EØS-avtalen og TV-debattene i valgkampen høsten 2001 av Fritz C. Holte [H 21]

Mange ønsker ikke å få en omfattende debatt om hvorvidt vi bør si opp EØS-avtalen. De vil antakelig først og fremmst argumentere slik:

1. Hvis Norge sir opp EØS-avtalen vil mange norske bedrifter som i dag er konkurransedyktige på markedene i EU, ikke lengere være det. Det vil føre til at en rekke av disse bedriftene vil gå konkurs eller må innskrenke virksomheten, og til at mange norske arbeidstakere vil miste jobbene sine.

2. EØS-avtalen fører til at tollen på vår eksport av fisk og fiskeprodukter til EU-landene er mye lavere enn den ellers ville ha vært. Hvis vi sier opp EØS-avtalen, vil vi miste denne toll-lettelsen. Det vil være et stort økonomisk tap for Norge.

3. De som eier kapital, ønsker å plassere den der den gir størst avkastning. Begrensinger på den frie flyten av kapital innebærer at kapitalen ikke blir plassert der den kan gjøre størst nytte for seg.
Restriksjoner på kapitaloverføringer til og fra Norge betyr derfor at produksjonen blir mindre enn den kunne ha blitt; både i Norge og i verden som helhet. Dette trekker i retning av at Norge ikke bør si opp EØS-avtalen for å gjøre det mulig å begrense den frie flyten av kapital.

4. Salg og kjøp av bedrifter over landegrensene er viktig for spredning av kunnskap og teknologi, og dermed for vekst i bruttonasjonalproduktet.

5. Det som er pekt på i punktene 1-4 innebærer at oppsigelse av EØS-avtalen ikke kan komme på tale. Å drøfte oppsigelse av den, vil følgelig være å kaste bort tid vi kan bruke på en bedre måte.

Tilhengernes argumenter

1. Det har etterhvert kommet en rekke EU-direktiver Norge har valgt å retter seg etter for ikke å bryte EØS-avtalen. Flere av dem, bl. a. matsminke-direktivet, mislikes av mange nordmenn. Hvis vi sier opp avtalen trenger vi ikke lengere å rette oss etter disse direktivene.

2. Norske myndigheter forbød import av husdyrprodukter for å prøve å forhindre at kugalskap og munn-og-klovsyke skulle komme til Norge. De ble utsatt for et sterkt press fra EU for å lempe på forbudet, og lempet på det nokså raskt. Et viktig argument for å gjøre dette, var at hvis de ikke hadde gjort det, ville vi antakelig ha mistet noen av de fordelene vi har av EØS-avtalen.

3. I Aftenposten for 10/4 2001 står dette:

"EU-kommisjonen i Brussel planlegger et EU-direktiv som kan frata Norge råderetten over oljefelter på norsk sokkel. Oppstår det en oljekrise som i 1973, vil EU at europeisk olje skal brukes til å forsyne land i Europa.
- - -
Norges EU-ambassadør Einar Bull sier at dersom EU fremmer et slikt direktiv, vil det etter all sannsynlighet være EØS-relevant. Dermed vil EU ønske at dette direktivet skal bli lov også i Norge - -."

Det er ikke avgjort om det kommer et slikt direktiv; og hvis det kommer, kan Norge nekte å følge det. Men hvis det kommer, og hvis Norge nekter å følge det, vil vi uten tvil bli fratatt fordeler vi nå har som følge av EØS-avtalen. I likhet med tidligere EU-direktiver og med EUs reaksjon på de norske restriksjonene på import av husdyrprodukter, illustrerer mulighetene for et oljedirektiv at vi mister noe av rådigheten over vår politikk hvis vi vil holde på de fordelene EØS-avtalen gir oss.

4. I Holdenutvalgets utredning skisseres en framtid som det er grunn til å anta at mange nordmenn vil mislike. Det kan argumenteres for at dette likevel er den beste framtiden vi kan få hvis vi beholder EØS-avtalen.

5. I punktene 1-4 er det pekt på sterke argumenter for å si opp EØS-avtalen. Hvorvidt det fins enda sterkere argumenter mot å gjøre det, er det umulig å ha en velbegrunnet mening om så lenge argumentasjonen mot å si opp avtalen er så lite konkret som den er i dag. Det er derfor sterkt ønskelig at motstanderne konkretiserer sine argumenter. Det vil de bli nødt til å gjøre hvis vi får omfattende debatt om oppsigelse.

6. Vi vil finne det rimelig om dere som mener at det er opplagt at EØS-avtalen ikke bør sies opp, tenker slik

Vi vet ikke hvor mange som føler behov for en debatt om oppsigelse av EØS-avtalen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at de er mange. Dette er grunn god nok til at vi ikke bør avvise en debatt om oppsigelse. Denne konklusjonen forsterkes av at den debatten vil dreie seg om et spørsmål som noen synes er svært viktig.

KOMMER OPPSIGELSE AV EØS-AVTALEN TIL Å BLI DRØFTET I TV-DEBATTENE TIL HØSTEN?

Hva som kommer til å bli drøftet i TV-debattene i høstens valgkamp, kommer i betydelig grad til å avhenge av hva partitoppene - dvs. lederne, nestlederne og sentralstyremedlemmene i de politiske partiene - kommer til å gå inn for.

Mitt inntrykk - som selvfølgelig kan være feil - er at i dag er det få av partitoppene som ønsker å diskutere oppsigelse av EØS-avtalen i valgkampen. Kanskje resonnerer noen av dem slik:

Blant dem som kan tenke seg å stemme på vårt parti, fins det både tilhengere og motstandere av EØS-avtalen. Hvis vi ser partitaktisk på det, vil det derfor være best for oss om oppsigelse av avtalen ikke blir tema i valgkampen.

Dette kan tyde på følgende: Sett at "de som ønsker at oppsigelse av EØS-avtalen skal bli et tema i valgkampen" forholder seg passive i tiden framover. I så fall kommer ikke oppsigelse av avtalen til å bli et tema.

De som ønsker debatt om dette, trenger imidlertid ikke å holde seg passive. Her er noe av det de kan gjøre:

Skrive avisinnlegg der de gjør rede for argumentene for oppsigelse.

De som er medlemmer av et politisk parti kan på ulike måter arbeide for at deres parti skal gå inn for at oppsigelse skal bli et tema i valgkampen.

De som er medlemmer av fagforeninger, miljøorganisasjoner og/eller andre organisasjoner kan på ulike måter arbeide for at deres organisasjoner skal be om eller kreve at oppsigelse blir et tema i valgkampen.

Om oppsigelse blir et tema i valgkampen, kommer kanskje til å avgjøres av slik aktivitet.

HVA KAN OPPNÅS VED Å FÅ EN EØS-DEBATT I VALGKAMPEN?

Det er tenkelig at en debatt ender med at partier som til sammen får flertall i Stortinget, forplikter seg til å si opp EØS-avtalen. Dette er imidlertid så urealistisk at kan se bort fra det.

En annen mulighet er at partier som til sammen får flertall i Stortinget, forplikter seg til å sette ned et utvalg som skal utrede fordeler og ulemper ved å si opp EØS-avtalen.

En tredje mulighet, som antakelig er den mest sannsynlige av de tre jeg skal nevne, er følgende: Debatten ender ikke med forpliktelser fra partiene. Men mange, både politikere og andre, blir for første gang kjent med hva Holdenutvalget sier om våre framtidsutsikter. Bl.a. av den grunn - men ikke bare av den grunn - blir de i sterkere grad enn før opptatt av om Norge er tjent med EØS-avtalen. Dette bidrar i sin tid til at Norge sier opp avtalen.

EN GYLDEN SJANSE

Høstens valgkamp er en gylden sjanse til å få debatt om hva slags økonomisk system vi ønsker. TV-debattene i valgkampen gjør det nemlig mulig å få mange til å høre mer på drøftinger av politiske spørsmål enn hva de vanligvis gjør. Dessuten gjør debattene det vanskeligere for politikerne å slippe å ta standpunkt til spørsmål de synes er kinkige.

Når valgkampen er over, vil situasjonen bli mer "normal". Det vil nemlig gå fire år før vi får en ny stortingsvalgkamp som gir oss en tilsvarende gylden sjanse. De som ønsker endringer i det økonomiske systemet bør derfor kjenne sin besøkelsestid og være aktive de nærmeste månedene.