gis, og derfor
også forholdsvis lite arbeid med å ta standpunkt i slik saker.
Den kontrollen som de nyopprettede kontorene skal utføre, kan langt
på vei automatiseres. Derfor vil arbeidet med denne kontrollen være
forholdsvis lite.
Et argument mot å gå over til Det alternative systemet er at en
slik overgang vil føre til at Norge må bruke mer ressurser til
styring av den økonomiske virksomheten. Drøftingene foran viser
at vi ikke bør legge særlig vekt på dette argumentet. En
eventuell overgang til Det alternative systemet vil jo verken kreve oppretting
av et stort byråkrati eller at politikerne må treffe betydelig flere
beslutninger enn de må under det nåværende systemet.
Mer informasjon om det alternative systemet
I boka Det alternative systemet – En vei ut av internasjonale
markedsliberalisme (Roskva 2004) er drøftet flere
spørsmål enn dem som er drøftet foran. Dette er noen av
dem:
Under det
nåværende økonomiske systemet er det umulig å bli kvitt
den offentlige fattigdommen. Hvilke andre alvorlige problemer er det umulig
å bli kvitt under dette systemet?
Kan Det alternative
systemet brukes i alle industriland?
Hvilke virkninger
vil det få for u-landene om industrilandene går over til Det
alternative systemet?
Hvordan er
mulighetene for at Norge kommer til å gå over til Det alternative
systemet?
