DET ALTERNATIVE SYSTEMET av Fritz C. Holte [H 27 ] kap 5

Prisene stiger 3% raskere per år i Norge enn hos våre handelspartnere. Alle andre forhold som betyr noe for konkurranseevnen utvikler seg likt i Norge og hos våre handelspartnere.

Norske myndigheter sørger for at i løpet av hvert år blir den norske krona 3% mindre verdt, sett i forhold til et gjennomsnitt av verdiene på våre handelspartneres pengeenheter. Med andre ord, i løpet av hvert år devalueres den norske krona med 3%.

Når det gjelder konkurranseevnen, utlikner virkningen av 3% devaluering og 3% raskere prisstigning hverandre. Derfor endres ikke konkurranseevnen.

De forutsetningene som er brukt i tankeeksperimentet, er urealistiske. Men ved å ta utgangspunkt i dem, kan vi få presentert følgende viktige poeng på en enkel måte: Hvis vi fører en bestemt kurspolitikk kan vi ha raskere prisstigning enn våre handelspartnere uten åt konkurranseevnen blir dårligere.

Her er et mulig endring av den kurspolitikken som ble ført i Norge inntil mars i år:

I likhet med det som gjaldt da, er det for hvert tidspunkt fastsatt en sentralkurs. Det er, som den gang, et mål at den realiserte kursen på sikt skal holde seg i nærheten av sentralkursen. Men i motsetning til den gang endres sentralkursen gradvis. Endingene skjer etter en fast plan som er offentlig kjent. For eksempel kan det være bestemt at sentralkursen skal øke med 3% per år.

Det kan by på visse fordeler om den endringen i sentralkursen som foretas i løpet av et år, spres utover året. En mulighet er at sentralkursen reduseres med 0,24% ved slutten av hver måned.

En stadig reduksjon av sentralkursen innebærer at den norske krona blir stadig mindre verdt, målt i utenlandske penger. Med andre ord at krona blir stadig devaluert. Det bidrar isolert sett til en forbedring av vår konkurranseevne. Vi skal imidlertid anta at det i Norge føres en politikk som innebærer at våre priser på sikt stiger akkurat så mye raskere enn handelspartners at kombinasjonen av devalueringer og prisutvikling fører til følgende: Bortsett fra midlertidige avvik holder konkurranseevne seg konstant.

HVA KAN VI OPPNÅ MED Å FØRE EN SLIK VALUTAKURSPOLITIKK?

Sett at inntektsskatten reduseres. Det vil øke de inntektene folk har igjen etter skatt, noe som vil føre til mer etterspørsel etter varer og tjenester. Det blir da bruk for flere i produksjonen, og arbeidsledigheten vil følgelig avta. Dett er en positiv virkning av skatte reduksjonen. Men den vil også, via den økte etterspørselen, føre til at prisene øker raskere enn de ellers ville ha gjort. Det trekker i retning av dårligere konkurranseevne.

Sett at myndighetene innfører en miljøavgift som fører til at forurensningene blir mindre. Dette er en positiv virkning av avgiften. Men den vil også føre til økte produksjonskostnader. Det fører til at prisene blir høyere enn de ellers ville ha blitt, og det trekker i retning av dårligere konkurranseevne.

Sett at myndighetene innfører visse lovregler som forsterker oppsigelsesvernet, og andre regler som stiller økte krav til pauser i arbeidstiden for lønnstakere som har et slitsomt arbeid. Reglene vil redusere brutaliseringen av arbeidslivet, og det er en positiv virkning. Men de fører også til lavere produksjon per sysselsatt, og det trekker i retning av dårligere konkurranseevne.

Eksemplene viser at tiltak som fører til lavere arbeidsledighet, reduserer forurensningene og/eller gjør arbeidslivet mindre brutalt, kan svekke konkurranseevne. Men en slik svekkelse får vi ikke hvis myndighetene fører den valutakurspolitikken som er skissert foran. Som vist tidligere vil nemlig da prisvirkningene på konkurranseevnen utlignes ved hjelp av kurspolitikken.

DET ALTERNATIVE SYSTEMET

ET TANKEEKSPERIMENT

HVA KAN VI OPPNÅ MED Å FØRE EN SLIK VALUTAKURSPOLITIKK?