Meny: Startsiden |
H 27
DET ALTERNATIVE SYSTEMETavFritz C. Holte
|
Sett at vi har to muligheter for å oppnå noe, og at begge virker usannsynlige. I så fall er det rasjonelt å tenke slik:
La oss anta at vi ønsker å unngå de negative trekkene i
Holdenutvalgets framtid, og at vi ser to framgangsmåter som kan tenkes brukt. Den ene er å gå over til Det alternative systemet, den andre å forsøke å klare å unngå de negative trekkene uten å endre det økonomiske systemet.
Antakelig mener mange at det en overgang til Det alternative systemet vil være så kontroversiell at den ikke vil kunne gjennomføres. Men overgang til dette systemet krever verken at Norges WTO-medlemskap sies opp, eller at WTO omdannes til en organisasjon som har andre mål enn de WTO har i dag. Dette gjør at forslaget om overgangen i hvert fall er mer realistisk enn mange andre systemendringer som foreslås.
Mulighetene for å klare å unngå de negative trekkene ved Holdenutvalgets framtid uten å endre det økonomiske systemet, anser jeg for å være mikroskopiske.
Det som er pekt på foran, trekker i retning av denne konklusjonen:
De multinasjonale foretakene vil ønske å beholde den frie flyten av kapital. Av privatøkonomiske grunner vil en god del norske eiere av kapital ønske det samme. I tillegg vil noen nordmenn først og fremst av ideologiske grunner være mot restriksjoner på kapitalflyten.
Det vil følgelig være sterk motsand mot å avvikle den frie flyten av kapital. Men på den andre siden burde det være mulig å overbevise svært mange om at de ikke er tjent med den frie flyten. (Den framtiden som beskrives i HA 2000 1: Holdenutvalgets utredning er forklaringen på hvorfor dette burde være mulig.) Det vil i så fall kunne bli avgjørende.
På grunnlag av drøftingene foran trekker jeg denne konklusjonen:
Utviklingen av Internett og e-post har muliggjort at det skapes kontakt mellom folk som mener det samme, men fordi de bor på ulike steder ikke eller bare i liten grad har hatt denne muligheten. Dette øker sjansene for dem som mener at den frie flyten bør avvikles.
Den valutakurspolitikken som er skissert foran, fører som nevnt til en gradvis devaluering av den norske krona. Devalueringer har ofte har ført til mottiltak fra handelspartnere. Vil Norge møte motreaksjoner hvis vi prøver å føre den kurspolitikken som utgjør en del av Det alternative systemet?
Ikke nødvendigvis. Det er nemlig som nevnt ikke hensikten med devalueringene å forbedre Norges konkurranseevne, og på den måten velte økonomiske problemer over på handelspartnerne. Den er et ledd i en politikk som tar sikte på å opprettholde konkurranseevnen, ikke forbedre den.
Det reduserer også sannsynligheten for mottiltak at hver devaluering er så liten at den ikke vil føre til økonomiske sjokk for handelspartnerne.
I dag vil antakelig mange nordmenn mislike en politikk som fører til at norske penger blir stadig mindre verdt i forhold til utenlandske. De vil antakelig nokså ureflektert betrakte en slik utvikling som et svakhetstegn ved norsk økonomi. De vil antakelig også mene at dette svakhetstegnet vil føre både til at vår selvfølelse blir dårligere, og til at vi taper anseelse blant utlendinger. Men gjennom en kampanje som opplyser om det viktigste ved den skisserte kurspolitikken er at den reduserer vår avhengighet av andre land, burde det være mulig å endre denne negative holdningen i store deler av befolkningen.