SENTRALBANKSJEFENS BIDRAG TIL PRIVATISERINGSDEBATTEN av Fritz C. Holte [H 22 ] kap 5

Antakelig ver alle deltakerne på årsmøtet klar over at det var subjektive innslag i Gjedrems årstale. Men følgende forhold er av interesse:

Gjedrem fikk stillingen som sentralbanksjef først og fremst fordi han var ansett for å være en flink sosialøkonom. I Norges Bank rår han over et utredningsapparat som kan skaffe han informasjon og foreta økonomiske analyser for han. Han må ikke sjelden ta stilling til spørsmål som i hvert fall hovedsakelig dreier seg om sak.

Alt dette kan trekke i retning av at mange av deltakerne på årsmøtet kanskje nokså ureflektert overvurderte den rollen Gjedrems faglige innsikt spilte i grunnlaget for hans drøftinger og konklusjoner. La meg i den forbindelse gjenta følgende fra kapittel 1 i denne artikkelen:

"- - det (har)vært sagt at årsmøtet er den dagen da politikerne og næringslivslederne med regjeringen i spissen er oppe til eksamen. Der gir læreren (dvs. sentralbanksjefen) dem karakterer etter hvor godt de har praktisert de sosialøkonomiske kunnskapene det bør kunne kreves at de har."

Denne oppfatningen ser ut til å leve fortsatt. I referatet av et intervju med Jens Stoltenberg like etter at Gjedrem hadde holdt sin årstale, står nemlig dette:¹

"Statsministeren mente sentralbanksjefen på mange punkter ga en godkjenning av regjeringsens økonomiske politikk." (Min understrekning. FCH).

MULIGE VIRKNINGER AV ÅRSTALEN

Vi kan ikke se bort fra at årstalen kan ha styrket tilhengere av privatisering. En del mennesker kan nemlig mene at når en sosialøkonomisk autoritet som sentralbanksjefen går så sterkt inn for privatisering som han gjorde, betyr det følgende:

I den utstrekning faget "sosialøkonomi" kan veilede oss i om vi bør privatisere eller ikke, går den veiledningen ut på at privatisering er ønskelig".

MIN KOMMENTAR

Det er grunn til å understreke at Gjedrems drøfting av privatisering ikke bare var et bidrag til å utrede det Frisch kalte "sak".

For det første er det nemlig langt fra opplagt at vi i privatiseringsdebatten bør - slik Gjedrem gjorde det -konsentrere oss om hvordan privatisering påvirker kapitalavkastning og økonomisk vekst. Andre virkninger kan også bli ansett for å være relevante.

For det andre er det, som pekt på foran, antakelig rimelig å betrakte Gjedrems uttalelser som et advokatinnlegg; ikke som en rettsbelæring.

Det kan gjøre privatiseringsdebatten ryddigere hvis dette blir påpekt sterkere enn det er blitt hittil.

NOTE

¹ Dagsavisen 16. februar 2001

Webmaster: John Vedde. Har du innspill til denne artikkelen, kontakt Fritz C. Holte.