DET ALTERNATIVE SYSTEMET av Fritz C. Holte [H 27 ] kap 2

Norge har inngått en del internasjonale avtaler som, så lenge vi oppfyller dem, fører til store innslag av fri flyt av kapital til og fra Norge. Her følger litt om de avtalene og om mulighetene for å si dem opp.

EØS-avtalen

EØS-avtalen skaper fri flyt av kapital mellom Norge og EU. Så lenge den gjelder, kan ikke norske myndigheter styre kapitaloverføringene. Men vi kan si opp avtalen, og i så fall trer den ut av kraft ett år etter at den er sagt opp.

OECDs kapitalkoder.

30 land, blant dem alle industriland, er medlemmer av OECD. For medlemslandene gjelder bl. a. visse bestemmelser kalt kapitalkoder. De krever at det mellom medlemslandene fritt skal kunne overføres visse typer av kapital. Så lenge norske myndigheter føler seg bundet av kodene, kan de ikke styre overføringer av slik kapital til og fra utlandet. Men Norge kan tilbakekalle sin tilslutning til kodene. Vår forpliktelse til å følge dem vil i så fall opphøre ett år etter tilbakekallelsen.¹

WTO-avtalen

138 land som til sammen står for det aller meste av internasjonal handel er medlemmer av WTO. WTO arbeider for at toll, importrestriksjoner og andre hindringer for internasjonal handel med varer og tjenester skal brukes minst mulig. Arbeidet med å redusere handelshindringene for industrivarer har vart lengst og er kommet lengst.

Så lenge både vi og våre viktigste handelspartnere oppfyller de forpliktelsene vi og de har som WTO-medlemmer, kommer Norge til å ha en høy grad av frihandel med industrivarer og visse typer av tjenester.

Hovedreglen er at WTO-medlemskap i hvert fall foreløpig ikke medfører noen forpliktelse til å la kapitalen flyte fritt over landegrensene. Det er visse unntak fra denne hovedregelen², men disse unntakene er så pass lite omfattende at vi kan konkludere slik: Norsk medlemskap i WTO forhindrer i hvert fall foreløpig ikke at norske myndigheter kan ha god styring over kapitaloverføringene til og fra utlandet.

Så langt jeg kan bedømme vil det i overskuelig framtid ikke komme på tale for Norge å trekke seg ut av WTO. Jeg har derfor ikke satt meg inn i mulighetene for å gjøre det.

SKISSE AV ET ALTERNATIV FOR AVVIKLING AV DEN FRIE FLYTEN AV KAPITAL

Ønsket om at nordmenn skal eie det meste av den kapitalen som fins i Norge, kan skyldes bl.a. følgende: Andre land vil være opptatte av hvordan vi behandler deres bedrifter og borgere. Derfor vil det antakelig være vanskeligere å nekte utlandinger enn nordmenn å overføre kapital fra Norge til utlandet. Ut fra ønsket om å kunne forhindre kapitalflukt er det følgelig fordelaktig at mest mulig av den kapitalen som fins i Norge, eies av nordmenn.³

Ved å kreve lisens for overføring av kapital til og fra utlandet kan norske myndigheter kvitte seg med frykten for kapitalflukt.

VIRKNINGER FOR VåR UTENRIKSHANDEL AV DETTE ALTERNATIVET

La oss forutsette at Norge sier opp EØS-avtalen og avvikler bindingen til OECDs kapitalkoder, men ikke endrer organiseringen av vår utenriksøkonomi på noen annen måte. Det innebærer bl.a. at vi fortsatt kommer til å være medlem av WTO.

Så vidt jeg kan bedømme vil det bety svært lite - om noe i det hele tatt - for vår utenrikshandel om vi avvikler bindingen til OECDs kapitalkoder.

Én mulighet er at vår vare- og tjenestehandel med EU kommer til å foregå innenfor de rammene som gis av vårt og EU-landenes medlemskap i WTO. Det vil i så fall medføre visse restriksjoner på den handlen. Riktignok har arbeidet innefor WEO og WTOs forgjenger GATT ført til at det er blitt betydelig færre og langt svakere restriksjoner på handelen mellom medlemslandene, men noen er det fortsatt. De vil være en ulempe for en del norske eksportbedrifter, og en fordel for norske bedrifter som selger sine produkter på norske markeder i konkurranse med produkter fra EU-bedrifter. Det er i denne forbindelse av interesse at det er langt flere arbeidsplasser i norske bedrifter av den siste typen enn det er i norske eksportbedrifter som selger til EU.

En annen mulighet er at oppsigelse av EØS-avtalen fører til at vi automatisk kommer tilbake til den handelsavtalen vi hadde med EU før vi inngikk EØS-avtalen. Det vil i så fall gjøre restriksjonene på vår handel med EU svakere enn de må bli ifølge WTO-avtalen.

Ut fra det jeg vet i dag tror jeg at virkningene for Norges handel med EU av å si opp EØS-avtalen vil være forholdsvis små. Jeg tror at de i alle fall vil være små sammenlignet med hva en oppsigelse av avtalen vil bety for mulighetene for å kunne styre kapitaloverføringene.

NOTER

¹ I en mer omfattende utredning av alternativer til den framtiden Holdenutvalget beskriver, er det nærliggende å drøfte om Norge fortsatt kan være med i OECD hvis Norges tilslutning til OECDs kapitalkoder tilbakekalles; og om Norge i så fall fortsatt bør være det.

² Sett at investeringer i et annet land enn ens eget, er nødvendige for å kunne selge i dette landet visse varer eller tjenester som ifølge WTO-avtalen skal kunne selges fritt over landegrensene. Investeringer kan f.eks. være nødvendige for å få etablert en effektiv markedsføring i vedkommende land. Restriksjoner på slike investeringer er ulovlige ifølge WTO-avtalen.

³ Her er et annet argument for at det er fordelaktig at produksjonskapital som fins i Norge, eies av nordmenn: Mange eiere av kapital er utelukkende opptatt av å tjene mest mulig. Andre vil i større eller mindre uttrekning også ta hensyn til de sosiale virkningene av bruken av den kapitalen de eier. De kan f.eks. ønske å unngå at beslutninger truffet av bedrifter der deres kapital er plassert, fører til at mennesker blir arbeidsledige uten å gis muligheter for å skaffe seg nytt arbeid. - Det virker rimelig å anta at utenlandske eiere vil være mindre opptatte enn nasjonale eiere av de sosiale virkningene av hvordan den innflytelsen som følger med eie av kapital blir brukt.

Det fins også en del argumenter for å gjøre det lett for kapitaleiere å kunne flytte kapital over landegrensene. (Mer om dette i Holdenutvalgets utredning s. 97.)