Meny: Startsiden

H 27 DET ALTERNATIVE SYSTEMET av Fritz C. Holte   KAPITTEL 3 SØKELYS PÅ FRIHANDEL OG KONKURRANSEEVNE   Innhold: INNLEDNING TRE ALTERNATIVER SOM SIKKERT IKKE VIL BLI VALGT Myndighetene forholder seg passive Selvforsyning Stor og detaljstyrt import UTNYTTE DE MULIGHETENE EN ANNEN VALUTAKURSPOLITIKK KAN GI Valutakurser og konkurranseevne

  INNLEDNING

Den internasjonale markedsliberalismen kan betraktes som et troll som har to hoder; frihandel og fri flyt av kapital.

Sett at vi hugger av det hodet som er den frie flyten av kapital. Å gjøre dette vil føre til at norske myndigheter blir kvitt frykten for kapitalflukt. (Mer om det i forrige kapittel.)

Men sett at vi nøyer oss med dette og lar trollet beholde det hodet som er frihandelen. I så fall må vi regne med muligheten av at vi i visse perioder kan få meget dårlig konkurranseevne overfor utlandet. Temaene her i kapittel 3 er (1) hvordan vi kan tenkes å håndtere den muligheten og (2) virkningene av vårt valg av håndteringsmåte.

  TRE ALTERNATIVER SOM SIKKERT IKKE VIL BLI VALGT

Myndighetene forholder seg passive

En mulighet er at myndighetene ikke gjør noe for å påvirke konkurranseevnen. Da kan vi risikere at den blir meget dårlig. Det vil i så fall føre til bl. a. følgende:

Disse underskuddene kan Norge dekke ved å bruke av oljepengene. Den dekningsmåten vil imidlertid føre til at vi blir stadig mer avhengige av inntektene fra olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen. Det fins gode grunner for å mene at det ikke bør skje.

Meget dårlig konkurranseevne overfor utlandet vil også ha disse virkningene:

For de aller fleste nordmenn vil dette antakelig være et avgjørende argument for at myndighetene ikke skal forholde seg passive overfor tendenser til dårlig konkurranseevne.

Selvforsyning

Vi kan sørge for at det langt på vei blir slik at

Dette kan oppnås ved å kreve lisens fra myndighetene for å kunne importere eller eksportere, og ved at de gir meget få lisenser.

En slik politikk ligner mye på den politikken jeg har foreslått for å unngå kapitalflukt. (Se forrige kapittel) Den vil føre til at ulempene ved dårlig konkurranseevne blir sterkt redusert. Men den vil også føre til at vi går glipp av fordelene ved internasjonal arbeidsdeling. Dette vil i så fall innebære en så kraftig reduksjon av vår levestandard at dette alternativet sikkert ikke vil komme på tale.

Stor og detaljstyrt import

Vi kan prøve å innrette oss mer eller mindre på samme måten som vi gjorde de første årene etter andre verdenskrig. Den gang var import avhengig av lisens fra myndighetene, og det ble gitt så mange lisenser at importen ble stor. Men hvor stor den ble avhang også av hvor mye vi klarte å eksportere. Ved å tilpasse antall lisenser til størrelsen på eksporten, kunne myndighetene sørge for at vi ikke fikk importoverskudd som var større enn ønskelig. Gjennom bestemmelser for hva det ble tillatt å importere, kunne myndighetene sørge for at importen ikke skapte vansker for norske bedrifter.

En slik politikk vil føre til at vi unngår de problemene dårlig konkurranseevne kan skape når vi har frihandel. Men av flere grunner vil en slik politikk sikkert ikke komme på tale. En avgjørende grunn er erfaringene fra etterkrigsårene. Systemet krevde et stort byråkrati, og etter hvert ble det stadig vanskeligere å finne et akseptabelt grunnlag for å besteme når lisens skulle gis.

  UTNYTTE DE MULIGHETENE EN ANNEN VALUTAKURSPOLITIKK KAN GI

Hittil har jeg forutsatt at vi skal føre den valutakurspolitikken som ble ført inntil mars i år, dvs. prøve å sørge for at på sikt har norske kroner en noenlunde konstant verdi målt i forhold til euro. Jeg skal nå droppe denne forutsetningen. Da åpner det seg nye muligheter. (Jfr. ramme.). I kapitlene 5 og & skal jeg gjøre rede for et alternativ som bygger på de mulighetene. Men først skal jeg i neste kapittel si litt om de ulike formene for kurspolitikk Norge har ført det siste tiåret.

  NOTE