I H24 Hvor viktig er EØS-avtalens reduksjon av tollen på fisk er pekt på at oppsigelse av EØS-avtalen vil påføre Norge et tap fordi tollbelastningen på salg av norsk fisk til EU vil bli endret. Her følger litt mer om hvordan vi laget et anslag for dette tapet.

Metoden som er brukt gir et tilnærmet maksimumsanslag for forskjellen for Norge mellom å eksportere fisk på EØS-vilkår og WTO-vilkår. Året 2000 er valgt som beregningsår. Avtaleverket er endret noe over tida, og likeens fiskeeksportens volum og struktur. År 2000 er siste tilgjengelige år for data.

Hva skjer hvis fiskeeksportørene står overfor økt importvern på et sentralt marked som EU? (WTO-reglene er, naturlig nok, ikke bedre enn EØS-reglene for Norge på noe punkt). Det vil være rimelig at de søker å tilpasse seg best mulig til de endrete markedsforholdene. De står overfor tre ulike avgjørelser: De kan endre hvilke kvaliteter de selger til EU, de kan selge mer av fangsten på andre markeder, og de kan velge å fange mindre. Ved å endre sammensetningen av eksporten til EU kan de søke å omgå noe av den økte tollbelastningen. Det betyr at en overdriver gevinsten av EØS-avtalen hvis en lar fordelingen på fiskeslag og kvaliteter være lik med økt EU-importvern. Hvis det blir økt importvern på ett marked, så vil vanligvis eksportørene kunne begrense tapet ved å selge til andre markeder. Når EU-markedet begrenser importen mer, så blir det relativt sett gunstigere å selge til andre markeder - f.eks. i Asia eller Amerika. Nå er EU-markedet stort og nært for Norge, slik at det kan være et sprang i profitabilitet mellom de ulike markedene, og likeens kan endra volum på andre markeder påvirke prisene der. Oppbyggingen av salgsapparat og nettverk på hvert marked er også en investering som kan gjøre det mindre attraktivt å skifte marked på kort sikt. Den tredje virkningen nevnt ovenfor er at lavere produsentpris ved salg til EU kan føre til at noe fangst, eller noen kvaliteter blir ulønnsomme. Da begrenses tapet ved at en slutter med denne virksomheten. Alle disse mulighetene er sjølsagt større på litt lengre sikt enn på kort sikt.

I vår beregning ser vi bort fra at norske eksportører endrer kvalitet, marked eller samlet eksport dersom EØS-regelverket erstattes av det strengere importvernet for EU i WTO. Det er ut fra at vi ønsker å beregne den størst mulige forskjellen mellom EØS og WTO-reglene for Norge. Da har vi også sagt noe om at den reelle forskjellen for oss er et beløp mindre eller lik denne summen. Tollbelastningen for Norge vil sjølsagt variere med samlet tilbud fra norske produsenter - som er dels naturavhengig (endra bestander og naturforhold), dels politisk bestemt (kvotebestemmelser), og dels avhengig av konsesjoner og investeringer (særlig oppdrett). Beregningen holder seg til forholdene slik de var i 2000.

Når en skal beregne forskjellen i virkning for Norge mellom EØS-regelverket og WTO-reglene må vi på flere punkter bygge på anslag. Dels skyldes dette at det er et skille mellom eksportstatistikken og nyansene i avtaleverkets varegrupper, dels fordi vi ikke har hatt tilgang på en de facto statistikk fra EU sin side over tollinnbetalinger, og dels fordi WTO-reglene ikke alltid gir Norge bilaterale rettigheter slik EØS gjør. Rettesnoren i beregningene er da - som nevnt i H 24 - å søke etter den størst mulige forskjellen mellom de to avtalesettene. Det betyr at tallene for toll for EØS ikke nødvendigvis er riktige, og anslaget for påløpt toll ved WTO er heller ikke forventingsrett. Det er forskjellen mellom de to regimene som er i focus, og anslaget for forskjellen er ikke forventingsrett, det er søkt å maksimere forskjellen.

Dette gir seg utslag i de forutsetningene som er gjort ved beregningene. Her er de viktigste forutsetningene som er gjort:

1. WTO-regelverket har globalkvoter for EU sin import av noen vareslag. Det betyr at Norge må konkurrere med andre land om hvem som skal nyte godt av tollfrie kvoter. Vi har da gått ut fra at Norge ikke oppnår noen del av disse kvotene - så sant det ikke skulle være opplagt at vi er eneste leverandør. For EØS oppstår ikke dette problemet - der er kvotene og regler spesifisert for Norge.

2. For en del varegrupper er det tollfrie kvoter for deler av året. Siden vi har hatt tilgang på månedsvis statistikk har eksporten her blitt fordelt etter periode innenfor året for begge regimer.

3. For en del varegrupper, bl.a. noen sildekvaliteter og torskekvaliteter har det ikke vært mulig å splitte opp eksporten fullt ut i forhold til tollreglene. Vi har da valgt å bruke tollsatsene for de delgruppene der forskjellen er størst mellom EØS og WTO.

4. For reker gjelder liknende problem i forhold til ulike tollsatser for ulike typer rekeeksport, og problem med å skille ut hvilke tollsatser som gjelder for varegruppene i handelsstatistikken. Også her er det fulgt samme framgangsmåte som for sild og torsk; at det har blitt valg anslag som gjør at forskjellen mellom EØS og WTO er størst mulig.

5. For små varegrupper er det gjort anslag når en kommer i samme situasjon som i punktene ovenfor, og fiskeslag som ikke fiskes kommersielt er kuttet ut i beregningene.