Kommentarer til UDs svar på mine spørsmål til statsministeren av Fritz C. Holte [H 18]

I tilknytning til mine kommentarer til regjeringens EU-melding, stilte jeg noen spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg. Jeg er selvsagt klar over at han verken har skrevet meldingen eller kan finne tid til å utarbeide svar på mine spørsmål. Men jeg regnet med at han hadde satt seg inn de viktigste resonnementene og konklusjonene i stortingsmeldingen, og at han kunne la andre utarbeide svar som han kunne godkjenne og på den måten ta politisk ansvar for. Regjeringen har jo bedt om debatt om Europas framtid, og statsministeren bør derfor delta i en slik debatt hvis det blir reist spørsmål som er viktige nok. I hvert fall etter min vurdering er det spørsmålet jeg har reist - spørsmålet om hvorvidt det er mulig å skape velferd for den enkelte i EU - et av de viktigste vi kan reise i Europadebatten.

Hvis Stoltenberg av en eller annen grunn ikke ønsker eller ikke kan svare, finner jeg det rimelig at Torbjørn Jagland gjør det. Han leder jo det departementet som har utarbeidet meldingen, og han har jo vist stor interesse for utviklingen i Europa.

Jeg må imidlertid konstatere at jeg neppe får noe svar fra politikerne Stoltenberg og Jagland. Derimot har jeg fått et brev som er undertegnet av to embetsmenn i Utenriksdepartementet; en ekspedisjonssjef og én avdelingsdirektør. Av brevet synes det å gå fram at de ikke uttaler seg på egne vegne, men på departementets.

DE VIKTIGSTE SVARENE

For at ikke denne artikkelen skal bli for lang, skal jeg nøye meg med å drøfte de viktigste av svarene fra embetsmennene i Utenriksdepartementet.

Hva menes med målet om velferd for den enkelte?

Er du enig i denne presiseringen: Målet om velferd for den enkelte er et mål om at alle som bor i EU skal ha en tilfredsstillende velferd. Hvis dette målet skal oppfylles, må EU bli et samfunn med (1) lav arbeidsledighet, (2) lite stress i arbeidslivet, (3) lønninger som fører til at også de lavest lønte får en akseptabel levestandard, og (4) velferdstiltak som sørger for akseptable forhold for dem som har behov for hjelp.

Det er verdt å merke seg at Utenriksdepartementet aksepterer min presisering av velferdsmålet. Det betyr at departementet stiller meget strenge krav for å kunne si at dette målet er nådd.

Hva menes med at aldri har mulighetene vært større:

Er du enig i at aldri har mulighetene for å sikre målene vært større betyr følgende: Sett at mye beslutningsmyndighet med det første blir overført fra nasjonale myndigheter til EU-organer. I så fall kan stabilitets- og velferdsmålene nokså raskt bli nådd i EU.

Overføring av myndighet til EU-institusjoner i Brussel er et teoretisk tenkelig virkemiddel for å nå målene, men dersom den politiske vilje er tilstede, er også mellomstatlige virkemidler aktuelle.

Dette svaret sier noe om hvilke virkemidler som kan tenkes brukt for å prøve å nå målene. Men jeg spør jo om noe annet, nemlig om målene kan bli nådd nokså raskt. Siden embetsmennene i Utenriksdepartement ikke har svart på dette, må jeg prøve å finne svaret på annen måte.

Jeg synes at ordene "aldri har sjansene vært større" vanskelig kan bety noe annet enn at en her beskjeftiger seg med noe som kan skje i nær framtid.

I tillegg kommer dette: Hvis forfatterne av stortingsmeldingen hadde ment at målene ikke kan nås i nær framtid, måtte de ha ment enten at

"vi tror ikke at de kan nås i nær framtid", eller at

"vi har ikke grunnlag for å mene noe om de kan nås i nær framtid".

Det ville i så fall ha vært så oppsiktsvekkende at da burde de ha vært sagt noe om dette i meldingen.

Ut fra det som er sagt her, skal jeg i det følgende forutsette at svaret på det spørsmålet jeg har drøftet nå, er "ja".

"Overføring av myndighet til EU-institusjoner i Brussel er et teoretisk tenkelig virkemiddel for å nå målene, men dersom den politiske vilje er tilstede, er også mellomstatlige virkemidler aktuelle.." (Min kursivering.)

Ordene "teoretisk tenkelig virkemiddel" gir meg inntrykk av at embetsmennene mener at det er lite sannsynlig at overføring av myndighet til EU-institusjoner vil spille en avgjørende rolle i forsøk på å nå velferdsmålet. På den andre siden har jeg vanskelig for å tenke meg at det som i svarbrevet kalles "mellomstatlige virkemidler" - hva det måtte være - vil bety stort for om EU vil nå målet.(Merk at EU-organer kan omfatte noe mer enn EU-institusjoner i Brussel.)

Analogiresonnementet

På nettsiden min har jeg gjort rede for hva jeg mener med analogiresonnementet. (Se vedlegg nr, 1.) Er du enig med meg i at dette resonnementet er et dårlig argument for at EUs organer kommer til å kunne sørge for at velferdsmålet blir nådd? Hvis du ikke er enig, hvordan begrunner du det?

"Analogiresonnementet". Vi er enige i at situasjonen for Norge i 1950-årene ikke er direkte sammenlignbar med EUs situasjon i dag.

Svaret kunne ha vært klarere. Men jeg går ut fra at det betyr at Utenriksdepartementet er enig med meg.

Virkemidlene

3. Overføringene av midler fra rike til fattige regioner betyr mye for noen av EU-landene, blant dem Irland og Portugal. Jeg mener imidlertid at EUs budsjett er - og fortsatt kommer til å være - for lite til å kunne gi et avgjørende bidrag i et eventuelt forsøk på å nå velferdsmålet. Er du enig i denne vurderingen?

4. I 1990-årene var samarbeidet mellom staten, LO og NHO en viktig del av norske myndigheters forsøk på å styre den økonomiske utviklingen. Jeg mener det er usannsynlig at et tilsvarende samarbeid på europeisk plan vil komme til å bli et effektivt virkemiddel i Eus politikk. (Mer om dette i kapitlene 3 og 6 i H: 9 Kommentarer til "Adjø solidaritet" av Jan Erik Dølvik) Er du enig i denne vurderingen?

5. Hvis jeg har forstått stortingsmeldingen rett, mener du at hvis de europeiske landene er villige til å overføre mye beslutningsmyndighet til EU-organer, kan disse organene nokså raskt sørge for at velferdsmålet blir nådd. Vi kan forestille oss at dette skjer (1) ved overføringer fra rike til fattige regioner via EUs budsjetter, (2) et europeisk trepartsamarbeid, og/eller (3) ved bruk av andre virkemidler. Sett at du mener at det langt på vei kommer til å skje ved bruk av "andre virkemidler". Kan du i så fall kort skissere disse andre virkemidlene?

Overføringene fra rike til fattige regioner i EU: Du har nok rett i at slike overføringer i EU-regi i dag ikke er av tilstrekkelig omfang til alene å oppnå velferdsmålet slik du definere det. Men det er et viktig bidrag som mottakerne er svært glade for. (Min kursivering FCH.)

Samarbeid mellom arbeidslivets parter på europeisk nivå om den økonomiske politikken: Hva som er sannsynlig og usannsynlig her, er det vanskelig for Utenriksdepartementet å uttale seg om.

Virkemidler for å nå velferdsmålet: Et svar her må bygge på en sosialøkonomisk, faglig vurdering som Utenriksdepartementet ikke kan gi.

Overføringene fra rike til fattige regioner: EUs budsjett utgjør ca. 1,3% av EUs bruttonasjonalprodukt.¹ Dette må ses i sammenheng med hvor krevende velferdsmålet er, og med at EU planlegger en utvidelse som, hvis den gjennomføres, vil føre til flere fattige regioner i EU. På bakgrunn av dette er jeg ikke i tvil om at overføringene fra EUs organer til fattige regioner i lang tid framover bare kan være et meget lite skritt i retning av å få oppfylt velferdsmålet i EU.

De to andre svarene viser at når det gjelder andre virkemidler enn overføringer til fattige regioner, mener Utenriksdepartementet at det ikke har kompetanse til å uttale seg.

I stortingsmeldingen har som alt nevnt departementet skrevet noe som vanskelig kan tenkes å bety noe annet enn at mener at aldri har mulighetene for å nå velferdsmålet vært større. Det er ikke lett å skjønne at departementet har valgt å skrive dette når dets kompetanse er så liten som den ifølge svarbrevet er. (Med kompetanse menes her "kompetanse for å kunne vurdere de virkemidlene som kan tenkes brukt for å prøve å nå velferdsmålet".)

NOTE

¹ Tallet bygger på Dølviks utredning fra 1999, men er antakelig noenlunde det samme i dag.