VALUTASPEKULASJONER, VALUTAKRISER OG TOBINSKATT av Fritz C. Holte [H 16] Kap 4

I en utredning som ble offentliggjort tidligere i år, konkluderte Gabriela Mundaca og John Strand slik om mulighetene for å unngå og bekjempe kriser:¹

"Det praktiske problemet synes ikke å være at ting ikke kan gjøres, men i stedet å få iverksatt nødvendige sikringstiltak i tider da kriser ikke synes umiddelbart forestående. Uansett er det liten grunn til å frykte en internasjonal krise av samme dimensjon som Den store depresjonen på 1930-tallet, i allfall i OECD-området. Det er vanskelig å tenke seg et fullstendig sammenbrudd av verdens finansielle system, noe som kreves for å framkalle en slik krise. Kunnskapene om farene knyttet til dette, og det internasjonale økonomiske samarbeidet mellom land, er tilstrekkelig utviklet til at et slikt sammenbrudd ikke vil bli tillatt, ved at de ulike lands sentralbanker og regjeringer i så fall vil samarbeide om nødvendige tiltak."

Krisen i USA i 1998

Jeg anser det for å være nokså sannsynlig at Mundaca og Strand har rett i sin vurdering av det er liten grunn til å frykte en internasjonal krise av samme dimensjon som Den store depresjonen. Men jeg er ikke sikker på dette, og usikkerheten skyldes bl. a. Krugmanns beskrivelse av hva som hendte i 1998.² Han gjør rede for vise økonomiske problemer som rammet USA det året, og fortsetter:³

"Da USAs sentralbank på sitt ordinære møte i september reduserte rentene med 0,25%, ble markedet skuffet, og den økonomiske situasjonen som allerede var vanskelig, begynte å ligne en ukontrollerbar panikk. Plutselig begynte folk å trekke analogier mellom finanskrisen og de begivenhetene som hadde ført USA inn i Den Store Depresjonen. J. P. Morgan gikk endog så langt at han spådde en kraftig depresjon i 1999.

Men sentralbanken hadde fortsatt en mulighet. Normalt endres rentesatsene bare hver gang the Federal Open Market Committee møtes, noe som skjer omtrent hver sjette uke. Men på septembermøtet hadde komiteen gitt Alan Greenspan (seddelbankdirektøren) tillatelse til å redusere rentene med enda en kvart prosent hvis han fant det nødvendig. Den 15. oktober overrasket han markedet ved å bekjentgjøre den reduksjonen - og utrolig nok, markedet svarte med å snu utviklingen. Da seddelbanken på neste møte i komiteem reduserte rentene påny, ble panikken avløst av sterk optimisme. I slutten av 1998 var alle unormale likviditetspremier⁴ borte, og aksjemarkedet satte enda en gang nye rekorder.

Det er viktig å være klar over at selv nå er ikke sentralbankens funksjonærer sikre på hvordan banken klarte å snu utviklingen. Da krisen var på sitt værste, virket det absolutt mulig at rentesenkninger ville være helt ineffektive - når alt kommer til alt, hvis ingen kan låne, hvilken forskjell ville det gjøre hva prisen på lån ville være hvis de kunne låne. Og hvis alle hadde trodd at verden gikk under, kunne panikken - akkurat som i mange andre land - skapt en selvoppfyllende spådom. I ettertid minner Greenspan om en general som rir ut foran sin demoraliserte hær, vifter med sverdet og på en eller annen måte snur kampbildet. Godt gjort, men ikke noe du vil ønske å stole på skal lykkes neste gang." (Min oversettelse. FCH)

Amerikanske dollar spiller en svært viktig rolle i internasjonal økonomi. Hvis vi skulle få en krise i USA som fører til at amerikanske dollar faller drastisk i verdi, vil derfor virkningene bli dramatiske også for resten av verden.

Utviklingen i USA i april 2001

Mens dette skrives faller mange aksjekurser sterkt på New York-børsen. Det kunne være fristende å avslutte dette kapitlet med en vurdering av hvor alvorlig virkningene av det fallet vil bli. Men jeg skal ikke gjøre det. For det første er nemlig mine kunnskaper om USA langt mindre enn de måtte være for at vurderingen skulle være velbegrunnet. For det andre kan bildet forandre seg mye fra denne artikkelen blir skrevet til den blir lest.

NOTER

¹ Mundaca og Strand: "Norsk økonomisk politikk og økt åpenhet i internasjonale kapitalmarkeder" i Tranøy og Østerrud: "Mot et globalisert Norge?", Gyldendal Akademisk 2001.

² Krugmann er en verdenskjent økonom som nyter stor anseelse og ofte har fått rett i sine spådommer. Men jeg synes at han noen ganger har en tendens til å dramatisere.

³Paul Keugman: The Return of Depression Economiccs, Alan Lane, The Penguin Press, 1999, s. 135-136.

⁴At en fordring er likvid, betyr at den kan selges uten at en blir eller kan bli nødt til å akseptere en pris på den som er lavere enn den prisen en vil få hvis en venter til fordringen forfaller. Det er en fordel ved en fordring om den er likvid, og det fører til at likvide fordringer, og de forrentes derfor etter lavere satser enn fordringer som ikke er likvide. En differansen mellom forrentingen av en fordring som ikke er likvid og en fordring som er det, kalles iblant en "likviditetspremie". Min fotnote. (FCH)