Meny: Startsiden

H 22 SENTRALBANKSJEFENS BIDRAG TIL PRIVATISERINGSDEBATTEN av Fritz C. Holte   KAPITTEL 1 SAK OG VURDERING Innhold: Ragnar Frisch om skillet mellom sak og vurdering Et vanlig syn blant dagens økonomer

RAGNAR FRISCH OM SKILLET MELLOM SAK OG VURDERING

Den gang jeg studerte sosialøkonomi for vel femti år siden la professor Ragnar Frisch - som senere fikk nobelprisen - stor vekt på å innprente oss studenter at det fantes et viktig skille mellom det han kalte sak og det han kalte vurdering.

Vi kan spørre:

Dette var ifølge Frisch et spørsmål om sak. Han mente at sosialøkonomene ut fra sine faglige kunnskaper kunne svare på spørsmål om sak, og at svarene i prinsippet ville være det samme uansett hvilke sosialøkonomer en spurte. Det var, fortsatt ifølge Frisch, en parallell med om vi spør kjemikere om hva som vil skje hvis vi blander kaustisk soda og saltsyre. Uansett hvilke kjemikere vi spør, vil de svare at vi får en blanding av salt og vann.

Vi kan også spørre:

Spørsmål der det blir spurt om hva som bør skje, kalte Frisch vurderingsspørsmål.

Frisch sa noe i likhet med følgende: På spørsmålene om sak fins det objektive svar, og oppgaven for oss økonomer er å finne fram til de svarene. På vurderingsspørsmålene må nødvendigvis svarene være subjektive. Den enkeltes svar må nemlig avhenge av hva vedkommende ønsker, og det varierer fra individ til individ. En annen sak er at vi økonomer kan bidra med en del av de kunnskapene en trenger for å kunne gi godt begrunnete svar på "Bør Norges Bank øke renten?" og andre spørsmål av samme type.

Mitt inntrykk er at Frisch den gang trodde at vi nærmet oss forhold der økonomene kunne lage kart over de økonomiske sammenhengene, og der disse kartene ville være nesten like gode som de kartene topografene har laget kart over fjell, daler o.l. Frisch mente at med slike kart ville økonomenene kunne gi objektive svar på spørsmål om sak.

ET VANLIG SYN BLANT DAGENS ØKONOMER

I likhet med sikkert de aller fleste andre økonomer er jeg kommet til at Frisch hadde en for optimistisk oppfatning.

For det første er moderne økonomier så kompliserte at det er svært mange forhold som må kartlegges hvis vi skal kunne få gode kart over dem. Dette innebærer at når en sosialøkonom svarer på et spørsmål om sak, må vedkommende bygge på et forenklet bilde av de faktiske forholdene. Forenklingen skyldes for en stor del følgende: For å unngå at kartet blir for komplisert til å kunne være til hjelp, må økonomen se bort fra mye av det som kan ha tenkes å bety noe. Hva han velger å se bort fra, vil avhenge bl.a. av hvem han er. Svaret vil derfor være subjektivt, dvs avhenge av hvem som svarer.

For det andre fører bl.a. endringer i produksjonsteknikken, i folks ønsker og i organiseringen av samfunnet til at "det økonomiske terrenget" endres raskt. Endringene fører til at et økonomisk kart vanligvis ikke vil gi et helt riktig bilde av forholdene i dag hvis det lages på grunnlag av bl.a. erfaringer som er flere år gamle. Og uten å bruke slike erfaringer, kan økonomene vanskelig lage økonomiske kart. Men synet på hvor gamle erfaringer det kan være formålstjenlig å bruke når et bestemt spørsmål skal besvares, vil variere. Også dette bidrar til at sosialøkonomenes svar på spørsmål om sak må bli subjektive.

At subjektivitet er uunngåelig, forhindrer imidlertid ikke at når en sosialøkonom skal uttale seg om sak, er det etter min og mange andre mening ønskelig at han prøver å finne fram til "det riktige svaret". Dette bør han gjøre uansett om hans politiske oppfatninger styrkes eller svekkes av det svaret han finner fram til hvis han har dette utgangspunktet.